Sverigetur

Mamma, Anita og jeg tok oss en Sverigetur på søndag.







Vi kjørte til Sandefjord (min første gang der! Koselig sted!), og tok ferja over, hvor vi gikk amok i godteri- hyllene, spesielt med tanke på engelsk konfekt (nam, nam), og så kjørte vi til Svinesund (slet bittelitt med å finne fram, pga. nye veier, og dårlig skilting).

Det der var en lang, tung og fy, fy setning;) Ha, ha.. Godt det bare er bloggen min og ikke avisa jeg skriver for nå;)





Svinesund

Jo, så i Svinesund gikk jakta mi ut på å finne jyttemel og glutenfrie chiabattaer og noen nye kjeks - tror du jeg fant noe da?! Neida. Ingenting av det jeg skulle ha fantes, og jeg var på tre store matbutikker. Nei, Charlottenberg i Sverige er MYE bedre!!!

Søndager i Sverige skulle nesten ikke vært lov.. Butikkene er åpne hver bidige dag (hva med Guds perfekte lov for oss mennesker at vi virkelig trenger en hviledag i uka?!?), men greit for oss nordmenn da...


Lek
Jo men poenget var at det er køer overalt. I butikker, i kiosker, til toaletter og for å ikke glemme (om det i det hele tatt kunne være mulig..) bilkøen ut av Svinesund mot Oslotunellen. Puh..









Vi sneglet avgårde kjempelenge.










Men Anita, min tobarnsmor- søster på snart 24 år, har aldri vokst opp helt;) Ha, ha.. Joda, hun har det, men hun er fortsatt leken, og det er så fantastisk! :)






Så på turen hadde hun kjøpt seg en elefantballong, som hun hadde det skrekkelig morsomt med, og som mamma og jeg måtte le masse av, ha, ha. Så på en måte gikk det veldig greit med lange bilkøer og sneglefart.




80 km/t

Samtidig gjorde jeg Anita oppmerksom på noe jeg i grunn ikke hadde tenkt noe særlig over før (jada, er kanskje litt treg til enkelte ting, ha, ha) - og det var at når det står på skiltet 80 km/t, så betyr det faktisk at man kjører 8 mil i løpet av en time, hvis man kjører 80 km/t. :) Og hvis man kjører 50 km/ t kjører man 5 mil i løpet av en time. Ha, ha. Det var litt moro å bli oppmerksom på.

Eller en mil i timen i 10 km/t.. slik som her..

Jeg er glad jeg ikke er en handlegal nordmann som drar til Sverige hver mnd, men jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg var i Sverige og så alle de handlegale, og jo følte meg som en, ennå jeg ikke handlet for så mye..


Nå har jeg i alle fall snop og middagsmat for en god stund framover=)

Mitt nye bosted

I går fikk jeg endelig nøklene til leiligheten jeg skal leie. Og flyttingen begynte..
Pakket bilen full fra Burud, og lempet første flyttelasset inn på badet:)

Med alt for stor tilhenger, eller var det alt for liten bil, kanskje?!;), så kjørte jeg og mamma avsted til Kongsberg for å hente første flyttelass derifra. Med møbler stablet så godt vi kunne, bar det så avsted:)

Og senere ble May- Lovise, kusina mi, med til Kongsberg for andre flyttelass derifra i går. Midnatt var jeg så klar til å stupe til køys, med verkende bein og alt for stramme leggmuskler.

Slengte ned rammemadrassa mi på kjøkkengulvet og sov dårlig;)

I dag blir det to tilhengerlass til fra Kongsberg til Skotselv, en med mamma og en med søstern, om hun orket etter jobb.. :)

Det skal bli så bra å bo i min koselige leilighet=) Her er noen bilder fra da det var tomt i går:

Kjøkkenet:


Badet:


Stua:


Soverommet med utgang til vinterhage:

Å være en kristen

Å være en kristen er å leve i et åpent og fortrolig forhold til den levende Jesus Kristus.
Disiplene levde i et slikt forhold til Jesus. De gikk til Han når de var redde. De gikk til Han med sine forventninger om framtiden. De gikk til Han med sine drømmer om selv å bli store og betydelige. Jesus måtte ofte sette dem på plass og vise dem til rette, men Han forkastet dem aldri. Selv da Peter hadde fornektet Jesus, ble han etterpå møtt med omsorg og tillit fra Mesteren.

Å være en kristen er å leve i en tilsvarende åpent og fortrolig forhold til den oppstandne og levende Jesus Kristus. Som kristne vet vi at Jesus kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. det gir trygghet. Han vet hva vi tenker på, vet hva som er vanskelig for oss. Han gjennomskuer oss, og kjenner våre skjulte synder. Men allikevel elsker Han oss.

Utdrag fra boken: Kristenliv i praksis, av Leif Gunnar Engedal og Axel Smith

Jeg fløy!

I slutten av april fikk jeg den glede av å prøve seilflyging og motorflyging, for første gang i mitt liv. Anledningen bød seg gjennom Bjerkely folkehøyskole, på Starmoen flyklubb.





Dette flyet ser kanskje stort ut, men det er det ikke. Jeg ble nesten sjokkert over hvor lite det var. Spenningen var på høygir hos oss alle da vi skjønte at vi skulle sitte foran i dette bittelille flyet, der vi på 4 sekunder skulle hundre meter opp i været i en vinkel på mellom 45-60 grader.


Med mitt lille digital kamera, var jeg så klar for en herlig opplevelse!


And up it goes! =)






En svært så happy og fornøyd Trine- oppe i seilflyet!

Og så var moroa over... Men et minne for livet får jeg ta med meg.

Så var det motorflyging


Og så var turen kommet for å prøve seg opp i motorfly.

Etter å ha trukket strå ble det Jan Christian som ble den heldige som fikk sitte foran, og også lov til å styre flyet en stund.


God utstikt

Her begynte jeg å ane at kroppstemperaturen begynte å stige noe voldsomt, og svetteperlene begynte å renne... Etterhvert ble jeg klar over at jeg var en millimeter fra å spy resten av flyturen.

Det var først etter at jeg kom ut av flyet, da folk begynte å bemerke at jeg var kritthvit, at jeg skjønte at jeg hadde blitt flysyk av å fly;)

Motorfly var ikke helt min greie, mens seilfly gikk helt fint. Forskjellen ligger i at motorfly har mer bevegelse i seg enn seilfly, og som sagt, karusell har jeg ikke kunnet ta etter en overdrevet dag i Tysenfryd noen år tilbake.
Resten av dagen var jeg helt ute av form, og orket ikke noe. Ha, ha.

Men minner har jeg fått, og glad jeg gjorde dette, og det var veldig spennende!

Meg og Bygdeposten

Frilanser i Bygdeposten

29. mai ble jeg fast frilanser for Bygdeposten. Her er jeg fotojournalist. Jeg får oppdrag, og spør noen ganger om å dekke saker jeg synes kan være verdt å dekke. Jobber kvelder og helger.
Noen ganger blir saken lagt ut på nett, og noen ganger blir bildeseriene jeg tar, lagt ut på nett.

For de som vil følge med er adressa: www.bygdeposten.no

Hittil har Bygdeposten vært fornøyd med meg, og de er tålmodige, for jeg har jo ennå mye å lære.

Lønna er ikke noe å skryte av, men det er ikke det aller viktigste nå uansett. Det er viktigere å få satt navnet sitt på trykk, for å kunne klatre videre slik at jeg til slutt kan nå målet mitt, som er å bli kunstfotograf, og kunne leve av det! Mer om det senere.

Å jobbe som fotojournalist har bidratt til et nytt perspektiv i livet mitt. Det har åpnet øynene mine for en "ny" verden. Å dekke ulike saker har gitt meg en smakebit av kunst og kulturlivet, og jeg har på nytt skjønt hvor spennende det er å være med på ulike saker som arrangeres, og hvor beriket livet kan bli ved å være med på noe av det. Og jeg som i tillegg får lønn for det, så blir det jo ekstra stas! =)

Min første sak var kommunemarsjen i Øvre Eiker. Dette er en marsj som ansatte i kommunen, med sine familier, kan være med på hvert år. De samles for å gå turer på forskjellige steder i Øvre Eiker. I år var det i Vestfossen. Det er to løyper, og jeg gikk den korteste, på 5 km. For meg var det LANGT! Puh! Og så i den varmen som var i de dagene. Jeg var faktisk støl et par dager etter.. (Jepp, er i skikkelig dårlig form..)

Min neste sak var åpning av sesongens glassutstilling i Hokksund. Her var også NRKs Hilde Hummelvoll, og den anerkjente skulptøren Kjersti Wekselsen Gøksøyr, som jeg fikk intervjue, fotografere og prate med, og se på all den flotte glasskunsten, som virkelig er forbløffende! Jeg vil tilbake en gang i sommer, uten å gjøre en jobb, for det er klart at når man er på jobb, får man ikke tid til å ta innover seg alle inntrykkene.






Kunst er å synliggjøre det usynlige. Kjersti Wexelsen Goksøyr ved billedkunsten ”korsfestelsen”






Og dagen etter var det rett på neste sak; min aller første fotballcup- som ikke går på TV. Det første som møtte meg var trøbbel med telelinsa mi, som gjorde meg svett (sammen med den o'store heten i været), men etter første omgang begynte ting å bli moro.

Og det ble vanvittig gøy å være på fotballkamp når seierlaget kastet treneren sin i elva, med supporter- foreldre som ropte på laget at de måtte vente på journalisten. Og de passet på at jeg fikk stå foran alt og alle for å ta bilder. Ja da ble til og med fotball gøy! =)

Ha, ha. Jeg fikk et innblikk i hva fotball kan gjøre for folk, og hva slags følelser av lagsport kan gjøre med en. (Nesten så jeg gleder meg til den dagen jeg evnt. får barn og de kan begynne å spille fotball, ha, ha!)




Og min fjerde og inntil nå siste sak jeg har hatt, var i forigårs, da Hokksund- dagene startet. Folkefest! Som jeg skrev, så har jeg fått smaken av kultur, og arrangementer, så jeg bestemte meg for å ta med søstra mi på en søster-kveld i Hokksund, skrev en kort mail til redaktøren i Bygdeposten, go spurte om de trengte å dekke det jeg skulle på, hviket de synes jeg skulle dekke, så da slo jeg tre fluer i en smekk; søsterkveld, jobb og koselig kveld i Hokksund.

Og jeg hadde det utrolig moro! Og søstern enda mer moro tror jeg, for hun hadde bare et ekstra stort glis på seg hele kvelden, ha, ha.









50 og 60- talls biler inntok Hokksund sentrum, og det er jammen meg flotte biler altså. Etter å ha vært (og fremdeles er, ja..) hekta på TV- serien "Supernatural" (ja, pga. Jensen Ackles, som spiller Dean Winchester, det får jeg vel bare innrømme..) har jeg fått litt forkjærlighet for disse gamle, amerikanske bilene med store motorer.. Så det var moro å ta bilder og se på disse "dollarglisene".

Og så gikk det slag i slag, med linedance (jepp, en stor fan av det også!), trialshow (vanvittig fett!!!) og så gratis utekonsert med lokalbandet Hillborn Desperados, der to av bandmedlemmene er kjent blant familien min. Hillborn Desperados er et band som spiller rockabilly and rock`n`roll, og lite visste jeg at jeg satte stor pris på slik musikk. Kanskje var det den gode stemningen i Hokksund som gjorde meg til fan, eller så var det kanskje rett og slett musikken.

Hillborn Desperados
www.myspace.com/hillborndesperados

Jeg skjuler jo ikke akkurat at jeg er glad i country, linedance eller am cars, så hvorfor ikke Elvis og Jerry Lee Lewis inspirert musikk også?! ;)

Bildeserien jeg tok fra fotballcupen og artikkelen jeg skrev + bildeserie fra Hokksund- dagene ligger på nett under bygdeposten.no.

Det ble en fantastisk kveld, med mye innhold, og alt i alt er jeg veldig glad for de nye mulighetene jeg får ved å være journalist og fotograf! =)

Livet har jeg begynt å leve, og det vil jeg fortsette med, og leve med mest mulig innhold.

Herren har vært god mot meg! All ære til Han!










All tekst og foto: Trine Kvalnes