Fra 1. september skal jeg jobbe fulltid som journalist i tre måneder i bygdeposten.
Da redaktøren ringte meg og spurte meg om jeg ville dette, ble jeg kjempeoverrasket, og det er jeg fortsatt. Det er en god mulighet for meg, hvor jeg kan vokse og utvikle meg som fotograf og skribent, det er godt å ha med på CV'en, og kan åpne dører for meg videre. Dette blir både skummelt, utfordrende, spennende og gøy.
Men før det skal jeg jobbe noen uker som varefremmer, sette ut varer og rydde i varene i hylle på forskjellige butikker i Buskerud. Så kanskje ses vi? ;)
mandag 21. juli 2008
Noen glimt fra sommeren 2008
Nevøene mine er mer enn gjerne behjelpelige med å vaske bilen min altså! De storkoste seg og ble søkk gjennomvåte.
Minstemann skrubbet håndtaket til førersiden nesten en time, så den skinte tilslutt;) Vann, såpe, grising og bil- det er jo alle unggutters drøm;)
17. mai hører vel også til sommeren, gjør det ikke? I allefall begynte sommeren min 10. mai, da jeg fikk sommerferie. Her er mamma i finstasen hardangerbunaden, som jeg også har ganske så makan til. Faktisk så drømte jeg i natt at jeg fikk ny hardangerskjorte, for min er ikke brukanes, men den jeg fikk i natt var utrolig fin, men den var svart.... Ehm.. logisk?! ;) Ha, ha. Får vel i grunn ikke brukt bunaden min noe særlig før jeg får tak i ny bunadskjorte, som jo koster skjorta;) ha, ha..
17. mai ble så feiret hos Anita, søstern i Skotselv, med grilling. Barnestas, middagsmat og familieprat. :) (Det rimte jo litt i grunn;)
Sander er glad i musikk, og synger gjerne en trall om Jesus i ny og ne, til tantes store begeistring=)
Rose Marie og May- Lovise, mine skjønne kusiner.
Skrattleende mor og datter..
Alle gøy å spise på bestefars fang.
Andreas kommer til å bli elektriker og snekker når han blir stor! For det trenger vi i familien vår.
Søskenbarna Trym og Frida har lyst ut en tur, de..
Mormor og de åtte ungene.. ehm. Nope. Det var tre unger go tre barnebarn, det var sånn det var.. ;) Her er mormor og Alexander. Min mamma, hans mormor altså;) Ha, ha.
Og så var det tid for å feire bursdagen til Torgeir. (Stefaren min) Store deler av familien er samlet omkring et lite spisebord på Burud.
May- Lovise og Frida fikk ikke plass rundt det lille bordet, men de sitter rett ved siden av;)
Og dagen derpå fortsatte jammen meg
bursdagsfeiringen da også:)
Jo, og så var mamma, Sander Andre, Anita og jeg og gikk kommunemarsjen. Jeg dekket begivenheten for bygdeposten også, og vi gikk fem kilometer rundt i Vestfossen. Og akkurat den dagen var sommeren her, så det var utrolig varmt.
Sander Andre skravlet litt med ordføreren på kommunemarsjen også, og fikk komme i avisa:)
Sander Andre fikk prøvesitte i brannbilen etter vi hadde gått kommunemarsjen også. Det var virkelig stas!
Kanskje Sander skal bli brannmann når han blir stor?!
Litt bading og splashing må også til. Som den gode tanta jeg er har jeg kjøpt et minibasseng til Andreas som han kunne få leke og boltre seg i. Noe han storkoste seg med å gjøre.
Her kommer Sander Andre opp den siste bakken, etter å ha syklet de fire- fem km det er hjemmefra hos han til mormor på Burud. Stoltheten var å ta og føle på, hos han selv og mormor, mamma, pappa, bror og tante:)
Og Thoams må jo også få ros, som har syklet i varmen med Andreas på ryggen. Andreas koste seg så mye at han faktisk sovnet likesågodt han;)
ha, ha.. Så skjønn! Kink i nakken?! ;)
Og så reiste de alle sammen på ferie til Salsbruket, i Nord Trøndelag, noen for en uke, andre tre uker og noen fire uker... Mens jeg ble igjen hjemme... Får vel ta det igjen neste sommer, kanskje..
God sommer! =)
Minstemann skrubbet håndtaket til førersiden nesten en time, så den skinte tilslutt;) Vann, såpe, grising og bil- det er jo alle unggutters drøm;)
17. mai hører vel også til sommeren, gjør det ikke? I allefall begynte sommeren min 10. mai, da jeg fikk sommerferie. Her er mamma i finstasen hardangerbunaden, som jeg også har ganske så makan til. Faktisk så drømte jeg i natt at jeg fikk ny hardangerskjorte, for min er ikke brukanes, men den jeg fikk i natt var utrolig fin, men den var svart.... Ehm.. logisk?! ;) Ha, ha. Får vel i grunn ikke brukt bunaden min noe særlig før jeg får tak i ny bunadskjorte, som jo koster skjorta;) ha, ha..
17. mai ble så feiret hos Anita, søstern i Skotselv, med grilling. Barnestas, middagsmat og familieprat. :) (Det rimte jo litt i grunn;)
Sander er glad i musikk, og synger gjerne en trall om Jesus i ny og ne, til tantes store begeistring=)
Rose Marie og May- Lovise, mine skjønne kusiner.
Skrattleende mor og datter..
Alle gøy å spise på bestefars fang.
Andreas kommer til å bli elektriker og snekker når han blir stor! For det trenger vi i familien vår.
Søskenbarna Trym og Frida har lyst ut en tur, de..
Mormor og de åtte ungene.. ehm. Nope. Det var tre unger go tre barnebarn, det var sånn det var.. ;) Her er mormor og Alexander. Min mamma, hans mormor altså;) Ha, ha.
Og så var det tid for å feire bursdagen til Torgeir. (Stefaren min) Store deler av familien er samlet omkring et lite spisebord på Burud.
May- Lovise og Frida fikk ikke plass rundt det lille bordet, men de sitter rett ved siden av;)
Og dagen derpå fortsatte jammen meg
bursdagsfeiringen da også:)
Jo, og så var mamma, Sander Andre, Anita og jeg og gikk kommunemarsjen. Jeg dekket begivenheten for bygdeposten også, og vi gikk fem kilometer rundt i Vestfossen. Og akkurat den dagen var sommeren her, så det var utrolig varmt.
Sander Andre skravlet litt med ordføreren på kommunemarsjen også, og fikk komme i avisa:)
Sander Andre fikk prøvesitte i brannbilen etter vi hadde gått kommunemarsjen også. Det var virkelig stas!
Kanskje Sander skal bli brannmann når han blir stor?!
Litt bading og splashing må også til. Som den gode tanta jeg er har jeg kjøpt et minibasseng til Andreas som han kunne få leke og boltre seg i. Noe han storkoste seg med å gjøre.
Her kommer Sander Andre opp den siste bakken, etter å ha syklet de fire- fem km det er hjemmefra hos han til mormor på Burud. Stoltheten var å ta og føle på, hos han selv og mormor, mamma, pappa, bror og tante:)
Og Thoams må jo også få ros, som har syklet i varmen med Andreas på ryggen. Andreas koste seg så mye at han faktisk sovnet likesågodt han;)
ha, ha.. Så skjønn! Kink i nakken?! ;)
Og så reiste de alle sammen på ferie til Salsbruket, i Nord Trøndelag, noen for en uke, andre tre uker og noen fire uker... Mens jeg ble igjen hjemme... Får vel ta det igjen neste sommer, kanskje..
God sommer! =)
tirsdag 15. juli 2008
En oppdatering
Tida flyr avgårde, og jeg har nå fått kommet meg i orden i leiligheten, så best jeg kan i alle fall, med tanke på lite oppbevaringsplasser, og jeg har fått en veldig koselig vinterhage jeg trives godt i.
Jeg er kattepasser, posthenter og blomsterpasser for mamma i sommer, og katta er helt syyyk på klapp og kos. Den blir ALDRI (og da mener jeg aldri!) lei av kosing, og når hun koser seg med å bli kjælt med, sikler hun... Tulla heter katta, og er jo så skjønn, men utrolig sær. Synes veldig synd på henne, for matmor og matfar reiser fra henne en måned, og da er det bare jeg som dukker opp for å kose med henne litt innimellom..
I morgen skal jeg ha en liten innflyttingsgreie med noen få venner. Det blir jo koselig. Noen har meldt avbud, fordi de ikke kan, men på oss andre blir det i alle fall taco. Så morgendagen må jeg bruke til å rydde litt ekstra;) Se om jeg ikke kan få tid til å bake en kake, også;)
Har fått kjøpt blomster til vinterhagen, og i dag har jeg plantet de. Det ble jo riktig så koselig. Bare jeg klarer å ha såpass grønne fingre at jeg ikke dreper de den første uka da.. Har jo ikke peiling på slike ting.
I går tok jeg min første tur rundt Bingen. På moped, med kamera rundt halsen, og stoppet hver femte meter, ha, ha. Aldri hadde jeg kunnet forestille meg Bingen så lite. (Kanskje derfor det heter Bingen?!;) Jeg hadde forestilt meg et svære boliglag oppover der, og mange mil oppover og oppover og oppover.. Så jeg ble svært forundret da jeg skjønte at jeg allerede hadde kjørt forbi Bingen mens jeg ventet på at Bingen skulle begynne... Ja, det var virkelig en merkelig opplevelse. Bingen var stedet noen i klassen min på grunnskolen bodde i, og ei jente jeg gikk i barnekoret med. Og jeg ble med denne jenta på korsamling i Bingen en gang, og da syntes jeg det var så stort der, men i dag kan jeg altså avkrefte det. :)
Har tatt meg en sykkeltur mot Åmot i dag, og det er så nydelig natur overalt her i Skotselv. Det er veldig koselig. Bare synd jeg ikke klarer å feste det til kamerabrikka.
Før jeg våknet faktisk i morges tenkte jeg nok en tanke som ga meg et stikk av meningsløshet, som satte tankene i spinn før jeg omtrent våknet. Jeg spurte meg selv; blir jeg noen gang kvitt denne følelsen av meningsløshet? Jeg vet jo at meningen med livet mitt er at Gud har en mening med livet mitt! Så hvorfor kjenner jeg fortsatt på dette innimellom?
Jeg kom til den konklusjonen at det må ha med min nye jobb å gjøre. Jeg skal begynne å jobbe som varefremmer i Buskerud, og det betyr å reise rundt i forskjellige butikker, sette ut varer og rydde i hyllene til de leverandørene jeg kjører for. Veldig ålright jobb i så måte, og grei lønn. Men det var jo opprinnelig fotograf jeg ville bli og holde på med nå. Men det brakte meg ingen penger.
Men jeg tror at siden det å være fotograf er noe jeg drømmer om å leve av,
(i og med at vi like vel må ha en jobb for å leve, så kan det likesågodt være en jobb jeg liker og trives med og drømmer om å gjøre, mener jeg..)
så tror jeg at jobben som varefremmer blir veldig meningsløs for meg. Spesielt fordi jeg nettopp har lest en bok om barmhjertighet og at vi er kalt til å være Jesu hender, føtter, munn, øyne og ører. Og der står jeg og laster inn varer i ei hylle. Ja, veldig meningsfullt, mener jeg. Jo, klart det gir mening for noen, men ikke for meg. Handler nok om Guds vilje, tror jeg. Penger må jeg ha, for å klare utgiftene, så jeg må jobbe som varefremmer til noe annet dukker opp.
Men jeg har brukt morgenen i dag til å tenke over hvor jeg vil hen, hva jeg vil gjøre, og satt opp en slags femårs plan, som jeg håper kan gå i oppfyllelse. Så på den måten er jeg glad for dette stikket av meningsløshet, for den får meg til å fokusere, tenke og planlegge. Og det er bra. den holder meg på sporet:)
God sommer!
Jeg er kattepasser, posthenter og blomsterpasser for mamma i sommer, og katta er helt syyyk på klapp og kos. Den blir ALDRI (og da mener jeg aldri!) lei av kosing, og når hun koser seg med å bli kjælt med, sikler hun... Tulla heter katta, og er jo så skjønn, men utrolig sær. Synes veldig synd på henne, for matmor og matfar reiser fra henne en måned, og da er det bare jeg som dukker opp for å kose med henne litt innimellom..
I morgen skal jeg ha en liten innflyttingsgreie med noen få venner. Det blir jo koselig. Noen har meldt avbud, fordi de ikke kan, men på oss andre blir det i alle fall taco. Så morgendagen må jeg bruke til å rydde litt ekstra;) Se om jeg ikke kan få tid til å bake en kake, også;)
Har fått kjøpt blomster til vinterhagen, og i dag har jeg plantet de. Det ble jo riktig så koselig. Bare jeg klarer å ha såpass grønne fingre at jeg ikke dreper de den første uka da.. Har jo ikke peiling på slike ting.
I går tok jeg min første tur rundt Bingen. På moped, med kamera rundt halsen, og stoppet hver femte meter, ha, ha. Aldri hadde jeg kunnet forestille meg Bingen så lite. (Kanskje derfor det heter Bingen?!;) Jeg hadde forestilt meg et svære boliglag oppover der, og mange mil oppover og oppover og oppover.. Så jeg ble svært forundret da jeg skjønte at jeg allerede hadde kjørt forbi Bingen mens jeg ventet på at Bingen skulle begynne... Ja, det var virkelig en merkelig opplevelse. Bingen var stedet noen i klassen min på grunnskolen bodde i, og ei jente jeg gikk i barnekoret med. Og jeg ble med denne jenta på korsamling i Bingen en gang, og da syntes jeg det var så stort der, men i dag kan jeg altså avkrefte det. :)
Har tatt meg en sykkeltur mot Åmot i dag, og det er så nydelig natur overalt her i Skotselv. Det er veldig koselig. Bare synd jeg ikke klarer å feste det til kamerabrikka.
Før jeg våknet faktisk i morges tenkte jeg nok en tanke som ga meg et stikk av meningsløshet, som satte tankene i spinn før jeg omtrent våknet. Jeg spurte meg selv; blir jeg noen gang kvitt denne følelsen av meningsløshet? Jeg vet jo at meningen med livet mitt er at Gud har en mening med livet mitt! Så hvorfor kjenner jeg fortsatt på dette innimellom?
Jeg kom til den konklusjonen at det må ha med min nye jobb å gjøre. Jeg skal begynne å jobbe som varefremmer i Buskerud, og det betyr å reise rundt i forskjellige butikker, sette ut varer og rydde i hyllene til de leverandørene jeg kjører for. Veldig ålright jobb i så måte, og grei lønn. Men det var jo opprinnelig fotograf jeg ville bli og holde på med nå. Men det brakte meg ingen penger.
Men jeg tror at siden det å være fotograf er noe jeg drømmer om å leve av,
(i og med at vi like vel må ha en jobb for å leve, så kan det likesågodt være en jobb jeg liker og trives med og drømmer om å gjøre, mener jeg..)
så tror jeg at jobben som varefremmer blir veldig meningsløs for meg. Spesielt fordi jeg nettopp har lest en bok om barmhjertighet og at vi er kalt til å være Jesu hender, føtter, munn, øyne og ører. Og der står jeg og laster inn varer i ei hylle. Ja, veldig meningsfullt, mener jeg. Jo, klart det gir mening for noen, men ikke for meg. Handler nok om Guds vilje, tror jeg. Penger må jeg ha, for å klare utgiftene, så jeg må jobbe som varefremmer til noe annet dukker opp.
Men jeg har brukt morgenen i dag til å tenke over hvor jeg vil hen, hva jeg vil gjøre, og satt opp en slags femårs plan, som jeg håper kan gå i oppfyllelse. Så på den måten er jeg glad for dette stikket av meningsløshet, for den får meg til å fokusere, tenke og planlegge. Og det er bra. den holder meg på sporet:)
God sommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)