Joda, litt sen kanskje, men det er da litt jul enda;) Jula varer helt til påske.. har jeg hørt..
Og nå begynner rakettene å høres, og vi vet vi nærmer oss et helt nytt år, med blanke ark og fargestifter tel..
Denne julen var noe annerledes for meg. De jeg vanligvis pleier å feire jul med, dro sin kost.. He, he.. neida. Men dro gjorde de. De dro Nordover, fordi de synes det var så stygt med all denne fantastiske rimen på trærne, denne vidunderlige vintersolverven, dette beundringsverdige lyset som har vært i tiden fram mot jul. De fant ut at de heller ville feire den i Nord Trøndelag, på et lite sted kalt Salsbruket. Ja, gå og sjekk i Norges kartet ditt nå, for tro det eller ei, det er faktisk et bitte- bitte lite sted i Nærøy kommune som heter Salsbruket. Så lite var det, at de var nødt til å komme fra Aftenposten for å sjekke at det stemte, noen år tilbake (tja, i alle fall et tiår siden.. pluss mer). I Aftenposten skrev de at de hadde tatt av fra Høylandet, og så kjørt over skraudalen (jepp, det heter faktisk det!;) og de følte de aldri kom noen sted. Ja, det er nettopp det Skraudalen er kjent for. Det er en forhekset fjellstrekning. Man kommer aldri fram. Slik føles det. Jeg lover. At jeg husker aftenposten skrev det, er et mirakel i seg selv, for min hukommelse, ja, den er fælt lite å skryte av! Det vet de som kjenner meg godt.
Tilbake til familien min som dro sin kost..
De ville neimen ikke være her i det nydelige vinterværet nei. De ønsket seg mildvær og storm, og pakket bilen og kjørte sin vei. Mens jeg ble igjen alene. Mutters alene. Ja, du hørte riktig. Mutters alene!! Jeg vinket med tårene i øynene, kunne ikke forstå hvorfor de ikke ville feire jul sammen med meg.
Neida. Jeg bare tuller. Delvis i alle fall. Jeg hadde mine egne planer serru. De dro Nordover, og jeg skulle denne julen feire sammen med noen jeg aldri hadde feiret sammen med før, men som jeg ønsket å feire sammen med. Og gledet meg til å feire sammen med.
(Lurer på om noen leser bloggen min i det hele tatt? Ha, ha.. Kanskje skriver jeg for tomme ører.. ;)
Uansett.. - Min jul skulle dreie seg mye om bl.a. å planlegge interrailturen til Frankrike og italia, pluss gå gjennom 25000 bilder tatt på fem måneder, for å slette de ubrukelige, hvilke jeg vet ikke er så veldig mange, for jeg har da ikke hjerte til å slette de som er skarpe, klare, og greie, serru. Neida, kunne jo hende jeg fikk bruk for de en dag.. (Kjekt å ha, kjekt å ha.. Øystein Sunde for de som ikke kjenner sangen). og hvis du lurer på hvorfor jeg skriver så mange detaljer, og så mye rundt faktaene og det som virkelig betyr noe, så er det for å prøve å gi deg en noe lengre historie, som jeg håper kan få deg til å dra noe, om ikke mye, så ørlite granne i alle fall, på smilebåndet.
Ja, så saken er den at jeg hadde mye mer enn nok å få gjort unna i løpet av ferien da skjønner du. La meg si det sånn; bøkene jeg tenkte jeg kunne lese i dø-periodene har ikke blitt rørt! Dog; en ting må innrømmes, jeg har smuglest en bok om digital fotografering som jeg kjøpte lillejulaften, men jeg var på besøk hos de jeg feiret jul med. Joda, jeg kommer til det også. Patience, friend. Patience!
Jeg har altså ikke rukket å gjøre så mye av det jeg skulle gjøre, nettopp fordi før julaften hadde jeg to smårollinger ved navn Andreas og Sander løpende rundt meg (mine to adorable nevøer! selvfølgelig de vakreste guttene i verden, så beklager til alle mødre der ute som tror at deres sønner er de vakreste..) (-Okey, det var klisjé! Ja, ja.. det får gå, det er tross alt jul;)
Når de først var dratt, var jeg dønn utslitt, og ikke i stand til å gjøre det jeg hadde planlagt for dagen. og slik fortsatte det.
Og når jeg så kom tilbake fra feiringen (jada, jada.. kommer til det in a minute, ikke mas!) har jeg lissom ikke fått det til sånn ordentlig. det er lissom bare noe i meg lissom, som ikke funker lissom. Lissom. Skjønner du, lissom?
Men feiringen var topp. Lillejulaften satte jeg meg på disse jernbanelinjene som fraktet meg til min tantes hus på Rødtvedt. Ja,d et er faktisk en plass utenfor Oslo, som også en jernbanelinje fører deg til. Hvor i Norge er det ikke disse jernbanelinjene fører deg hen? Jo, nå vet jeg det; Salsbruket!!! det er komplett umulig å komme seg på egenhånd fra Grong (dit hvor jernbanelinja er nærmest - sånn cirka to timer unna faktisk..) til Salsbruket, hvis du da ikke tar taxi da, så helt komplett umulig blir det jo ikke da.. men taxi er jo egentlig bare et alternativ for advokater og leger og sånn da, så.. For oss gjennomsnittsarbeidende (okey da.. så er ikke jeg blant de ennå.. litt treg med å komme meg ut i arbeidslivet.. er litt for glad i utdannelse og i det å lære noe nytt hele tiden.. men jeg nærmer meg, med stormskritt! ;) (hey, la du merke til den gjentagelsen der eller? Storm i Nord, og nå stormskritt.. ha, ha.. jeg er så flink altså;) du skjønner det at jeg var på workshop med Morten Krogvold (hvis du ikke vet hvem han er, MÅ du straks gå på nett (okey, etter du har elst ferdig denne bloggartikkelen, da.., og finne det ut!! Viktig å vite hvem han er om du er norsk. Men også hvis du ikke er norsk.)
Uansett, etter å ha vært på workshop med Herr Krogvold, vet jeg nå hvor viktig det er med gjentakelser, og jeg regner med at det ikke bare gjelder for bilder?!?! Både gjentakelser av farge i et bilde, og gjentakelser av form. =) Joda, Herr Krogvold, jeg har lært.. Satt jo på andre rad - du sa jo at det er mest likely to be us på første og andre rad, som får suksess i fotoverden:) (Vil du lese mer om workshopen finner du den på www.bjerkely.fhs.no. Gå til nettavisa, og let deg fram til artikkelen som heter "Unntakstilstand på Bjerkely) - Skrevet av meg. (Sånn at du vet det lissom;)
Jo, men tilbake til julefeiringen. Jeg kom meg altså til slutt til tanta mi og hennes lille familie. Her var jeg tre dager, fikk treffe ste-kusina mi for første gang, som var veldig hyggelig. Skjønner godt hvorfor hun er godt likt og har mange venner (hun fikk gaver av vennene sine, og ikke en av gavene var under 300 kroner!), for hun kunne jammen meg kommunisere. =) Veldig herlig å treffe mennesker man slipper å være redd for å slippe opp for samtaleemner med!
I kirken julaften møtte vi på Josef, Maria og Jesusbarnet. Og vi fikk høre litt om engler. Men ikke om englene til Martha Louise. Men det var kanskje like greit. Jeg personlig liker vel bedre englene i kirka. Og det morsomte fra gudstjenesten var en far som sovnet, hvor sønnen priket på søsterens skulder og påpekte dette, og så like etterpå blåste han i farens øre, uten at faren våknet. Ha, ha.. så spørsmålet om hvorfor noen kristne møter og gudstjenester skal være så dørgende kjedelige, ja, det tenker jeg en del på. Har du svar, skriv inn;)
Jeg så også en dame som snudde seg og hysjet på et lite barn. Damen var nok av den gamle skole, for der jeg kommer fra, dvs.min menighet, setter vi stor pris på liv når vi hører det. Alle barna hører Guds rike til, står det i Guds ord. Og familien som satt framfor oss var så utrolig søt. To små gutter (på alder med mine nydelige nevøer -ja her kom det en gjentakelse til.. Så du det, eller Krogvold?) og foreldrene var utrolige skjønne. Det var forresten denne yngste av disse guttene denne damen hysjet på, og selv om jeg ikke kjente pappen, ga vi hverandre et blikk som fortalte at vi syntes det var litt slemt gjort av damen.. Tross alt var det til og med julaften ;)
Men kirkemøtet ble over det og, og vi skulle hjem til våre pakker.
En annerledes oppakning av gavene, nye tradisjoner, og det er alltid spennende. Jeg storkoste meg, og har nå minner og ta vare på fra jula som var annerledes enn andre juler hittil i mitt liv. Måtte det komme mange av de!
Nå må jeg vel avslutte, for all humoren min rant visst over og ble borte for ei stund siden nå. Men med dette, ønsker jeg alle en god jul videre!
..og hvis jeg ikke skriver mer i år; Godt nyttår!!! =)
Innlegg
