Naglepuff

Nye blogger

2008-08-18T16:48:00.002+02:00

Hei og hopp.

Istedet for å samle alt på en og samme blogg, har jeg nå opprettet to blogger. Den ene bloggen omhandler meg og mitt liv og adressen hit er:

http://levendeliv.blogspot.com

Og min andre blogg, er for spesielt interesserte:

http://langsveien.blogspot.com

Alle er hjertelige velkomne til å ta turen innom på mine nye blogger, og håper det kan være av interesse.

Denne bloggen blir ikke oppdatert mer, men blir stående.

Mvh, TK

Guds Ord

2008-08-15T11:43:00.020+02:00

Jer 23,29 Er ikke Mitt Ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?

Ef 6,17 Og Åndens sverd, som er Guds Ord

Hebr 4,12 Guds Ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, ledemot og marg og dømmer hjertets tanker og råd.

"Men jo mere jeg overveide dette, desto mere ble jeg overbevist om at i mitt virke var ikke Guds Ord en ild, en hammer og et sverd. Det hverken brente, knuste eller gjennomtrengte. Det var ikke noen resultater." - Oswald J. Smith (fra boken: Vekkelsen vi behøver)

**********************************************************

Disse ordene fra Oswald J. Smith er ord Norge trenger å si seg enige i. For i gjennomsnittet finnes der lite til ingen Guds Ord på talerstolene i dag som brenner, knuser eller gjennomtrenger. Istedet får vi "påminnelser" som ikke skaper resultater, og vi får brødsmuler som ikke metter. Vi blir forsikret om at alt står bra til, at Gud elsker oss, og at vi ikke har noe å bekymre oss for, etc.

Ja, Gud elsker oss. Og vi skal ikke bekymre oss for morgendagen, men legge alt i Herrens hender. Men vekkelsens tider, er de forbi? Sover vi? Står alt bra til?

*********************************************************

Åp 3, 17-19 Fordi du sier. "Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe," og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se. Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!

*********************************************************

Vi i Norge er rike, vi har overflod og har ikke behov for noe. I gjennomsnittet både i fysisk og åndelig forstand. Vi ser ikke at vi er elendige, ynkelige blinde, fattige, og nakne. Vi har ikke behov for omvendelse, for vi mener vi er omvendte. Vi har ikke behov for tilgivelse, fordi vi mener vi er tilgitte. Vi har ikke behov for klær, fordi vi mener vi er påkledte.

Herren sier: Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter jeg.

Blir du refset og tuktet? Eller opplever du bare fryd og gammen fra Herren?

Guds Ord degger oss i søvn fra talerstolene i dag. Er det da Guds Ord som blir forkynt, eller forkynnerenes uendelige mange historier og eksempler fra eget liv, og for å sette det på spissen: masse vissvass som egentlig ikke er Guds Ord?

Blir forkynnelsen i dag dekket av unnskyldninger som ikke ser ut som unnskyldninger? Slik som at fokuset i menighetens forkynnelse er å vinne ikke- kristne, og derfor må det forkynnes om etikk og dagligdagse utfordringer? Og der da prekenen ikke tar utgangspunktet i Guds Ord, men hiver noen bibelvers på for at det skal ligne en forkynnelse fra Guds Ord?

Noen mener nok at jeg er litt hard nå, men er jeg egentlig det?

Guds Ord skal brenne, knuse og gjennomtrenge. Kan ikke huske sist det skjedde i et møte jeg var i. Da må jeg i alle fall få lov å si at de møtene som har tatt Guds ord slikt på alvor er indremisjonen. Den vestlandske indremisjon står i spissen for slik forkynnelse, og det vil jeg rose de av.

Guds ord skal brenne, knuse og gjennomtrenge. Å, som jeg lengter etter en slik forkynnelse!

Herre, kom med Din vekkelse i mitt hjerte. I våre hjerter. Vekk oss opp, refs oss, tukt oss, og la Ditt Ord få brenne, knuse og gjennomtrenge våre hjerter. I Jesu navn, amen.

Noen glimt fra kjøkken og bad

2008-08-15T11:22:00.006+02:00

Et lite innblikk i kjøkkenet. Mens jeg var på jobb en dag, skrev Solvor noen kristne sitater til meg, og hang de opp på hyller og TV- benk, og de kledde det. :)

Da har jeg endelig fått et toalett på badet mitt. Litt rart, i og med at jeg har bodd uten toalett på badet (snurredass i gangen), så jeg må venne meg til det, ha, ha.

Små detaljer er viktige i den franske landstilen, og denne rullingen av håndkler var det min tante (Ingeborg) som tipset meg om, og det skal det blir mer gjennmført av etterhvert nå.

Alt er ikke helt som det skal ennå, men det er ikke langt unna. :)

Et lite bildekalas fra kontor/bibliotek/soverom

2008-08-15T11:13:00.004+02:00

Her ser du en flott gammel vedovn, som jeg håper jeg får glede av å benytte meg av i senhøst og vinter.

Noen ord fra Luther

2008-08-13T11:14:00.027+02:00

Når Luther skal utlegge de ti bud, legger han ikke vekt på at vi skal omvende vår neste og gjøre ham eller henne til en kristen. Vi skal derimot sørge for vår nestes liv og helse, eiendom og arbeidsmuligheter. Vis kal ta vare på vår nestes gode navn og rykte og gjøre vårt for at han/ henne kan leve et fredelig liv. (...) Gode gjerninger er ikke nødvendige for frelsens skyld. Men de er nødvendige for vår nestes skyld.

Gud har innrettet verden slik at Han bruker vårt liv for å skape vår nestes liv. Det liv Han vil skjenke vår neste, lar Han gå gjennom oss. Når vi ikke lar våre gode gjerninger strømme ut til vår nestes ve og vel, unndrar vi derfor vår neste det liv Gud har lovet ham/ henne.

Det er altså de hverdagslige gjerningene Gud etter Luthers mening vil ha oss til å gjøre, og det er disse gjerningene eller disse oppgavene han betegner som et kall. Et kall er altså ikke en spesielt religiøs opplevelse som enkelte mennesker får, og som trekker dem ut av det daglige liv og skiller dem ut fra andre gjennom et spesielt yrke eller en spesiell livsvei. Et kall er tvert imot noe som alle har og som trekker dem inn i livet. Alle er i en situasjon der de spiller en rolle for andre, og denne rollen, det er kaller deres.

Det betyr at bonden har et kall, bakeren har et kall, at smeden, kjøpmannen, tjenestepiken og skomakeren har et kall. Ikke minst er det et kall å være mor og far. I alle disse rollene har mennesket en oppgave å gjøre som kan bety noe for andre mennesker.

Det er altså det hverdagslige livet ute i verden i tjeneste for vår neste som etter Luthers mening er det hellige livet, og han blir aldri trett av å prise det alminnelige livets hellighet.

(Fra boken: Tegn og Fortolkning)

************************************************

Det er herlig når en må lese en bok, fordi den står på pensumlista, og den viser seg å være knallbra, og lærerik, og gøy å lese! :)

Dette er en slik bok. Tegn og Fortolkning har gitt meg en god del og jeg er bare kommet litt over 1/4 del av boka. Nå kan det jo hende at del 1, som jeg straks er ferdig med, var den delen av boken som var interessant, men vi får håpe at del 2 også blir like bra. :)

Jeg liker Luther bare mer og mer :)

Å bare være til for andre

2008-08-12T22:04:00.025+02:00

****************************************************************

Erfaringen av at her er hele menneskets eksistens snudd opp ned, på den måten at Jesus bare "er til for andre". Det å erfare dette "å bare være til for andre"- hos Jesus er å erfare det transcendente (...). Vårt forhold til Gud er et nytt liv i "å være til for andre", er å ha del i Jesu virkelighet.
- Dietrich Boenhoeffer (1906-45)

Synden kommer ikke minst til uttrykk ved at jeg unndrar min neste det liv som han eller hun skulle hatt.
- Martin Luther. (1483-1546)

Du skal ta vare på det av din nestes liv som du har i din hånd.
- K.E. Løgstrup (1905-1981)

Budet "du skal elske din neste som deg selv"- kan omformuleres slik: "fra den kjærlighet som du selv gjør krav på, kjenner du den kjærlighet som du skylder det annet menneske.
- Løgstrup

Å bare være til for andre.

For en fantastisk tanke, og et fantastisk liv, om en skulle klare halvparten av dette.
Jeg leter etter ord for å forklare hva jeg tenker, men disse kirkefedrene har allerede sagt det så godt at jeg ikke kan toppe det, så jeg lar det stå:

Å bare være til for andre.

Bursdagsfeiring

2008-08-11T12:39:00.024+02:00

Alt som kunne gå galt... ;)

Så var det klart for bursdagsfeiring hos meg. Med tungpustethet og smerter i brystet pga. stress begynte jeg med å prøve å lage min første glutenfrie ostekake.

Geleen sto og ble avkjølt idet jeg med hjerte i halsen forsto at jeg hadde kjøpt for lite kremost til fyllet, og det var søndag, og ingen åpne butikker... Og langt til nærmeste bensinstasjon som kunne ha noe slikt. Og geleen skulle jo ikke stivne... Fort satte jeg den i varmt vannbad, løp til bilen og kjørte til Hokksund. Men den ene etter den andre kiosken og bensinstasjonen hadde verken kremost eller noe som kunne ligne på kremost. Svetten begynte å stige opp i meg, og jeg ringte rundt til familien for å høre om noen hadde noe ligggende. Ingen flaks.
Tenkte jeg kunne prøve en siste bensinstasjon før jeg ga opp, og heldigvis fantes det filadelfia ost der, som jo er grei, selv om det ikke var den jeg skulle ha.

Og så kjørte jeg tilfreds hjem, i håp om at geleen ikke hadde stivnet, for nå var det nesten gått en time. Jeg kjørte vestsiden oppover til Skotselv, for det hadde ikke stått noe skilt om stengt bro i Skotselva (de driver vedlikehold), men da jeg begynte å kjøre ned Knivedalen, så står det jammen meg skilt der om at broa er stengt for alle kjøretøyer. Hvorfor i alle dager kan de ikke sette opp et slikt skilt i Hokksund???? Jeg ble enda mer svett, og lurte på hva annet som skulle gå galt og ikke min vei denne dagen.. ha, ha.

Så jeg måtte kjøre til Åmot og rundt gamleveien til Skotselv, som tar ca 15- 20 min ekstra tid, men heldigvis hadde geleen ikke stivnet, og jeg fikk hevet sammen ostekaken akkurat i tide.

Og så var det tid for å lage kanelboller og svissrull. Kanelbollene gikk som smurt, men det var da jeg mistet hjernen min. Ha, ha. Den må jeg ha lagt igjen i en eller annen bolle, for når jeg skulle lage svissrullen, skal man piske egg og sukker stive, og så forsiktig røre inn melet. Jeg glemte fullstendig og piske egg og sukker, og helte likesågodt alt melet oppi med engang jeg.
Plutselig ble jeg stående og kikke ned i bollen og innse at jeg hadde gjort den store tabben. For jeg hadde ikke mer egg, så jeg kunne ikke begynne på nytt, ha, ha.
Etter en prat med mamma på telefon, som mente jeg burde prøve likevel, prøvde jeg å få ut det meste av melet, for så å piske egg og sukker, med en del mel i. Nå, tenkte jeg, kan vel ikke noe mer gå galt?!

Svissrullen ble bra, og veldig god, syntes gjestene, meg selv inkludert. Kanelbollene ble supergode (måtte ta meg en til "middag"), og ostekaka ble veldig god, med unntak av den glutenfrie kjeksbunnen som bare ble smuler, men likevel god;)

Men før gjestene ankom, måtte det skje mer galt, selvfølgelig, ha, ha. Jeg hadde bakt og ryddet, moppet gulv og vasket opp, og nå var det tid for dusj, før gjestene skulle komme. Da jeg går ut av dusjen, oppdager jeg at det er 2 cam høyde av oversvømmelse på badet mitt, enda jeg hadde ti håndkler liggende foran sluket på badet. Det har bare blitt mer og mer tett de siste to ukene, men at det skulle bli så vanvittig, ante jeg ikke. Fryseren og klesskapet sto i vann, og jeg ble enda en gang svett fra topp til tå, ha, ha. Tørket opp med ørten håndkler,og hev de så i dusjen, og klappet igjen døra og så ankom gjestene, tre og en, fire, tre, en og en;)

Mamma kom med glutenfri Verdens Beste (første gang vi har laget en slik en), og søstern tok med seg en ikke- glutenfri sjokoladekake, og med fem kaker og potetgull, koste vi oss masse, og bursdagsfeiringen ble vellykket til slutt:)

Jeg hadde fått alt i orden, gjort alt jeg skulle, bakt de kakene jeg hadde tenkt, og kunne noe stolt vise fram leiligheten min, som jeg synes er blitt riktig så koselig.

Jeg fikk en fantastisk kjole av søstern med familie, penger av mamma og Torgeir, et flott fuglebur i slitt stil til kubbelys, av May- Lovise med familie, dusjsåpe og gode sokker av tante Bjørg, og en fin Eføy (plante) av tante Ingeborg.

Så var dette årets feiring over, og jeg kan med glede se framover mot tre uker med "det gode liv", som betyr det rolige liv;) - og neste års bursdag! ;)

Depositum

2008-08-10T13:09:00.002+02:00

Vi flytter inn i nye leiligheter. Og på ny må depositum betales. Rett og rimelig det. Huseiere trenger garantier for at de skal slippe å bli sittende med skjegget i postkasse etter at leietaker har flyttet ut og kanskje rasert leiligheten.

Men det er en ting jeg vil ta opp: depositumsopprettelsen. Vi leietakere forstår at huseiere vil ha depositum. Men det er huseiere som vil ha det. Ikke vi. Og selv om det er leietakerens konto, og vi får rentene av depositumsbeløpet, er det ikke fordi vi ønsker oss kontoen, men fordi våre huseiere krever det.

I dag koster det 550 kroner å opprette en depositumskonto i Sparebanken Øst. Hvis vi åpner en annen sparekonto, koster det ingenting. Men en depositumkonto koster flesk. Mange kilo med flesk.

Men det er greit det også. Det som ikke er greit er at bankene ikke har en fast bestemmelse på HVEM som skal betale opprettelsen av kontoen. Det står i papirene at det egentlig er huseiere som skal betale den, men min erfaring blir da at jeg må betale den.

Jeg tok dette opp med min huseier. Min huseier eier flere leiligheter, kjører forskjellige fancy biler, og kan dermed ikke gå under begrepet fattig eller blakk. Hans svar var at hvis hans leietakere ikke betalte opprettelsen, var han nødt til å legge det på husleia, som allerede er ganske høy, og det syntes han bare ble ekstra arbeid og styr. Vi som leier er som oftest de med dårligst råd. Eller så kunne vi jo ha kjøpt oss et hus!

Noen huseiere er villig til å betale halvparten, og det kunne jeg ha gått med på. Men at jeg som leietaker skal betale hele opprettelsesgebyret for depositumskontoen, som jeg ikke ønsker å ha, synes jeg er urimelig. Banken bør utarbeide en bestemmelse på at det er huseiere som skal betale opprettelsen av kontoen, da det er de som ønsker kontoen.

Denne vage, ubestemmelige notisen om depositumskontoen i bankens forskrifter fører til at mange leietakere kommer på kant med huseiere, og skaper en dårlig stemning, som kunne vært unngått med klare bestemmelser. Hvis banken og huseiere skulle være så uenig med meg at de ønsker å bestemme at det er leietaker som skal betale for kontoen, så må det i alle fall bli et krav, en bestemmelse i depositumsforskriftene, som en ikke kan rokke på. Det å ha vage bestemmelser er å by opp til bråk mellom huseiere og leietakere, som fint kan unngåes.

Til menn som ikke tar et hint

2008-08-10T13:07:00.004+02:00

La oss være i fred!

Dagen har vært god så langt, og jeg sitter og studerer ved mitt skrivebord ved det flotte gamle vinduet, med utsikt til hage og vei. Jeg har flyttet inn her for en måned siden nå snart, og stortrives i den gamle leiligheten som er nyoppusset.

Men brått mister jeg studielysten, og et ubehag stiger opp i meg. For utenfor ser jeg bilen som nå begynner å bli veldig kjent for meg. Inni bilen sitter mannen på rundt femti år. Og som alltid, nistirrer han inn i leiligheten min denne gangen også, mens han sakte, veldig sakte kjører forbi.

Flere ganger daglig skjer dette. Jeg elsker lys, elsker de store flotte vinduene på alle kanter i huset mitt, men nå må jeg dekke de til. I alle de leilighetene jeg hittil har bodd i, har jeg aldri hatt vinduer på alle husets fire vegger. Og når jeg nå først får det, som jeg har lengtet etter så mange år, så må jeg dekke de til, for å slippe ubehaget av en ekkel gris i gata mi som absolutt skal nistirre inn i leiligheten etter et glimt av meg, en enslig 28 år gammel kvinne.

Jeg blir irritert, sint og oppbrakt, samtidig som jeg også blir lei meg, og trist over at det finnes slike gamle, ekle menn på jorda. Kan de ikke la oss være i fred? spør jeg. Og jeg er ikke den eneste som opplever disse ekle mannfolka jeg kaller griser. Venninna mi opplevde at de kom inn i leiligheten hennes, for døra sto oppe. Nå må hun låse døra, men likevel plages hun av at han ringer og sender sms. Enda han har kone.

Det er noe som heter grenser. Og våre grenser blir tråkket over. De kommer ubedt og uinvitert inn i våre liv, og oppfører seg som om de har den fulle rett. Mannen i bilen som nistirrer inn til meg når han kjører forbi i gata, i 5 km/t, opptil ti- tolv ganger i døgnet, har invadert privatlivets fred, mitt privatliv. Jeg blir nødt til å dekke til vinduene mine, være sikker på at ytterdør og vinduer er forsvarlig låst og lukket. Er det rett, spør jeg. Er det rett at jeg skal være nødt til å minske gleden ved masse lys og nydelige vinduer – ved at jeg blir nødt til å dekke de for? Har de rett til å invadere privatlivet vårt på denne måten, og hva kan man gjøre for å få de til å stoppe?

Til menn som invaderer andres privatliv og tråkker over grenser der de ikke er blitt invitert inn; la oss være i fred!

Tanker omkring bursdager og livet generelt

2008-08-08T21:18:00.009+02:00

Noe spesielt

Har tenkt litt på bursdager i de siste dagene.
Bursdager er egentlig noe spesielt, men rundt meg nå feires det mindre og mindre, både i betydningen at folk ikke ønsker å feire den, så de feirer den bare med runde tall, eller de ikke gjør noe stort ut av det. Jeg ønsker noe mer.

Jeg hadde bursdag 1. Aug, og derfor naturlig at jeg har tenkt litt på det. Men disse tankene ble mer åpenlyste pga. en kommentar på bloggen min.

En dag i året som bare er sin

Jeg tenkte på at hver person har bare en dag i året som er sin, som er den dagen en bør bli satt ekstra pris på, bli vist litt ekstra oppmerksomhet. Og det er dagen en ble født til dette livet. Og dette livet, slik vi lever det før døden, skal vi bare gjøre en gang. Og jeg som har bursdag i sommerferien, har aldri hatt den gleden av bursdagsselskaper i barndommen, og som oftest har ingen mulighet eller anledning til å komme i bursdagen min.

Så i år fant jeg ut at selv om jeg ikke har familien rundt meg (de var på ferie), og ikke har venner her jeg bor, så skal jeg ikke la det hindre meg i å gjøre noe spesielt for meg selv på dagen min, eller i alle fall feire meg selv en gang i året. Det tror jeg er viktig.

Gaver

Julaften bringer gaver, men ikke bare til meg. Bursdagen skal bringe gaver til meg. Kun meg. (Om jeg ikke deler bursdagen med andre, som jeg faktisk gjør; søstra mi har jo på samme dag, og så broren min to dager senere, ha, ha.. Men nå bor jo de sånn ca 70-80 mil unna meg da, så på den måten deler jeg ikke dagen med søstern likevel..)

Gaver er oppskrytt, er holdningen i dag. Men skal det egentlig være sånn? Er det bare jeg som synes det er utrolig stas å få gaver? Det virker som om samfunnet i dag maner fram en likegyldig holdning, en nesten ydmyk holdning som sier at vi ikke skal bry oss om gaver, at vi ikke skal ville ønske oss gaver, at gaver er oppskrytt. Men jeg tror at innerst i hver eneste sjel er det en stor glede ved å få. Jo, Bibelen sier jo at det er større glede i å gi enn å få, og det er nok sant det, men skal jeg være ærlig er jeg ikke helt der ennå. Jeg synes nok det er en større glede å få gaver jeg;) Men kanskje har det noe med at jeg tror kjærlighetsspråket mitt også ligger i dette området..

Poenget mitt er at jeg tror denne "ydmyke" holdningen av at gaver ikke er noe vi egentlig ønsker oss, ikke stemmer overens med virkeligheten. Vi trenger, ja, vi trenger, en eneste dag i året som bare er vår. Alle sammen trenger det. En dag vi blir lagt merke til, får ekstra oppmerksomhet, blir satt litt ekstra pris på, får gaver, og hilsener. Og jeg tror at kaker oppå det hele er en god bonus.

Kake- og familiefeiring

Derfor har jeg også bestemt at jeg skal feire bursdagen min (ti dager senere) med kaker og familie, i overimorgen. Jeg gleder meg vilt til kakene. Jeg skal for første gang smake glutenfri ostekake (som jeg skal lage) og glutenfri Verdens Beste (som mamma er så snill at hun skal lage)
I tillegg blir det kanskje kanelboller (for det har jeg hatt lyst på lenge nå) og svissrull, med Besta's oppskrift; smørkrem og ripsgele. Nam;) Ja, jeg gleder meg masse til kakespising. Men jeg gleder meg også til å samle familien. Lenge siden vi har vært samlet nå, i alle fall på en samling jeg har vært på.

Min bursdagsfering forøvrig

Ja, som jeg var litt inne på over her, så synes jeg det blir mer og mer viktig å feire livet, og seg selv en gang i året. Gjøre noe annerledes, noe spesielt, unikt, minneverdig og opplevelsesrikt. Husker godt den første bursdagen jeg begynte å tenke disse tankene. Da tok jeg med jentegjengen i Kongsberg, opp til Knutehytta, og her feiret vi bursdagen min med å male og skrive dikt, ved et vakkert tjern og nydelig natur.

De som kjenner meg vet at jeg har en hukommelse som en gullfisk (og vet ikke årsaken til det), og for at jeg, et år senere, skal huske hva jeg gjorde på bursdagen min, må det være noe unikt og spesielt. Jeg husker altså godt året på Knutehytta. Tror også at jeg kommer til å huske denne bursdagen, for jeg kjørte gokart for første gang, som jeg har skrevet om i et annet innlegg.

Da jeg fortalte noen av familiemedlemmene mine at jeg skulle kjøre gokart, var alltid det første spørsmålet; med hvem? og da jeg svaret "alene" . ble de seende ut (eller hørenes ut) som et spørsmålstegn. "Er det noe artig da?!"

Jeg har de senere årene funnet ut at jeg går glipp av så vanvittig mye i livet mitt ved å ikke gjøre ting fordi ingen blir med på ting. Unnskyldningene er mange: Har ikke penger. Orker ikke. Kan ikke. Passer ikke. Vil ikke. Har ikke tid. Er opptatt. Og jeg er superlei av å vente på at folk skal ha tid eller anledning, og jeg vil ikke sette livet mitt på vent fordi jeg ikke har noen å dele livet mitt med:)
Så jeg har tatt skritt for skritt, og våget å leve som enslig, mer og mer, og trives ganske greit med det. (Men gleder meg til dagen min framtidige ektemann valser inn i livet mitt;) Men fram til da vil jeg ikke vente på at venner eller familie skal ha tid, penger, overskudd eller anledning til å gjøre noe sammen med meg. Jeg klarer meg fint alene. Som det å kjøre gokart. Visst er det sikkert veldig gøy med venner. Men det skal ikke hindre meg i å kjøre gokart, bare fordi jeg ikke har noen i nærheten. Savvy? (skjønner)

Oppdagelsesferd

Det jeg prøver å si da er at jeg nå har oppdaget en helt ny verden de siste årene; et helt nytt liv, på en måte. Jeg kan ha det gøy, uten venner, uten bekjente, uten familie. (Har bodd såpass mange steder, og begynt såpass mange ganger på nytt, og langt unna folk jeg kjenner som oftest, at dette har kanskje blitt en nødvendighet;)

Så jeg reiste på interrail alene i Frankrike og Italia. jeg står på skøyter alene. Kjører brett alene. Jeg kjørte gokart alene. Går på kafé alene, osv. Jeg har ventet og venter på at folk skal være med på ting, og så har jeg funnet ut at jeg venter forgjeves. Hvem har vel tid, lyst, anledning, og penger til å reise utenlands en mnd i året, når alle andre jobber og det snør? Eller ta en ridetur på en tirsdag? Eller bruke 700 kroner på en søndag, for å kjøre et gammelt lokomotiv - damptog, overvære et cowboyshow og se et eventyrslott?

Ikke selvmedlidenhet, men seier!

Og dette er ikke en selvmedlidenhets innlegg, langt derifra! Det er en seier. Det er en seier å ikke vente på folk. det er en seier å glede seg over livet, over opplevelser, selv når man må oppleve det alene. Det er frihet! Og hvor godt det er å kjenne frihet!

Eventyr og romanse

Livet handler om eventyr og romanse, sa en klok forfatter. (Boken "den guddommelige romansen") Jeg kan ikke være mer enig. Romantikken i et ekteskapelig forhold lar vente på seg, men som i boktittelen så finnes det en guddommelig romanse, som man kan utforske. Og det er blant annet gjennom å leve i den skapte verden, og nyte de opplevelser man kan ha (innenfor Bibelens rammer of course).

Som varefremmer kom jeg i snakk med en butikksjef, som spurte meg ut om livet mitt, og han kom fort til en konklusjon: "du er litt eventyrlysten, du?!". For et kompliment! :) Jeg hadde på en måte fram til da ikke tenkt på det sånn, men jo eldre jeg blir, og jo bedre kjent jeg blir med meg selv, gjennom Guds prosess med meg, så ser jeg at jeg blir mer og mer eventyrlysten. En stor grunn er fordi jeg trenger motiver. Trenger å ta bilder. Ta bilder av nye ting.

Livet mitt kan beskrives som et svart hull fram til et par år siden. Det gikk opp og ned, som for oss alle, men det gikk mer nede i dalen, enn oppe på fjellene fram til jeg ble 26 år. Da hadde jeg i noen år gått gjennom en prosess som har ført meg fra mørket til lyset, fra dalen til fjellet, fra ørken til oase. Og nå når jeg er mer på fjellet enn i dalen, er det blitt mer og mer viktig for meg å på en måte ta igjen det tapte. Alt jeg har gått glipp av må på en måte tas tilbake. Ikke på en stressende måte, men på en behagelig og fredfull måte.

Ta tilbake den tapte barndommen

Jeg kan få være barn igjen, på en måte. Barndommen min foregikk i tre rom: soverommet mitt, huset hjemme, og klasserommet. Det eneste rommet som noenlunde var trygt var soverommet. Utenfor de fire veggene var det kaos og smerte. Noen ganger brøt uværet også inn på skjulestedet mitt, men som oftest fikk jeg være i fred her. Jeg stengte meg ute fra virkeligheten, spesielt gjennom å lese masse. Bøkene var mine venner, og jeg husker godt at jeg fikk min beste karakter i norsk da jeg skrev stil om dette. Men da barndommen min bare besto av å lese om andres virkeligheter, eller andres oppdiktede liv, gikk jeg glipp av så mange opplevelser. Kanskje derfor jeg ikke husker så mye?!

Nå vil jeg ta tida tilbake. Gjenerobre, ta tilbake. Og jeg tror det er det som skjer i meg. Derfor jeg vil skape minner, oppleve eventyr og reise plasser, gjøre ting, se ting. Jeg vil oppleve det jeg mistet, det jeg ble frarøvet, det jeg tapte. Jeg skal vinne det tilbake. I og ved Guds nåde. Kjenner også at Herren ønsker dette for meg.

Bursdagene mine er bare en del av dette. Det er en dag som bare er min. Selv om alle andre synes gaver er oppskrytt, bursdager er oppskrytt, så vil i alle fall jeg holde fast på at jeg er verdt en dag i året. Og jeg vil også prøve å gjøre stas på andre på deres bursdager, så langt det lar seg gjøre.

Bursdager er til for å feire at vi er til, at vi lever, og at vi er spesielle. Alle bør ha en dag de feires, av venner, bekjente og familie. Vi bør bli lagt merke til, gjort stas på, bli satt litt ekstra pris på, få litt mer opmerksomhet enn vanlig.

En av de beste gavene i livet mitt

Helt på slutten her vil jeg nevne en av de beste gavene jeg har fått, uheldigvis er det en trist historie bak gaven, i omstendighetene rundt relasjonen med vedkommende, men det skal jeg ikke fortelle her.
Jeg fikk et dikt skrevet av personen som ga meg gaven, som omhandlet relasjonen til meg og personen, sammen med små, søte, hvite skjell pakket inn i en serviett, brakt med fra en strand i utlandet.

Gaver trenger ikke nødvendigvis å koste penger

Poenget mitt med å fortelle dette, er at gaven ikke kostet noe som helst. Den krevde noe tid, omsorg og en tanke om meg idet skjellene ble plukket og diktet ble skrevet. Dette har vært den vakreste gaven jeg har fått. Jeg har fått masse fint i gaver, det er ikke det, men denne gaven ble veldig spesiell, fordi den betydde så mye for meg. At noen har plukket skjell på en ferie i utlandet, at noen har skrevet et vakkert dikt som vekker følelser. At noen har brukt tid på å tenke på meg og at gaven reflekterer det, det er det som gjorde størst inntrykk på meg.

Gaver trenger ikke koste. De trenger ikke være store, flotte og dyre. De beste gavene er de som reflekterer at en er spesiell for noen andre, at noen bryr seg om en, at noen har tenkt på en idet man kjøpte, fant eller laget gaven. Men å få en slik gave betyr i alle fall utrolig mye for meg. Så dønn ærlig er jeg;)

Ord

Og ord. Må også nevne ord. Selvfølgelig skal jeg jo også nevne i forbifarta at dette handler om meg. Om hvilken kjærlighetsspråk jeg har, men jeg tror at det er noe sannhet i dette for alle... ?!

Ord. ord er noe helt spesielt for meg. Skrevne ord. Ikke små mye det lydhøre ord (om det ikke er tatt opp slik at jeg skal spille det om og om igjen, da). Men det skrevne ord. Kanskje har det noe med at jeg leser mye, og at jeg skriver mye. Og er veldig glad i begge deler. Men diktet som jeg skrev om overfor betydde mye fordi det satte ord på relasjonen, som betydde så mye for meg, men som skapte så mye smerte hos meg.

Følgesvenn i den svarteste natt

Jeg har to spesielle lapper i Bibelen mi. Den ene lappen er en oppmuntring fra den samme personen som ga meg diktet, da jeg var i en veldig mørk tid av utbrenthet. Den andre lappen er et lite valentine- dikt til meg fra en veldig god venn, en god følgesvenn midt i den svarteste natta. Denne sistnevnte er en venn som viste meg hva virkelig ekte vennskap er. Jeg har aldri opplevd lignende. Jeg innså nettopp nå at denne følgesvennen min var Herrens veldige velsignelse i akkurat den tiden jeg virkelig trengte det, for at jeg skulle klare meg gjennom denne svarteste natta jeg noen gang har hatt i mitt liv. Takk, Gud!

Å se tilbake nå er veldig spesielt. Jeg ser nå at denne følgesvennen er noe av det beste som har hendt meg. I den verste tiden i livet mitt, hendte også det aller beste i livet mitt hittil. Så sprøtt! Ja, Gud er sannelig god.

Med det får jeg bare si Amen, og Halleluja altså, for mer var det ikke å si etter dette;)

Søndagstur med nevøen

2008-08-08T21:10:00.018+02:00

Søndag 3.aug var det duket for en søndagstur for Sander Andre og meg. Jeg hadde lyst til å reise med Krøderbanen og dra til Villa Fridheim og titte litt, og fant ut at jeg likesågodt kunne ta med meg Sander og få litt kvalitetstid sammen med nevøen min. Dette var på en måte feiring av bursdagen min dette også.

Vi kjørte med et gammelt damplokomotiv fra Vikersund til Kløftefoss. Her gikk vi av for å overvære et forrykende weaternshow. Sander tok ivrig bilder med mitt kompakt- digitalkamera, og skvatt når pistolskuddene haglet i westernbyen.
Fra Kløftefoss gikk ferden videre med tog til Krødsherad, hvor veteranbussen ventet på oss for å kjøre oss til Villa Fridheim i Noresund. Her fikk Sander seg en liten haneblund, som gjorde han godt, før vi boltret oss løs i Villa Fridheim, med trapper til krampa tok meg (i låret faktisk -ha, ha), eventyrfigurer og eventyrrom. Det var nisser, og troll, prinsesser og dverger. Sander gikk rundt med regntøyet i den alt for store sekken pappaen hadde sendt med (ha, ha), men heldigvis fikk han ikke bruk for de:)

Sander og jeg koste oss skikkelig masse, og hadde en opplevelsesrik søndag, og god kvalitetstid sammen. Gleder meg til neste utflukt med nevøen min. (og de andre to nevøene også! De står for tur:)

STUA MI

2008-08-08T20:54:00.014+02:00

Nå er endelig stua ferdig møblert, ryddet opp og pyntet.
Vel, nesten i allefall. Lampa i taket skal kobles til i morgen, forhåpentligvis kommer en stk stefar og hjelper til med det. Og så må jo noe snart henges opp på de stakkars nakne veggene mine.. Glemmer det bort hele tiden, fordi jeg ikke har noe som passer .

Var på IKEA for et par uker siden og prioriterte å bruke penger jeg egentlig ikke har, på disse bokhyllene, slik at bøkene kom til sin rette, og må vel innrømme at det slett ikke ble så verst, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske jeg kunne hatt bokhyller/ bokskap i gammel, slitt stil i stedet, men det ville blitt en ekstra null bak på kvitteringen, noe jeg ikke har råd til. Så det får vente på seg. :)

Og må jo ikke glemme at jeg deler leiligheten med Naglepuff. Han har skadet poten sin i forrige uke stakkars, så han har vært redd for noe, og ikke ønsket å være ute i noen dager, men nå er han som før, selv om kjøttsåret fortsatt ser fælt og vondt ut. Han er godt selskap:)

Kveldshilsen

2008-08-07T22:09:00.002+02:00

Heisann.

Nå har jeg jobbet i et strekk i mange dager, og har to dager til, før leiligheten min er klar for "visning";) Stua, soverommet og vinterhagen er nå omtrent ferdige, og det er blitt så utrolig koselig her, om jeg får si det selv;) Kommer til å legge ut bilder her om jeg får tid til det i morgen, ellers blir det lørdag, evnt. mandag:) Nå stortrives jeg i stua mi. og det er så herlig å kikke rundt. Det er hvitt, det er lyst og lett, det er romantisk og noe slitt:) Har endelig fått hengt opp noen lette, lyse og hvite gardiner i stua, og det utgjorde STOR forskjell, som jeg synes ble så flott=) ha, ha.

Og endelig også fått hvitt, gammeldags, noe slitt fuglebur=) Fikk det i innflyttingsgave av Hilde. Hun gledet seg masse til å gi meg den, for hun visste at jeg lenge har ønsket meg en slik. det var stas!

Huseieren har nå gravd opp hele gården et par dager og til uka blir det do på badet, på meg. Det skal bli bra:) Gleder meg. Gleder meg også til "ferie" i tre uker nå. Trenger det. Må lese masse pensum, for tviler på at det blir så mye lesing etter lange dager som journalist, altså.

I morgen er min "siste" dag som varefremmer, i alle fall på en god stund. Og det skal bli godt. Slippe å våkne om natta fordi fingrene mine verker, er hovne og kjenner ut som om de "sover".

Au revoir :)

Bursdagen min

2008-08-01T21:18:00.019+02:00

Ja, så var denne damen blitt 28 år. Idag. Fylte 28 for 14 minutter siden i skrivende stund, for jeg ble født 21.05 :)

I mange dager nå har jeg forsøkt å spekulere ut og lete på nettet etter noe "nytt" og spennende å gjøre, som kunne gjøre denne bursdagen minneverdig og opplevelsesrik. Det har ikke vært enkelt, og enkelte av mine planer gikk i vasken.

Jeg fikk melding av min søster på morran, at de hadde kommet hjem fra ferien sin i morges, og det var en overraskelse for meg. Så etter min vanlige start på dagen, dro jeg opp til de for å hilse på mine skjønne nevøer, som jeg har savnet masse.

Anita og jeg dro så bort til SFO med Sander, for å si hei, før jeg tok med meg Andreas opp til Hoensvannet for å bade.

Dette var faktisk min første gang jeg tilbrakte tid sammen med bare Andreas. Det var koselig! På Hoensvannet møtte jeg også på ei barndomsvenninne, og det er alltid like hyggelig!

Anita og Sander kom så etter, og vi badet i det varme, deilige vannet, og barna lekte og hadde det kjempegøy.

Halv fem satte jeg kursen mot Kongsberg, for å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før: gokart! Jeg ville gjøre noe nytt og spennende og minneverdig, så da ble det gokart i dag. Det var veldig gøy! Kjørte to ganger ti minutter, og ble raskere og raskere for hver runde, sa utleierene, og det merket jeg jo, for jo tryggere jeg ble på bilen og svingene, jo mer tråkket jeg på gassen=) Det hvinte i dekka, og jeg storkoste meg=)

Fortsetter feiringen i morgen, men da er det ikke min feiring, da er det ei venninne som har bryllupsfest. Og på søndag fortsetter jeg bursdagsfeiringen min med å ta med meg Sander på tur med Krøderbanen, til bl.a. Villa Fridheim. Det skal bli artig. Neste uke feires så bursdagen med kaker og familie. Så det blir da riktig så god feiring i år=)

Og så var det jo solformørkelse på bursdagen min også. Det var jo også spesielt=)

Men dagen var ikke over med gokart. Jeg ble invitert opp på grilling hos søstern, og jeg hadde en svipptur ned til søskenbarnet mitt, der jeg også fikk møte et sjeldent syn; min onkel. Det var veldig hyggelig overraskelse. Og nå er snart kvelden over, og jeg kan se tilbake på en vellykket bursdagsfeiring og bursDAG=)

Jobbsituasjon

2008-07-21T15:02:00.002+02:00

Fra 1. september skal jeg jobbe fulltid som journalist i tre måneder i bygdeposten.
Da redaktøren ringte meg og spurte meg om jeg ville dette, ble jeg kjempeoverrasket, og det er jeg fortsatt. Det er en god mulighet for meg, hvor jeg kan vokse og utvikle meg som fotograf og skribent, det er godt å ha med på CV'en, og kan åpne dører for meg videre. Dette blir både skummelt, utfordrende, spennende og gøy.

Men før det skal jeg jobbe noen uker som varefremmer, sette ut varer og rydde i varene i hylle på forskjellige butikker i Buskerud. Så kanskje ses vi? ;)

Noen glimt fra sommeren 2008

2008-07-21T14:06:00.019+02:00

Nevøene mine er mer enn gjerne behjelpelige med å vaske bilen min altså! De storkoste seg og ble søkk gjennomvåte.

Minstemann skrubbet håndtaket til førersiden nesten en time, så den skinte tilslutt;) Vann, såpe, grising og bil- det er jo alle unggutters drøm;)

17. mai hører vel også til sommeren, gjør det ikke? I allefall begynte sommeren min 10. mai, da jeg fikk sommerferie. Her er mamma i finstasen hardangerbunaden, som jeg også har ganske så makan til. Faktisk så drømte jeg i natt at jeg fikk ny hardangerskjorte, for min er ikke brukanes, men den jeg fikk i natt var utrolig fin, men den var svart.... Ehm.. logisk?! ;) Ha, ha. Får vel i grunn ikke brukt bunaden min noe særlig før jeg får tak i ny bunadskjorte, som jo koster skjorta;) ha, ha..

17. mai ble så feiret hos Anita, søstern i Skotselv, med grilling. Barnestas, middagsmat og familieprat. :) (Det rimte jo litt i grunn;)

Sander er glad i musikk, og synger gjerne en trall om Jesus i ny og ne, til tantes store begeistring=)

Rose Marie og May- Lovise, mine skjønne kusiner.

Skrattleende mor og datter..

Alle gøy å spise på bestefars fang.

Andreas kommer til å bli elektriker og snekker når han blir stor! For det trenger vi i familien vår.

Søskenbarna Trym og Frida har lyst ut en tur, de..

Mormor og de åtte ungene.. ehm. Nope. Det var tre unger go tre barnebarn, det var sånn det var.. ;) Her er mormor og Alexander. Min mamma, hans mormor altså;) Ha, ha.

Og så var det tid for å feire bursdagen til Torgeir. (Stefaren min) Store deler av familien er samlet omkring et lite spisebord på Burud.

May- Lovise og Frida fikk ikke plass rundt det lille bordet, men de sitter rett ved siden av;)

Og dagen derpå fortsatte jammen meg
bursdagsfeiringen da også:)

Jo, og så var mamma, Sander Andre, Anita og jeg og gikk kommunemarsjen. Jeg dekket begivenheten for bygdeposten også, og vi gikk fem kilometer rundt i Vestfossen. Og akkurat den dagen var sommeren her, så det var utrolig varmt.

Sander Andre skravlet litt med ordføreren på kommunemarsjen også, og fikk komme i avisa:)

Sander Andre fikk prøvesitte i brannbilen etter vi hadde gått kommunemarsjen også. Det var virkelig stas!

Kanskje Sander skal bli brannmann når han blir stor?!

Litt bading og splashing må også til. Som den gode tanta jeg er har jeg kjøpt et minibasseng til Andreas som han kunne få leke og boltre seg i. Noe han storkoste seg med å gjøre.

Her kommer Sander Andre opp den siste bakken, etter å ha syklet de fire- fem km det er hjemmefra hos han til mormor på Burud. Stoltheten var å ta og føle på, hos han selv og mormor, mamma, pappa, bror og tante:)

Og Thoams må jo også få ros, som har syklet i varmen med Andreas på ryggen. Andreas koste seg så mye at han faktisk sovnet likesågodt han;)

ha, ha.. Så skjønn! Kink i nakken?! ;)

Og så reiste de alle sammen på ferie til Salsbruket, i Nord Trøndelag, noen for en uke, andre tre uker og noen fire uker... Mens jeg ble igjen hjemme... Får vel ta det igjen neste sommer, kanskje..
God sommer! =)

En oppdatering

2008-07-15T17:52:00.004+02:00

Tida flyr avgårde, og jeg har nå fått kommet meg i orden i leiligheten, så best jeg kan i alle fall, med tanke på lite oppbevaringsplasser, og jeg har fått en veldig koselig vinterhage jeg trives godt i.

Jeg er kattepasser, posthenter og blomsterpasser for mamma i sommer, og katta er helt syyyk på klapp og kos. Den blir ALDRI (og da mener jeg aldri!) lei av kosing, og når hun koser seg med å bli kjælt med, sikler hun... Tulla heter katta, og er jo så skjønn, men utrolig sær. Synes veldig synd på henne, for matmor og matfar reiser fra henne en måned, og da er det bare jeg som dukker opp for å kose med henne litt innimellom..

I morgen skal jeg ha en liten innflyttingsgreie med noen få venner. Det blir jo koselig. Noen har meldt avbud, fordi de ikke kan, men på oss andre blir det i alle fall taco. Så morgendagen må jeg bruke til å rydde litt ekstra;) Se om jeg ikke kan få tid til å bake en kake, også;)

Har fått kjøpt blomster til vinterhagen, og i dag har jeg plantet de. Det ble jo riktig så koselig. Bare jeg klarer å ha såpass grønne fingre at jeg ikke dreper de den første uka da.. Har jo ikke peiling på slike ting.

I går tok jeg min første tur rundt Bingen. På moped, med kamera rundt halsen, og stoppet hver femte meter, ha, ha. Aldri hadde jeg kunnet forestille meg Bingen så lite. (Kanskje derfor det heter Bingen?!;) Jeg hadde forestilt meg et svære boliglag oppover der, og mange mil oppover og oppover og oppover.. Så jeg ble svært forundret da jeg skjønte at jeg allerede hadde kjørt forbi Bingen mens jeg ventet på at Bingen skulle begynne... Ja, det var virkelig en merkelig opplevelse. Bingen var stedet noen i klassen min på grunnskolen bodde i, og ei jente jeg gikk i barnekoret med. Og jeg ble med denne jenta på korsamling i Bingen en gang, og da syntes jeg det var så stort der, men i dag kan jeg altså avkrefte det. :)

Har tatt meg en sykkeltur mot Åmot i dag, og det er så nydelig natur overalt her i Skotselv. Det er veldig koselig. Bare synd jeg ikke klarer å feste det til kamerabrikka.

Før jeg våknet faktisk i morges tenkte jeg nok en tanke som ga meg et stikk av meningsløshet, som satte tankene i spinn før jeg omtrent våknet. Jeg spurte meg selv; blir jeg noen gang kvitt denne følelsen av meningsløshet? Jeg vet jo at meningen med livet mitt er at Gud har en mening med livet mitt! Så hvorfor kjenner jeg fortsatt på dette innimellom?
Jeg kom til den konklusjonen at det må ha med min nye jobb å gjøre. Jeg skal begynne å jobbe som varefremmer i Buskerud, og det betyr å reise rundt i forskjellige butikker, sette ut varer og rydde i hyllene til de leverandørene jeg kjører for. Veldig ålright jobb i så måte, og grei lønn. Men det var jo opprinnelig fotograf jeg ville bli og holde på med nå. Men det brakte meg ingen penger.
Men jeg tror at siden det å være fotograf er noe jeg drømmer om å leve av,

(i og med at vi like vel må ha en jobb for å leve, så kan det likesågodt være en jobb jeg liker og trives med og drømmer om å gjøre, mener jeg..)

så tror jeg at jobben som varefremmer blir veldig meningsløs for meg. Spesielt fordi jeg nettopp har lest en bok om barmhjertighet og at vi er kalt til å være Jesu hender, føtter, munn, øyne og ører. Og der står jeg og laster inn varer i ei hylle. Ja, veldig meningsfullt, mener jeg. Jo, klart det gir mening for noen, men ikke for meg. Handler nok om Guds vilje, tror jeg. Penger må jeg ha, for å klare utgiftene, så jeg må jobbe som varefremmer til noe annet dukker opp.

Men jeg har brukt morgenen i dag til å tenke over hvor jeg vil hen, hva jeg vil gjøre, og satt opp en slags femårs plan, som jeg håper kan gå i oppfyllelse. Så på den måten er jeg glad for dette stikket av meningsløshet, for den får meg til å fokusere, tenke og planlegge. Og det er bra. den holder meg på sporet:)

God sommer!

2008-06-24T14:24:00.004+02:00

Sverigetur

2008-06-24T13:12:00.008+02:00

Mamma, Anita og jeg tok oss en Sverigetur på søndag.

Vi kjørte til Sandefjord (min første gang der! Koselig sted!), og tok ferja over, hvor vi gikk amok i godteri- hyllene, spesielt med tanke på engelsk konfekt (nam, nam), og så kjørte vi til Svinesund (slet bittelitt med å finne fram, pga. nye veier, og dårlig skilting).

Det der var en lang, tung og fy, fy setning;) Ha, ha.. Godt det bare er bloggen min og ikke avisa jeg skriver for nå;)

Svinesund

Jo, så i Svinesund gikk jakta mi ut på å finne jyttemel og glutenfrie chiabattaer og noen nye kjeks - tror du jeg fant noe da?! Neida. Ingenting av det jeg skulle ha fantes, og jeg var på tre store matbutikker. Nei, Charlottenberg i Sverige er MYE bedre!!!

Søndager i Sverige skulle nesten ikke vært lov.. Butikkene er åpne hver bidige dag (hva med Guds perfekte lov for oss mennesker at vi virkelig trenger en hviledag i uka?!?), men greit for oss nordmenn da...

Lek
Jo men poenget var at det er køer overalt. I butikker, i kiosker, til toaletter og for å ikke glemme (om det i det hele tatt kunne være mulig..) bilkøen ut av Svinesund mot Oslotunellen. Puh..

Vi sneglet avgårde kjempelenge.

Men Anita, min tobarnsmor- søster på snart 24 år, har aldri vokst opp helt;) Ha, ha.. Joda, hun har det, men hun er fortsatt leken, og det er så fantastisk! :)

Så på turen hadde hun kjøpt seg en elefantballong, som hun hadde det skrekkelig morsomt med, og som mamma og jeg måtte le masse av, ha, ha. Så på en måte gikk det veldig greit med lange bilkøer og sneglefart.

80 km/t

Samtidig gjorde jeg Anita oppmerksom på noe jeg i grunn ikke hadde tenkt noe særlig over før (jada, er kanskje litt treg til enkelte ting, ha, ha) - og det var at når det står på skiltet 80 km/t, så betyr det faktisk at man kjører 8 mil i løpet av en time, hvis man kjører 80 km/t. :) Og hvis man kjører 50 km/ t kjører man 5 mil i løpet av en time. Ha, ha. Det var litt moro å bli oppmerksom på.

Eller en mil i timen i 10 km/t.. slik som her..

Jeg er glad jeg ikke er en handlegal nordmann som drar til Sverige hver mnd, men jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg var i Sverige og så alle de handlegale, og jo følte meg som en, ennå jeg ikke handlet for så mye..

Nå har jeg i alle fall snop og middagsmat for en god stund framover=)

Mitt nye bosted

2008-06-24T13:04:00.003+02:00

I går fikk jeg endelig nøklene til leiligheten jeg skal leie. Og flyttingen begynte..
Pakket bilen full fra Burud, og lempet første flyttelasset inn på badet:)

Med alt for stor tilhenger, eller var det alt for liten bil, kanskje?!;), så kjørte jeg og mamma avsted til Kongsberg for å hente første flyttelass derifra. Med møbler stablet så godt vi kunne, bar det så avsted:)

Og senere ble May- Lovise, kusina mi, med til Kongsberg for andre flyttelass derifra i går. Midnatt var jeg så klar til å stupe til køys, med verkende bein og alt for stramme leggmuskler.

Slengte ned rammemadrassa mi på kjøkkengulvet og sov dårlig;)

I dag blir det to tilhengerlass til fra Kongsberg til Skotselv, en med mamma og en med søstern, om hun orket etter jobb.. :)

Det skal bli så bra å bo i min koselige leilighet=) Her er noen bilder fra da det var tomt i går:

Kjøkkenet:

Badet:

Stua:

Soverommet med utgang til vinterhage:

Å være en kristen

2008-06-18T21:14:00.004+02:00

Å være en kristen er å leve i et åpent og fortrolig forhold til den levende Jesus Kristus.
Disiplene levde i et slikt forhold til Jesus. De gikk til Han når de var redde. De gikk til Han med sine forventninger om framtiden. De gikk til Han med sine drømmer om selv å bli store og betydelige. Jesus måtte ofte sette dem på plass og vise dem til rette, men Han forkastet dem aldri. Selv da Peter hadde fornektet Jesus, ble han etterpå møtt med omsorg og tillit fra Mesteren.

Å være en kristen er å leve i en tilsvarende åpent og fortrolig forhold til den oppstandne og levende Jesus Kristus. Som kristne vet vi at Jesus kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. det gir trygghet. Han vet hva vi tenker på, vet hva som er vanskelig for oss. Han gjennomskuer oss, og kjenner våre skjulte synder. Men allikevel elsker Han oss.

Utdrag fra boken: Kristenliv i praksis, av Leif Gunnar Engedal og Axel Smith

Jeg fløy!

2008-06-15T13:46:00.012+02:00

I slutten av april fikk jeg den glede av å prøve seilflyging og motorflyging, for første gang i mitt liv. Anledningen bød seg gjennom Bjerkely folkehøyskole, på Starmoen flyklubb.

Dette flyet ser kanskje stort ut, men det er det ikke. Jeg ble nesten sjokkert over hvor lite det var. Spenningen var på høygir hos oss alle da vi skjønte at vi skulle sitte foran i dette bittelille flyet, der vi på 4 sekunder skulle hundre meter opp i været i en vinkel på mellom 45-60 grader.

Med mitt lille digital kamera, var jeg så klar for en herlig opplevelse!

And up it goes! =)

En svært så happy og fornøyd Trine- oppe i seilflyet!

Og så var moroa over... Men et minne for livet får jeg ta med meg.

Så var det motorflyging

Og så var turen kommet for å prøve seg opp i motorfly.

Etter å ha trukket strå ble det Jan Christian som ble den heldige som fikk sitte foran, og også lov til å styre flyet en stund.

God utstikt

Her begynte jeg å ane at kroppstemperaturen begynte å stige noe voldsomt, og svetteperlene begynte å renne... Etterhvert ble jeg klar over at jeg var en millimeter fra å spy resten av flyturen.

Det var først etter at jeg kom ut av flyet, da folk begynte å bemerke at jeg var kritthvit, at jeg skjønte at jeg hadde blitt flysyk av å fly;)

Motorfly var ikke helt min greie, mens seilfly gikk helt fint. Forskjellen ligger i at motorfly har mer bevegelse i seg enn seilfly, og som sagt, karusell har jeg ikke kunnet ta etter en overdrevet dag i Tysenfryd noen år tilbake.
Resten av dagen var jeg helt ute av form, og orket ikke noe. Ha, ha.

Men minner har jeg fått, og glad jeg gjorde dette, og det var veldig spennende!

Meg og Bygdeposten

2008-06-14T12:46:00.018+02:00

Frilanser i Bygdeposten

29. mai ble jeg fast frilanser for Bygdeposten. Her er jeg fotojournalist. Jeg får oppdrag, og spør noen ganger om å dekke saker jeg synes kan være verdt å dekke. Jobber kvelder og helger.
Noen ganger blir saken lagt ut på nett, og noen ganger blir bildeseriene jeg tar, lagt ut på nett.

For de som vil følge med er adressa: www.bygdeposten.no

Hittil har Bygdeposten vært fornøyd med meg, og de er tålmodige, for jeg har jo ennå mye å lære.

Lønna er ikke noe å skryte av, men det er ikke det aller viktigste nå uansett. Det er viktigere å få satt navnet sitt på trykk, for å kunne klatre videre slik at jeg til slutt kan nå målet mitt, som er å bli kunstfotograf, og kunne leve av det! Mer om det senere.

Å jobbe som fotojournalist har bidratt til et nytt perspektiv i livet mitt. Det har åpnet øynene mine for en "ny" verden. Å dekke ulike saker har gitt meg en smakebit av kunst og kulturlivet, og jeg har på nytt skjønt hvor spennende det er å være med på ulike saker som arrangeres, og hvor beriket livet kan bli ved å være med på noe av det. Og jeg som i tillegg får lønn for det, så blir det jo ekstra stas! =)

Min første sak var kommunemarsjen i Øvre Eiker. Dette er en marsj som ansatte i kommunen, med sine familier, kan være med på hvert år. De samles for å gå turer på forskjellige steder i Øvre Eiker. I år var det i Vestfossen. Det er to løyper, og jeg gikk den korteste, på 5 km. For meg var det LANGT! Puh! Og så i den varmen som var i de dagene. Jeg var faktisk støl et par dager etter.. (Jepp, er i skikkelig dårlig form..)

Min neste sak var åpning av sesongens glassutstilling i Hokksund. Her var også NRKs Hilde Hummelvoll, og den anerkjente skulptøren Kjersti Wekselsen Gøksøyr, som jeg fikk intervjue, fotografere og prate med, og se på all den flotte glasskunsten, som virkelig er forbløffende! Jeg vil tilbake en gang i sommer, uten å gjøre en jobb, for det er klart at når man er på jobb, får man ikke tid til å ta innover seg alle inntrykkene.

Kunst er å synliggjøre det usynlige. Kjersti Wexelsen Goksøyr ved billedkunsten ”korsfestelsen”

Og dagen etter var det rett på neste sak; min aller første fotballcup- som ikke går på TV. Det første som møtte meg var trøbbel med telelinsa mi, som gjorde meg svett (sammen med den o'store heten i været), men etter første omgang begynte ting å bli moro.

Og det ble vanvittig gøy å være på fotballkamp når seierlaget kastet treneren sin i elva, med supporter- foreldre som ropte på laget at de måtte vente på journalisten. Og de passet på at jeg fikk stå foran alt og alle for å ta bilder. Ja da ble til og med fotball gøy! =)

Ha, ha. Jeg fikk et innblikk i hva fotball kan gjøre for folk, og hva slags følelser av lagsport kan gjøre med en. (Nesten så jeg gleder meg til den dagen jeg evnt. får barn og de kan begynne å spille fotball, ha, ha!)

Og min fjerde og inntil nå siste sak jeg har hatt, var i forigårs, da Hokksund- dagene startet. Folkefest! Som jeg skrev, så har jeg fått smaken av kultur, og arrangementer, så jeg bestemte meg for å ta med søstra mi på en søster-kveld i Hokksund, skrev en kort mail til redaktøren i Bygdeposten, go spurte om de trengte å dekke det jeg skulle på, hviket de synes jeg skulle dekke, så da slo jeg tre fluer i en smekk; søsterkveld, jobb og koselig kveld i Hokksund.

Og jeg hadde det utrolig moro! Og søstern enda mer moro tror jeg, for hun hadde bare et ekstra stort glis på seg hele kvelden, ha, ha.

50 og 60- talls biler inntok Hokksund sentrum, og det er jammen meg flotte biler altså. Etter å ha vært (og fremdeles er, ja..) hekta på TV- serien "Supernatural" (ja, pga. Jensen Ackles, som spiller Dean Winchester, det får jeg vel bare innrømme..) har jeg fått litt forkjærlighet for disse gamle, amerikanske bilene med store motorer.. Så det var moro å ta bilder og se på disse "dollarglisene".

Og så gikk det slag i slag, med linedance (jepp, en stor fan av det også!), trialshow (vanvittig fett!!!) og så gratis utekonsert med lokalbandet Hillborn Desperados, der to av bandmedlemmene er kjent blant familien min. Hillborn Desperados er et band som spiller rockabilly and rock`n`roll, og lite visste jeg at jeg satte stor pris på slik musikk. Kanskje var det den gode stemningen i Hokksund som gjorde meg til fan, eller så var det kanskje rett og slett musikken.

Hillborn Desperados
www.myspace.com/hillborndesperados

Jeg skjuler jo ikke akkurat at jeg er glad i country, linedance eller am cars, så hvorfor ikke Elvis og Jerry Lee Lewis inspirert musikk også?! ;)

Bildeserien jeg tok fra fotballcupen og artikkelen jeg skrev + bildeserie fra Hokksund- dagene ligger på nett under bygdeposten.no.

Det ble en fantastisk kveld, med mye innhold, og alt i alt er jeg veldig glad for de nye mulighetene jeg får ved å være journalist og fotograf! =)

Livet har jeg begynt å leve, og det vil jeg fortsette med, og leve med mest mulig innhold.

Herren har vært god mot meg! All ære til Han!

All tekst og foto: Trine Kvalnes

Endelig har jeg fått meg leilighet! =)

2008-05-29T22:14:00.010+02:00

Heisann, heisann..

Jeg har endelig fått meg leilighet! (Bilder lengre ned!)

Ja, Herren er sannelig god :)

Har tenkt mye på hvorfor Gud skulle gi meg en bra leilighet, når det finnes hundretusener som ikke engang har tak over hode.. Har ikke funnet noen gode svar på det ennå.. Men Han har i allefall gitt meg en bra leilighet.

Huseier ringte i dag og ga meg leiligheten! Men ting ble ganske annerledes enn jeg først hadde tenkt.. ;) For det første var jo planen å finne meg noe i Oslo- området, og så beveget jeg meg littutenfor Oslo- område, og dernest mer mot mamma- område;) ha, ha.. Og nå har jeg altså endt opp på den plassen jeg etter Kongsberg aldri hadde tenkt meg tilbake til, ha, ha.

Jeg skal flytte til Skotselv. Her gikk jeg på grunnskolen. Her bor søstern med sine to nydelige unger og søskenbarnet mitt med familie. Fire km unna bor mamma, seks km unna bor tante Bjørg, 8 km unna bor broren min, og 12 km unna bor min tredje nevø. Så joda, mamma har fått ønsket sitt oppfylt, å ha alle hun er glad i, i nærheten:)

Nå lurer du sikkert på hvordan jeg i alle dager kunne finne på å bo her, og spesielt fordi det mangler jobbtilbud og ikke store muligheter for å skifte jobb.. En slik Kongsberg- plass igjen. ja, nei, ikke vet jeg heller, i grunn. Men Herren har stengt alle dører overalt ellers, slik jeg opplever det i alle fall. Leilighetene i Drammen og omegn og Asker og omegn ble tatt rett foran trynet på meg, og leilighetene har vært sinnssykt dyre, og forferdelige små.

Jeg har vært veldig bevisst og tydelig på hva jeg har lett etter, og visst hva som skal til for at jeg kan bo i leiligheten i flere år, og fram til i går har jeg ikke funnet det jeg har lett etter.

Selv om jeg har reist på visninger med et åpent sinn, og vært villig til å jekke ned på det jeg har lett etter. Men i går så jeg en annonse i drammens tidende på nett, som ga meg kriblinger i magen. Det har jeg ikke hatt tidligere i min søken.

Ringte, og fikk komme på en visning senere den dagen. Men det må vel også nevnes som en sånn liten artig greie at noen dager i forveien så jeg på dette huset når jeg kjørte forbi og sa til mamma; "åh, det huset der må jeg få tatt bilde av!" (Jeg driver med et fotoprosjekt for meg selvfor tiden, tar bilder av gamle og forfalne hus, eller sjarmerende gamle hus i en spesiell stil).

Og så viser det seg at jeg kommer til å bo i det.

Da jeg gikk inn i leiligheten gikk magen besherk; fylt med jubel og glede altså.. det var gammel stil, lyse vegger (hvit- beige- brunaktig- kaffe latte?- farge), malte trevegger på bad og kjøkken, slik jeg har ønsket meg så lenge jeg kan huske, ha, ha..

Gamle, nydelige vinduer, og nok vinduer ikke minst!! Masse lys! Det er i første etg, 85 kvm, til 4800+ strøm. (Jeg har jo basert meg på 6000 + strøm, uten egentlig å vite om jeg har kunnet betale det, men det har vært umulig å få større enn 50 kvm for mindre pris, uansett landsdel eller boplass altså!) Dette er jo luksus! Klart det er ikke så godt isolert, så jeg må nok forvente meg ganske høye strømregninger i løpet av høst, vinter og vår, men heller det enn å bo på en knøttliten hybel for 6000 + strøm

Deler huset med en enslig mann på 60 (Han bor i 2. Etg). Han reiser mye og er en del bort (Bra for meg!=) Det er stor tomt, med hage, og god pass for Naglepuff å boltre seg oppover jordene på den ene siden, der kuene pleier å gresse.. (Kuer er jo et fint fotomotiv å bryne seg på når de gresser omtrent i hage min, ha, ha..)

Ja, til selve leiligheten. Den har foreløpig en snurredo som jeg og mannen i andre etg deler, men fra august av får jeg innlagt do på badet mitt=) Deler også gangen med denne mannen. Men jeg har mitt yttertøy nede, han oppe.

Kommer inn på kjøkkenet, stort og romslig, plass til spisestue og alt mulig annet, om jeg vil;) Fin brunfarget kjøkkeninnredning. Ser ut av vinduet mot jordet og kanskje noen kuer etter hvert? ;) Hi, hi. Litt landlig følelse er ikke så dumt altså!!

Badet er også stort. Litt forvirrende rom faktisk, ha, ha. Hvis du ser mot høyre har du et bad der, men ser du mot venstre ser du egentlig et soverom. Badet er ikke så veldig bad-aktig egentlig.. ha, ha. Stort bad! (Var soverom før). Han har nettopp fått tillatelse til å legge inn do på badet, derfor får jeg det i august, da han har tid). Og så er det en relativ stor stue i følge mine beregninger (som liker ganske små stuer) – men den er ikke for stor. Akkurat passe! =) Med nydelige vinduer.
Og så er det et svært soverom, som også blir kontoret mitt. Vinduene følger hele leiligheten, og tror du ikke at jeg har fått en bonus med?!;) Joda, jeg har fått meg en vinterhage ved soverommet.. Så koselig!!!

Åh, jeg falt så pladask for leiligheten at du vil ikke tro det! Her er jeg kommet for å bli- følelser! Det var kjempekoselig. Gammel stil, slik jeg har ønsket meg så lenge.

Jeg tror dette er Herrens verk. Jeg kjente på meg i hele går at dette er fra Herren, og nå når jeg har fått den, (ba Herren om at Hans vilje måtte skje!) . så tror jeg i alle fall at det er fra Herren. Jeg har i alle fall ikke noen uro som jeg vet om.

Bilder vil komme senere når jeg har fått flyttet inn, men en bitteliten smakebit utvendig kan du få:)
Dessverre må jeg vente en måned til før jeg kan flytte inn.. Damen sa at hun kanskje kunne klare å være ute i midten av juni, men siden hun har betalt ut juni, så blir det vel sikkert ikke anledning før 1. Juli. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Inngangspartiet til leiligheten.

Så koselig?!?! =)

I første etg. her skal jeg bo=) Min egen søte "vinterhage" t.o.m. Gammelt koselig hus, slik jeg vil ha det:)

Og hageplass - masse hage=)

Det pusses opp! Gulfargen skal bort, og den gule fargen skrapes i skrivende stund bort. I fjor ble det pusset opp innvendig, og i år blir det pusset opp utvendig og i vinterhagen min=)

Jeg gleder meg vilt til å flytte inn! :)

2008-05-19T14:34:00.007+02:00

Tiden går, Guds Ord består. Og takk og lov for det:)
Husjakta går tregt, og i mellomtiden snylter jeg og Naglepuff (katta mi) på mammas eiendom og kjøleskap (med tillatelse!;)
Jeg er stadig på jakt etter jobb også, senest i dag avtalte jeg et jobbintervju med Bygdeposten, som freelance fotojournalist.. Så får vi se hva det blir til. Folk rundtforbi er ganske så trege med å svare på jobbsøknader også, så jeg venter nok svar fra 20 arbeidsgivere snart.. Hm.. noe problematisk kan det da bli om jeg får mange, og alle de mange på en gang, om jeg skulle være så heldig;) Men bedre med luksus- problematisk enn å stå uten jobb, om det skulle skje;)

Her hos min mamma rusler jeg rundt på nettet en god del, stadig på jakt, som sagt.. Og så leter jeg etter kretive ideer, og motiver til min flotte speilreflekskamera, som er svært så sultent, og jeg stopper stadig vekk Mr. Sølvpil (det er min flotte nye golf;), for å ta bilder, og nå for tiden består motivene mine i gamle hus og låver.

I går var nevøen min, Sander Andre, på 5 1/2 år, og jeg ute og tok bilder. Han stilte villig opp som modell, og så fikk han et engangskamera av meg, sitt første kamera noensinne, og han ble så glad og ivrig at han faktisk sto og ristet, ha, ha. Han gikk rundt og tok så bilder av blomster og folk han var glad i, inkludert meg;)

Inne i skogen lekte vi at kameraet mitt var et våpen, og at Sander hadde masse våpen, som vi da brukte for å skyte på fiendene våre, og vi vant jo selvfølgelig! En skikkelig tante-nevø- stund!

Og det må jo nevnes at i forigårs, da Sander Andre ble med tante og mormor hjem for å sove over, og han fikk høre at jeg hadde med meg Naglepuff, ble spørsmålet om hvorfor stilt, som veldig mange barn stiller veldig mange ganger i løpet av en dag. Og jeg kunne fortelle at jeg hadde flyttet fra Arneberg, og nå bodde hos mormor (hans mormor, min mamma;) . da ble han også så utrolig glad at han sto og ristet. Ha, ha.. den hjerteligste velkomsten jeg har fått noen gang:)

Dagens bibelvers

2008-05-19T14:11:00.003+02:00

Jesaia 40, 8

Gresset tørker, blomsten visner,
men vår Guds Ord står til evig tid.

En bitteliten oppdatering

2008-05-12T22:50:00.004+02:00

Da var skoleåret på Bjerkely folkehøyskole over. For et vanvittig innholdsrikt og minnerikt år!

Kommer til å savne folka og mulighetene jeg hadde på Bjerkely.

Nå er jeg på leilighet-jakt, med ett fotooppdrag, og har på en måte sommerferie, og skal roe ned etter et veldig intensivt skoleår som
stipendiat.

Det nærmer seg...

2008-04-25T12:47:00.006+02:00

Nå nærmer sommeren seg. Det er vår, og den kom som en storm. Nydelig vær og nydelig sol!

Nå nærmer skoleslutt seg også. To uker til året som stipendiat er over. Slutten kom så fort vi hadde begynt egentlig, men for et år! Så mye foto, at en nesten (men bare nesten!) er blitt lei av å ta bilder. Eller kanskje heller tom for ideer til nye bilder.

Så resten av dagen tar jeg meg en pause, vel, så mye pause en kan få da, med tanke på at kameraet er plassert i bilen, og Sverige står på kartet. Det skal bli godis, panduro og glutenfrie produkter! Jentetur! =)

Det er mange aviser og magasiner rundt forbi i Akershus og Oslo som nå sitter på min elektroniske søknad om jobb som fotograf, og freelancejobber har jeg blitt tilbudt, men for ei selvstendig borteboer på 27 år, som gjerne vil ha noe mer stabil inntekt å leve av, er det reserveplan.
Og leiligheten - ja, den lar seg vente på. Den dukker nok opp, skal jeg få se.

Jes 35 Den hellige vei

Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja, rope av fryd. ...
Folket skal få se Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud. Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud! Nå kommer Han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer Selv og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.

For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalens mark blir en hvileplass hvor gresset gror mellom rør og siv.

Og der skal være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill. Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot; de skal ikke finnes mer. Men de som er utfridd, skal vandre der, de som Herren har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.

Et dikt av St Teresa av Avila

2008-04-16T09:57:00.000+02:00

Christ has no body now on earth but yours,

no hands but yours,

no feet but yours,

yours are the eyes through which Christ's compassion

is to look out to the earth,

yours are the feet by which He is to go about doing good

and yours are the hands by which He is to bless us now.

- St Teresa of Avila

Til mine venner

2008-04-15T19:45:00.002+02:00

I dag fikk jeg en mail fra en venn. Opprinnelig et kjedebrev, men når du tar vekk halvtruslene og "send de videre, for da..." syntes jeg det var et veldig godt budskap, som jeg vil dele her på bloggen min, til alle mine venner:)

Tenk litt over dette

Mennesker kommer inn i ditt liv for en mening, en periode eller for livstid. Når du forstår hvilken av delene det er, vil du også vite hva du skal gjøre for denne person. Når noen kommer inn i ditt liv for en MENING, er det som oftest for å imøtekomme et behov, som du har uttrykt. De er kommet for å hjelpe deg gjennom en utfordring, for å gi deg veiledning og støtte, for å hjelpe deg fysisk, psykisk eller spirituelt.

Det kan virke som om de er sendt fra himmelen... og det er de!! De er der på grunn av hva du trenger dem for. Så plutselig, uten at du gjør noe som helst galt, eller på et tilsyneladende upassende tidspunkt, vil denne person si eller gjøre noe som gjør at deres forhold kommer til veis ende. Noen ganger dør de, andre ganger går de bare sin vei, nogen ganger provoserer de deg, og tvinger deg til å ta et standpunkt. Det som er viktig å forstå, er at ditt behov er mettet, din skjebne er fullbyrdet, og deres jobb er utført.

Den bønn om hjelp du har sendt ut i universet, er blitt bønnhørt og det er på tide å gå videre. Noen mennesker kommer inn i ditt liv for en PERIODE, fordi det er din tur til å dele, vokse eller lære. De bringer deg en opplevelse, ro eller får deg til å le.!! Kanskje lærer de deg noe du ikke vet, eller viser deg noe du aldri før har gjort.

Vanligvis bringer de deg utrolige mengder av gleder. Tro på det, det er ekte.... men bare for en periode. LIVSLANGE forhold lærer deg livslange leksjoner, ting du må bygge opp for å få et solid grunnlag. Din oppgave i dette er å akseptere leksjonen, elske denne person og bruke hva du har lært i alle andre relasjoner og områder av ditt liv. Det sies at kjærlighet er blind, men vennskap er klarsyn...

TAKK for at DU er en del av mitt liv, enten det er for en MENING, en PERIODE eller for LIVSTID...

GUARDIAN ANGEL
Engler finnes, det er bare det at av og til har de ikke vinger, og da kalles de VENNER, DU er en av dem.

Litt av hvert

2008-03-21T11:22:00.003+01:00

Våren er i anmarsj, og våren er den rette tid for forandringer, hvilket det ser ut til å bli for min del.
Jeg håper overraskelsene vil komme på rekke og rad, når det gjelder jobb og taket over hodet, bosted og alt det andre livet kan by på.

Det er påskeferie, og jeg har vært på Trysilfjellet og kruset nedover på mitt deilige brett, mine noe dårlige bindinger, og ikke så behagelige sko, men nedover skal det suse. Eleonora Leka og jeg dro oppover tirsdags morgen og før vi visste ordet av det var vi på toppen av fjellet, utenfor løypa, på bare fjellet, og mens Eleonora sto og vred seg litt av sommerfugler i magen, tok jeg sats og kjørte helt vanlig ned den bratteste bakken (snaufjellet altså!) ever, og da jeg hadde mistet kontrollen fullstendig, kom det selvfølgelig en brå slutt på selve fjellet, og halvannen meter til neste bakke, så jeg landet på rompa, mens ansiktet mitt lyste av lykke. Dette var festlig! Digger slike utfordringer! Eleonora tok en annen vei, så henne så jeg først nede ved heisen igjen.

Ellers har påsken for det meste godt ut på å sitte foran min ødelagte lap top, hvor jeg har sortert og etikkert bilder (jeg har rundt minst femti tusen bilder å gå gjennom), pluss sett noen episoder av "my socalled life" med Jared Leto som nydelige Jordan. Selv om jeg så denne TV- serien som trettenåring eller noe, så er Jared fortsatt like kjekk altså;)

Og snart kommer det en artikkel om Mr. Sølvpil, men det er fortsatt en overraskelse, og jeg har ikke tenkt å fortelle overraskelsen skriftlig først, å, nei du.. Mr. Sølvpil skal vises fram først=)
Men snart... :)

Ellers er jeg i jobbsøke- fasen nå. Jeg har satset alt på en jobb jeg har innmari lyst på, og håper noe veldig på denne! Jeg jobbet hardt med søknaden, CV'en, arbeidsprøvene og porteføljen (over 20 timer faktisk!) - og kanskje, bare kanskje, slipper jeg å skrive flere?! :)

Mai kommer fort nå, og da er jeg ferdig som stipendiat her på Bjerkely, og sitter forhåpentligvis igjen med en god portefølje, sammen med erfaringer, gode minner og et kult skole/ jobbeår!

GOD PÅSKE!!!

Klesvask

2008-03-20T16:30:00.000+01:00

FotoAdvanced

2008-03-01T21:43:00.006+01:00

Februar er gått, og mars har begynt. Tiden flyr -og den bare tar..

Tilbake på Bjerkely, i vanlige rutiner igjen - så har jeg begynt i et nytt valgfag. Å velge dette valgfaget var ingen lek for meg. Etter å ha valgt dette jobbet hjernen min hele natten med valgfaget, jeg var på en innmari kul location, og tok bilder og jobbet hele natten - i drømme.

"Leverer du ikke innen deadline - ryker du ut av valgfaget!" - var inngangsordene fra læreren, og vi kjente alle som en av oss at presset økte. Den snille, rolige, avslappede, bakoverlente læreren vår i GlobalImage ble med ett forandret til en seriøs og krevende kunde, men som har et smil om sin munn, og jeg tenkte med meg selv at "nå begynner alvoret!" Dette er det jeg har ventet på hele skoleåret, og som jeg fikk en alvorlig smakebit på under Morten Krogvold seminaret like før jul.

"Det blir flere oppgaver i uka på dere, og dere skal kun levere det dere er kjempefornøyd med, men dere må levere!" - fortsatte Ivar videre. "Jeg er kunden, og hvis jeg ikke er fornøyd, eller aner at dere ikke er fornøyd -blir det re-shoot!"
Og med det kunne FotoAdvanced begynne! Første oppgave ut er å ta et fashion bilde som kan gli rett inn i et ungdomsblad, kult med attitude. "Kle opp en modell, finn en location utenfor skolen, og kom på mandag (tre dager etter) med en svart/hvitt film og digitale fargebilder" var ordren.

Ivrig, inspirert og med en idé fikk jeg allerede samme dag tatt flere bilder som jeg er kjempefornøyd med, og kommentar fra photosight var at dette bilde kunne vært i Plan B eller Natt og Dag- avis (gateaviser) - så om ikke annet; er jeg fornøyd=)

Her er de to bildene jeg er mest fornøyd med:

Helgens bibelvers

2008-03-01T21:30:00.002+01:00

Hvor vakkert du trer fram i dine sko,
du gjeve høvdingdatter. -Høys 7,1a

Ukens bibelvers

2008-02-27T19:06:00.003+01:00

5.Mos 32.11

Som en ørn får ungene til å fly
fra redet og svever over dem,
slik bredte han ut sine vingefjær,
tok og bar ham på sine vinger.

Salme 72,7

2008-02-21T14:04:00.002+01:00

I Hans dager skal den rettferdige blomstre. Stor fred skal råde, inntil månen ikke er mer.

Bilder og dagens bibelvers

2008-02-19T15:01:00.003+01:00

Dagens bibelvers med bilde er nå oppdatert fra 1.februar. Man må gå tilbake til datoene og bloggen for den dagen, der jeg nå har lagt inn dagens bibelvers, for de som måtte ønske å se på dette.
Dagens bibelvers på reisebloggen min er bibelvers fra det kapittelet jeg leste den dagen, og fra de bildene jeg tok den dagen.
(Ikke alltid like enkelt å finne noe som passer sammen, men jeg har gjort et godt forsøk;)

2008-02-16T16:50:00.002+01:00

Hei igjen!

Da var jeg endelig trygt hjemme igjen til Naglepuff som har savnet meg. (katta mi).
Reiste fra Nice om morgenen 14.februar og var i Tønsberg hos ei venninne kl.23 om kvelden. Jeg fikk et lite glimt av Marseille og flyet ble forsinket, men da jeg endelig landet i Norge var jeg så fornøyd. =)
Tilbrakte natta i Tønsberg, før jeg reiste oppover mot Flisa i går, fredag. Tok tre forskjellige busser oppover, og avsluttet med taxi den siste biten, som forresten var min første taxitur alene noen gang. (På tide?!;)

Vel tilbake på Bjerkely er det ganske stille, for her ble det vinterferie før jeg rakk å komme, selv om jeg møtte noen i Kongsvinger da jeg ventet på bussen. Så stille og rolig før stormen begynner igjen de siste månedene her på Bjerkely folkehøyskole. =)

Takk til alle som har fulgt med på reisebloggen min, og titt gjerne innom innimellom selv om jeg ikke lenger er på interrail. =)

Oppdatering

2008-02-12T20:06:00.000+01:00

Hei igjen.
ja da var bloggen oppdatert, litt rotete i rekkefolge men.. Har ogsaa lastet opp bilder, saa sjekk bloggen bakover for aa se noen bilder.
TK

Nice

2008-02-12T19:50:00.002+01:00

12.02.08

Vel framme i Nice fant jeg hotellet noen meter fra stasjonen og ropte hurra for det. Skinnet kan bedra, for resepsjonen og rommet var to vidt forskjellige ting, men jeg er absolutt fornøyd. Kloakklukta blir man jo vant til å spise i etter hvert;) Rommet jeg ble tildelt var ikke gjort rent, så jeg ble flyttet til et annet rom. Jeg tok meg en liten kikk rundt kvartalet, før jeg sov noen timer på hotellet.

Jeg har nå funnet ut at turen min har vært som en oppbygging av en novelle;
Begynte med det kjente i Paris, det nærmet seg toppen med kirkegårdene, Marie Antionette farmen og disneyland, og så toppet det seg fullstendig i Venezia med karnevalet, før det sank litt mer og mer i Firenze, før jeg ”nådde bunnen” i Roma, og det flatet seg fullstendig ut i Nice. Og så reiser jeg hjem.

Jeg liker at jeg fikk med alle aspektene og hele spekteret. På den måten lærte jeg mye om meg selv, og jeg må si jeg har lært masse. Det som står igjen etter turen min er et eneste ord: frihet. Jeg har en frihet nå som jeg ikke hadde før jeg reiste. Jeg har ikke turt å reise på ferietur alene før, og i alle fall ikke til det store utland, og ved å ha reist alene i en måned nå, har jeg fått en frihet til å reise, frihet til å handle, frihet til å feriere alene og i utlandet! Fantastico.

Nice

Som jeg skrev over; turen har flatet ut. Jeg er fullstendig likegyldig til alt rundt meg nå, ha, ha, ha. Jeg orker ikke å se mer, lete mer, reise mer. Hi, hi. Jeg er i godt humør, men veldig overmettet. I dag kuler jeg den fullstendig her på hotellrommet, før jeg i morgen vil forsøke å få sett en del av Nice. Men jeg tror at jeg får reise tilbake til Provence en annen gang, når jeg ikke har en måned reising bak meg.

En liten oppsummering fra turen:

Paris.

Jeg liker Paris. Til en viss grad. Jeg digger Marie Antoinettes farm. Og Disneyland. Og det er med Paris at man aldri går tom for severdigheter. Det er lissom alltid noe nytt å se. Og man blir aldri mett av Eiffeltårnet tror jeg. Vet ikke hvorfor. Metrosystemet er veldgi greit når man først har lært det. Og det er ikke så halvgærne priser på metroen heller.

Venezia.

Den vakreste byen jeg har sett hittil. Romantisk. Skjønt. Vakkert. Men fryktelig dyr. Men likte Veenzia veldig godt. Hvis jeg noen gang gifter meg skal jeg reise til Venezia sammen med han og ta en gondoltur!!! ;)

Firenze.

Etter å ha sett de fire- fem severdighetene som er å se, sitter du igjen med en nokså vanlig by, litt kjedelig kanskje, men det er ålrighte priser her, og det som er supert med Firenze er størrelsen. Du kan gå gjennom hele byen på under en time, og du kan gå til alle severdighetene. Fantastisk.

Roma.

Alt for stort. For mye bypreg. Uoversiktelig. Roma er byen som har ryktet på seg for å være så super, og så er den ikke det. Jeg likte ikke Roma noe særlig. Klart det var kult å gå i Peterkirken, og i det sixtinske kapell (som det var forbudt å fotografere i –noe jeg i alle fall ikke æret, fordi jeg hadde gått og gått og gått og gått – kjempesyk med influensaen, og når jeg først kom fram, ikke snakk om at jeg ikke skulle ta bilde av det altså!!! Ha, ha) Og veldig moro og endelig se Colosseum og katakombene.

Dagens bibelvers

Hellige dem i sannheten. Ditt ord er sannhet. -Joh 17, 17

Last day in Rome 11.02.08

2008-02-12T19:49:00.001+01:00

Etter å ha plassert bagasjen i deponeringen på Termini tok jeg av til Via Appia Antica, og takket være damen fra hostellet som var så vennlgi å kjøre meg til Termini, ble jeg minnet på det jeg hadde mest lyst til i Roma, som jeg hadde glemt fullstendig; katakombene. Etter å ha gått langt om lenge på Appia Antica, kom jeg så fram til stengte dører i alel katakombene, men bare for et par timer. Så jeg satte meg i en kirke og ventet. Kirken var visst en del av katakombene, og lå over katakombene fant jeg ut da jeg gikk i katakomben Sebastian etterpå. Her har både Paulus og Peter ligget begravlagt, men har blitt flyttet.
Tiden fløy i dag (og godt var det;) –men jeg ønsket å rekke Trevifontenen før det ble mørkt og bussene sluttet å gå, og med nød og neppe klarte jeg akkurat det. Mitt siste måltid i Roma ble inntatt på en kinarestaurant.
På stasjonen fikk jeg sterke smerter i brystet, så en mann som skulle på samme tog som meg, fattet mot og hjalp meg både fram og tilbake ved toget for å finne vogna vår, opp i toget, og vel framme i Nice dagen etter, hjalp han meg av og inn på togstasjonen også.
Togturen er en annen historie. Mine første tanker var at italienere som har designet og tegnet og bygget disse togkupeene må være stein stokk dumme og født i går. Etter hvert da det viste seg at det var liggekupe jeg satt i, forstod jeg de bittelitt bedre, men likevel synes jeg at de kunne ha gjort det noe mer komfortabelt for reisende altså. Men egypteren og russeren(?) som jeg delte kupe med var så snille at de lot meg få de tre resterene setene og breie meg ut på de, og godt var det siden helsa ikke er noe å skryte av nå på slutten av turen;) Dermed kunne jeg sove sånn halvveis.

Dagens bibelvers

Dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden har dere trengsel. men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden. - Joh 16, 33

En mann og hans hund

2008-02-12T19:46:00.004+01:00

10.02.08
Følte meg litt bedre, og reiste til Colosseum. Her ble jeg kjent med en mann og hans nydelige hund. Mannen var ved første øyekast noe tvilsom, spurte etter røyk og drakk, gikk rundt med en trillebag, som uteliggere pleier å ha, og han var på ingen måte ren. Men jeg ville nyte utsikten av Colosseum fra trappa jeg satt på, han ville snakke, så da slo vi begge fluene i en smekk og snakket om løst og fast. Han ville jeg skulle ta et bilde av han og hunden, fordi han hadde enda til gode å ha et bilde av de to sammen, så jeg tok noen få (angrer nå på at jeg ikke brukte litt mer tid og energi på disse bildene..) og vi ruslet sammen for å finne en fotosjappe der jeg kunne framkalle bildene, da han ikke hadde noen fast bostedadresse nå for tiden (han var på reise han også), men det var jo søndag, så vi ble enige om at jeg skulle sende det til Canada, og de i canada skulle videresende bildet til han igjen. Han synes jeg var slik ei hyggelig jente, og fortalte meg om nordmannen Helge som han hadde blitt kjent med før. Han sa også at jeg var blitt som en datter for han nå etter en times tid. Da vi sa farvel hadde jeg allerede rukket å bli ganske godt kjent med han, og så at hjertet hans var godt, og jeg rakk på en måte å bli glad i han. Og hunden hans var jo bare så adoreble da!! Alle kom bort for å hilse på hunden hans. Han vissste ikke hva han skulle gjort uten henne, fortalte han meg.
Før jeg reiste hjem var jeg innom Engelsborg også.

Dagens bibelvers

Når talsmannen kommer, Han som Jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om Meg. -Joh 15, 26

(Ps. det eneste bibelverset i Bibelen som omtaler hele Treenigheten to ganger!:)

Syk i Roma

2008-02-12T19:43:00.001+01:00

09.02.08

Har du noen gang prøvd å gå i Peterkirken og Vatikanet (i Roma) med verkende øyne, hode og kropp? Av erfaring vil jeg nå advare deg mot å gjøre det. Svimmel, omtrent ikke i stand til å stå på beina, eller røre meg, fordi hver fiber i kroppen verket, på grensa til migrene – slik gikk jeg rundt i Peterkirken og Vatikanet i dag. Saken er den at for å komme fram til Det Sixtinske Kapell, som var mitt eneste mål, pga. influensaen (?) måtte jeg gå gjennom hvert eneste rom i Vatikan museumet. Hele tiden trodde jeg at det var neste rom , men det ene rommet ledet til det andre, og maleriene ble bare flottere, og flottere. Og det ledet opp til høydepunktet; Det Sixtinske kapell.
I og med at jeg sjelden er syk, tok ikke jeg hintet i morges, da jeg våknet opp med dundrende hodepine (tenkte det var mangel på veske) eller at det gjorde vondt i hver fiber i kroppen, og at det å kle på seg, eller være i nærheten av noe som helst, gjorde vondt. Derfor dro jeg ut med tanker om at det sikkert bare var at jeg var sliten, som vanlig. På bussen til Peterkirken ble jeg dessverre bare dårligere og dårligere, men jeg gir ikke opp så lett. Men etter å ha vandret rundt i det kolossale Vatikanet (som sikkert føles mye større ut første gang en går der) – måtte jeg innse kampen tapt, og måtte prøve å finne den enkleste og kjappeste veien hjem.
Damen på hostellet møtte meg i døra, med mimining om penger, som jeg jo hadde glemt å ta ut, og nå var jeg så kalr for senga, for det gjorde vondt å stå, men hun skjønte ikke hva jeg prøvde å si, så etter et par telefonsamtaler med sjefen som kunne engelsk, måtte jeg gi fra meg passet som depositum, fram til jeg betalte. Damen ble høyrøstet og sint på meg, og jeg fikk virkelig erfare kommunikasjonsproblemer i dag. Hittil har det gått så fint. Etter mye om og men kunne jeg endelig legge meg ned på. Fire timer senere hadde feberen fått rast i kroppen min og jeg tvang meg selv til å våkne. Fordi jeg har vært så heldig å ikke vært noe særlig syk i livet, ble det for meg rart at mens kroppen min kokte og var glovarm, så frøys jeg så enormt; grøsninger hvert sekund, og øya mine sved hele kvelden, så det ble ikke så mye annet enn å ligge og tenke.
Kjenner meg klar for å reise hjem nå. =)

Dagens bibelvers

Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg. -Joh 14,6

Adios og Ciao- Roma

2008-02-11T18:50:00.001+01:00

Bloggen blir oppdatert når jeg kommer meg på nett med lap topen, men for at de som følger med skal få en liten oppdatering før dette, så er det nå bare tre timer igjen av Roma for meg, og det er jeg glad for. Jeg har vært syk hele tiden, influensa og feber osv. Nå skal jeg ta nattog til Nice, gleder meg til det i grunn. Slappe av. Men ryggen min svir og gjør vondt, så det å lene seg tilbake på noe er ikke det beste, men, men.. (Influensaen har gjort at det er vondt å være nær kroppen min med noe som helst, ha, ha)

Noen få dager igjen nå og så er jeg på vei til Norge=)

Italia

2008-02-08T17:17:00.002+01:00

Firenze

Tok en tidlig morgen, og tok en tur til Museumet jeg ikke rakk i gaar, og fikk vaert litt turist, og fòr jeg tok toget til Roma, fikk jeg ogsaa vaert innom det beròmte apoteket bak stasjonen, som er i samme stil som for flere hundre èr siden. Det var morro.

Roma

Saa satte jeg meg paa toget til Roma, for bare 16 Euro, uten egentlig aa tenke over at grunnen til at det var saa billig, var at turen var tre ganger saa lang. Saa naar det var gaatt halvannen time begynte jeg aa se etter Termini stasjon i Roma, men det kunne jeg bare glemme. Fire timer senere kunne jeg sette mine fòtter i Roma istedet. Og med bagasjen rullet jeg meg nedover og nedover og bortover og bortover og bortover, og enda litt bortover, fòr jeg til slutt skimtet hostellet jeg skulle bo paa. Og her ventet et koselig interiòr meg, men et grusomt kaldt rom, saa igjen maa jeg finne meg i aa fryse om jeg ikke skal ut med mye mer penger.

Maatte ta det rolig resten av dagen, da bagasjen hadde tatt litt av helsa mi denne dagen;)

Ciao!

Dagens bibelvers

Når da Jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. -Joh 13, 14

Bilder

2008-02-07T19:17:00.001+01:00

Da hotellet ikke har nett, fèr jeg dessverre ikke lastet opp bilder, men de kommer etterhvert. Sè gè tilbake til artiklene for è se bilder senere.

Andre dag i Firenze

2008-02-07T19:13:00.001+01:00

07.02.08

Kl.06.30 sto jeg ved broene i Firenze og fotograferte. Tåke, og morgenlys og broer; nydelig syn! Om jeg fikk festet det til minnebrikken, gjenstår og se. Etter to timer befant jeg meg på vei hjemover, da solen brøt gjennom tåkedisen, og det ble enda vakrere. Med frokost på hotellet var jeg klar for en tur til museum og kirker, men før jeg kom så langt fikk jeg et slør over dagen. Jeg kom over et dødsfall på fortauskanten i Firenze. Ambulansepersonellet sto over han for å prøve å redde livet hans, men slaget var tapt, og det hvite lakenet ble bredt over han, mens jeg nesten sto og så på paralysert. Mitt første med døden på kloss hold. Du kan lese mer om dette i bloggartikkelen med tittelen: ”Døden på kloss hold”. Det ble et veldig sterkt møte med døden for min del, og tankene svirret rundt opp i hodet mitt resten av dagen, og det å være turist og fotograf etterpå, ble lissom ikke helt det store, så kamera ble for det meste liggende i veska denne dagen. Jeg gikk inn på ”prayer”- rommet i Santa Croce, en av Firenzes mest berømte kirker, og satt der med tankene mine og Herren. Etterpå spiste jeg is, fra Vivoli, Firenzes beste isbar, i sola ved Santa Croce.
I går forsøkte jeg å finne et museum som jeg i dag måtte fortsette letingen etter, og da jeg endelig klarte å finne fram, så var det ikke noe rart at jeg ikke fant det, for det var overhodet ikke merket med noe slags skilt, og så var det stengt. Så i morgen tidlig blir det endelig museum på meg. Og da jeg skulle ta de 414 trinnen opp i klokketårnet i Duomo’en, så var det også stengt, pg.vedlikehold regner jeg med. Og da dette var de tingene jeg ønsket å se i Firenze, tuslet jeg sakte men sikkert mot hotellet mitt, for å roe ned og bli kvitt utmattelsen av det sterke møtet med døden.
I kveld blir det kinamat og internett- tid på en internett-kafé. I morgen, etter museumbesøk, bærer det av sted til Roma. Det blir spennende.

Dagens bibelvers

Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket.
Joh 12, 46

Fòrste dag i Firenze

2008-02-07T19:12:00.001+01:00

06.02.08

Vel framme i Firenze, trillet jeg meg av gårde til hotellet, der jeg fikk beskjed om at de hadde overbooket seg (som jeg var forberedt på ved gjestekommentarer på dette hotellet) – og ble bedt om å trille meg av gårde til deres andre hotell nederst i gata. Jeg hadde unnskyldningen klar; kan ikke drasse rundt på tunge kofferter med vond skulder og smerte i et eller annet brystbein –så jeg fikk heldigvis det rommet jeg i første omgang hadde bestilt, og spent kikket jeg inn på hotellrommet. Og jeg ble imponert. Til halve prisen natta fra Veenzia fikk jeg ti ganger bedre rom. Her var det dobbelseng, utsikt over byen, pent bad, med til og med såpe!!! Og det var til og med gardiner, STOL og bilde på veggen!! Belvedere i Venezia hadde ingen av delene.. Og det til 40 Euro om natta. Så jeg ble skikkelig happy, slang meg på senga, og planla dagen.
Det beste med Firenze (forutenom hotellrommet) er at det er gangavstand til absolutt alt. Til restauranter, kirker, monumenter, buss og tog, severdighetene og Mc Donalds om du vil. Og det gjør egentlig ikke noe om en går seg vill, slik jeg gjorde.. Jeg fant til slutt ut at jeg gikk rundt og rundt, jeg. Uten å vite det. Måtte tilslutt dra fram kartet og følge den tilbake til hotellet, da jeg var utmattet av sult og asfalt. ;)
Jeg fikk sett litt av hvert på bare noen få timer. Nesten alt jeg skulle se på to dager tilsammen. Storslagne kirker og Ponte Vecchio; et utrolig syn. Spesielt ved solnedgang, sik jeg fikk oppleve det. Planen er å stå opp grytidlig i morgen og gå ned til Poente Vecchio og ta noen morgenbilder. Prøve å kommemeg av gårde kl.06 herifra.
Ponte Vecchio er, for de som nå lurer på hva jeg skriver om, en berømt bro med hus på. Det er butikker i husene. Her selges det bare juveler og gull. Fra ende til annen.
Og nå sitter jeg på hotellrommet med båtlag. Ikke jetlag. Men båtlag. Det svimler rundt for meg, det bølger under meg, skikkelig sprøtt. Det tar lissom aldri slutt. Venezia sitter igjen i kroppen min. Blir nesten båtsyk. Tuller ikke!
Bonne Nåttee! (Sånn cirka rett skrevet for god natt på italiensk)

Dagens bibelvers

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. - Joh 11, 9

Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham.

-Joh 11, 10

Karnevalets avslutning

2008-02-07T19:11:00.002+01:00

5. februar

Da var det siste karneval dag i Venezia, og fem trøtte jenter stablet seg av gårde med buss og båt for å rekke morgenlys ved San Marco, sammen med en rekke andre fotografer med samme tanke. Vi sto opp kl.04, og var på bussen kl.05.10.
Da vi dyttet hverandre inn på båten mot Markusplassen ble jeg dyttet litt for hardt for denne ”åtti år gamle” kroppen, og fikk en smell – som har gjort skade på et eller annet, som gjør det noe smertefullt å puste, hikke, le og noe bråe og store bevegelser (så som bære kofferter opp trappetrinn..) Ha, ha, ha. Tror kanskje det er på tide å begynne å drikke melk. Begynne å like melk.
Uansett, fram til Markusplassen kom vi oss mens det ennå var mørkt. Og i og med at vi kun har fått diffus informasjon (vår feil..) om karnevalet, var i alle fall jeg litt usikker på om disse karnevalmenneskene skulle komme grytidlig eller ikke, men etter bekreftelse fra en annen fotograf på stedet, kunne jeg med forventning begynne å fotografere i det morgenlyset brøt fram over Venezia. Og inn rullet den ene maska etter den andre, og snart var tid og rom ute av sinn, og det eneste som sto i tankene var motiver, farger, bakgrunner, former, masker, utsnitt og komposisjon. Så borte vekk i fotografering at jeg ikke husket hvor jeg hadde lagt lokket til linsa, og håpet på at jeg ikke hadde mistet den på Markusplassen.
Selv om det kom ti- femten karnevalmennesker før turistene begynte å sive inn, ble jeg noe skuffet over kostymene, fordi jeg hadde sett at det var en hel haug med flotte kostymer rundt forbi i gatene, men de kom ikke hit denne morgenen. Men jeg tok bilder av de som var der, i håp om å kunne klare å fange et godt motiv. Uten ekstern blitz var det dog ikke så enkelt å ta fine bilder, så da dro jeg en motsatt en; kjørte opp ISO’en og heller lage en kunstnerisk serie.
I ti- tiden var vi tilbake på hotellet, for å ta igjen litt av søvnen vi ikke fikk i natt. To og en halv time senere begynte bildearbeid, før jeg i fem tiden reiste ned til karnevalet igjen, men nå var det fullstendig forandret fra i morges. Fra å være tomt og øde, var det nå ikke plass å gå, uten å måtte dytte seg fram og snike seg imellom beina på folk –for de som er så små som meg;) Jeg hadde hørt rykter om en karnevalparade og fyrverkeri, men måtte skuffet reise hjem igjen litt over midnatt, uten å ha sett noe annet enn fyll og fest – og røyk. Blæh! ;)
Og så var tiden min i Venezia over. Tenk det! Det gikk fort. Og nå sitter jeg på toget til Firenze, hvor jeg skal bare være en hel dag, og to halve. Har studert informasjonen om Firenze i Italia boken min, så nå vet jeg hva jeg skal se og gjøre, og jeg gleder meg!

Dagens bibelvers

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og det i overflod.
- Joh 10,10

San Marco

2008-02-04T20:07:00.006+01:00

4.februar

Da var tiden inne for et besøk på San Marco plassen, Markusplassen om du vil. Var jo der i går kveld, og nå måtte jeg dit på dagtid, før jeg i morgen skal dit grytidlig om morgenen, og så på avslutningen også, om kvelden. Må jo få med meg alle døgnets tider der under karnevalet.

Dette er Ruth og Pete, som jeg nå har møtt på tre ganger.

Etter å ha satt mine føtter ut av bussen og inn mot Fevverio, der jeg skulle ta båtbussen til San Marco –møtte jeg igjen på paret som jeg for tredje dag på rad tilfeldigvis har møtt på. Herlig! Veldig morsomt. For det er grusomme horder av mennesker i Venezia, jeg kan ikke tenke meg hvordan det er her på sommertid, så det å møte på noen tre dager etter hverandre, synes både de og jeg var veldig hyggelig, og jeg hadde hatt en anelse om at jeg ville treffe på de i dag også.

Da jeg ankom Markusplassen gikk jeg på jakt etter masker, kjoler og stas. Og jeg fant de sånn innimellom. Og da de poserte opp ved kaiene, sto jeg der som en av ti til tjue fotografer for å prøve å få uttrykt mitt eget karnevalbilde fra Venezia. Karnevalet i Venezia var faktisk mer stas for meg enn jeg først hadde trodd, og nå gleder jeg meg veldig til morgentidlig, i håp om å få slippe alle turistene, og bare få poserte karnevalfolk rundt meg, og selvfølgelig med en horde av fotografer som kjemper om de beste fotograferingsplassene.

Dagens bibelvers

Noen sa:Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa. Det er meg. De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? Han svarte: den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg. Gå til Shiloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.

JOh 9, 9-11

Litt av hvert ..

2008-02-04T20:07:00.004+01:00

3.februar

Cimetero

Etter en bedre natts søvn, uten å fryse livet ut av meg, reiste vi alle ni jentene til Venezia, og båt videre til øyene vi skulle til. Vi splittet opp i to grupper. Damene og Hanne reiste til glassblåseøya, mens de tre andre jentene og jeg dro til kirkegårdøya; Cimetero. St.Michel. Det begynner å bli temaet mitt for interrailen: kirkegårder. Jeg føler skikkelig fred når jeg går rundt på gravplasser. Sjelen får fred. Og samtidig er det her jeg finner de beste motivene. Så jeg bestemte meg ganske så kjapt at gravplasser ville bli et tema for interrailen min, så så langt det står til meg, vil jeg forsøke å komme meg på en gravpalss påd e andre stedene også. Så Linn, Linda, Ranita og jeg gikk rudnt og tok bilder på denne øya som bare er en kirkegård. En hel øy bare til graver. Fantastisk plass. Litt annerledes enn i Paris, kanskje litt mer norsk, men likevel mye vakrere. Sikkert fordi jeg er så vant med norske kirkegårder, at jeg ikke klarer å se det vakre med det.

Burano

Da det bare var jeg som ville dra til Burano, tok jeg av alene til Burano, som jeg kaller den fargerike øya, eller fargeøya. Da vi nærmet oss Burano (det tok sin tid for å si det sånn), og jeg gikk opp på dekk, hilste et ungt par på meg, som om de sa hei, takk for sist, og til og begynne med skjønte jeg ikke helt hvorfor de gjorde det, men etter hvert husket jeg at jeg hadde møtt på de på båten i går, og vi hadde delt på et sete mens vi tok bilder på båten.

Et veldig hyggelig par. Vi kom i snakk, og det endte opp med at vi gikk i fargeøya sammen, skravlet og hygget oss. De var australiere, som nå bodde i England. Her i Burano er det forskjellige farger på hvert eneste hus, og de ligger jo vegg i vegg, så det er ganske utrolig. Det er alt fra den skarpeste rosa fargen og selvlysende grønn og neongul til gammelrosa og pastellfarger. Hele øya er en eneste fargeklatt, men også litt av en spøkelsesby, for det så ikke ut til at noen av husene var bebodde, med noen få unntak. Utrolig spesielt. Og moro var det å se klærne som hang på utsiden av vinduene.

Før vi gikk om bord på båten for å vende nesa tilbake til Venezia, spiste jeg italiensk sjokoladeis. Nam, nam=) Jeg sa farvel til mine to nye venner; Ruth og Pete, og spaserte rundt og rundt for å finne Markusplassen, men da jeg fant de, skjønte jeg at minnebrikka mi på 2 GB var sperret og i alle fall for øyeblikket ødelagt ble jeg trist og lei, for her var det karneval, og jeg var uten minneplass.

I tillegg ventet åtte Bjerkely folk på meg på andre siden av Venezia, og tre kvarter senere var jeg på plass sammen med de, og fikk servert tre retters middag i fanget – hvilket jeg både trengte og ønsket meg! Supert! Og min nykjøpte karnevalmaske fra Venezia ble satt på, og jeg paradet rundt som en ekte venezier.

Solveig fylte år i dag. 49 år! Gratulerer=)

Tilbake på hotellet var jeg nok en gang nødt til å bite i meg et ispalass, selv om jeg hadde gjemt bort kontrollboksen til varmevifta, i håp om at den ikke kunne bli slått av da, så var den slått av. Så i morgen er jeg nødt til å snakke med personellet på hotellet og be de om å IKKE slå av varmen. Men det skal nok vise seg å bli vanskeligere enn man skulle tro. De ønsker nemlig å fryse ut sine gjester her. Hvis dette hotellet er en smakebit på hvordan de andre hotellene skal bli på turen, vil jeg neppe reise på tostjerners – interrail tur igjen. I alle fall ikke på vinteren;)

Etter så mye båtturer i dag svaier det fortsatt i kroppen min, og det er som om jeg er svimmel, men det er nok bare ettervirkninger etter bølgene. Jeg svaier.

Dagens bibelvers

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
-Joh 8, 32

2008-02-04T00:41:00.000+01:00

Det trådløse nettet på lap topen min er borte, igjen... så jeg håper det kommer tilbake en gang i nærmeste framtid, inntil da får jeg ikke lagt ut blogg og bilder, men det kommer så fort jeg er oppe på nett igjen.
Men alt står bra til, fortsatt i Venezia for de som lurer, og her er det karneval- fantastico! =)

2008-02-02T19:46:00.002+01:00

Venezia

Dette må være verdens vakreste by. En så romantisk by har jeg aldri sett maken til, og tror neppe jeg vil se heller. En veldig annerledes måte å komme seg fram på enn jeg er vant til. I stedet for buss og taxi slik vi er vant til, så var det gondoler, båttaxier og båtbusser. Veldig festlig. Men det går også veldig tregt. Men Venezia er en by man må nyte i fulle drag, og man kan nok aldri se seg mett på disse vidunderlige forfalne bygningene, som er over halve sjarmen med Venezia.

Med så mange inntrykk av skjønnhet måtte jeg til slutt vende nesa tilbake til hotellet, da jeg ikke var helt i form. Ubevisst forsøkte jeg å få med meg alt på en gang, og det kan jeg fortelle dere som skal hit en gang i livet, ikke gjør det! ;) Det er så vanvittig mye vakkert, at jeg kunne tilbrakt en hel dag på den samme broa tror jeg. Dette er favorittby på første plass. Men vanskelig å ta bilder, fordi alt er så vakkert, men det er vanskelig å feste det på brikka synes jeg. Og så mett av alle disse inntrykkene, kjenner jeg det er tungt å ta bilder, men jeg gjør det likevel.

Dagens Bibelvers

Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. -Joh 7, 38

2008-02-01T23:40:00.000+01:00

Da har jeg ankommet den vidunderlige byen Venezia, og hjertet mitt fryder seg! Fra Lydia til Porte Maillot gikk det bedre enn forventet. Jeg trengte ikke halvparten av den tiden jeg hadde trodd jeg skulle trenge, og jeg fant fram med en gang til bussholdeplassen, dog for tidlig, så jeg satte meg på en kafé over gata, inne på et kjøpesenter, og spiste litt mat. Flypassen Beauvais var så enkel og liten at dette hjertet frydet seg=) Om bord i flyet frydet hjertet mitt seg nok en gang ved akselleringen, før det lettet – himmel og hav- så digg! =) Og jeg ble kjent med jenta som satt ved siden av meg. 31 år fra UK, bodde nå i Paris, i St.Germain faktisk, og hun skulle på skitur i Venezia. Vi skravla hele turen, og enda en fransk klem fikk jeg før jeg forlot Treviso (flypassen i Venezia). Men først ba jeg jenta på flyet ta bidle av meg foran flyet før vi gikk inn på flyplassen, og i det jeg skulle ta bilde av henne, kom en mann løpende og sa vi ikke fikk lov.

Jeg tok bilde av henne akkurat idet mannen sa jeg ikke fikk lov. Ha, ha. Jeg er skikkelig uskikkelig, jeg altså.. ;)

På Mc Donalds ventet tre sprudlende Bjerkely damer på meg, som ville vise meg veien fram til hotellet – som jo var godt, fordi veien var lengre enn veibeskrivelsen på nett, og hotellet lignet mer enn nedlagt butikk enn et hotell, og for 40 Euro per natt var det virkelig en skuffelse, og som damene fra Bjerkely sa det: ”Vi har fått Ivar- rom!” Ivar er lærer’n på Global (klassen min) – som kan bo hvor som helst, på hva som helst, uten å bry seg.

Men jeg klager ikke, hjertet mitt fryder seg over den kalde veggen, den harde sengen, det kalde rommet, det stinkede kjøleskapet, den ene stikkontakten og rommet uten stol. Ha, ha. Neida. Jeg har det bra, supert, og fryder meg over å være i venezia. I morgen blir det Venezia tur på damene og meg, mens elevene ter seg som gamle damer som skal bruke dagen på å få seg manikyr.. ;)

Min første dag i Italia! Fantastico! =)

Mine første steg på Italiensk jord!

2008-02-01T23:39:00.003+01:00

Jeg tok bilde av henne akkurat idet mannen sa jeg ikke fikk lov. Ha, ha. Jeg er skikkelig uskikkelig, jeg altså.. ;)

Min første dag i Italia! Fantastico! =)

Flause

2008-02-01T12:18:00.002+01:00

Ha, ha, ha..

Nå fikk jeg en hubba-bubba start på dagen=) Idet jeg hadde pakket ferdig, og støvsugd og ryddet opp etter meg her hos Lydia, hadde det kommet noe under den ene tasten på tastaturet her på lap'topen min. Så jeg dro fram støvsugeren igjen, og ville forsøke å støvsuge det vekk, som en stipendiat på Bjerkely hadde tipset meg om gikk an å gjøre.. Jada..
En ting har jeg i alle fall lært; støvsugere i Paris er hundre ganger sterkere enn de i Norge. (Jada, jeg vet at det finnes gode og mindre gode støvsugere vi kan kjøpe i Norge.. Hittil har jeg bare hatt de mindre gode..)

For før jeg visste ordet av det, var F3 knappen min forsvunnet! Jepp- inn i støvsugerens pose med masse støv og sand og hår og dritt. Og der lå jeg på alle fire, på kjøkkengulvet og dro ut alt sammen av posen for å finne igjen min kjøre F3 knapp - som jeg akkurat nå har funnet ut hva er til, for nå måtte jeg jo prøve den;) (den brukes til å få opp en søkelinje på nett -elendig forklaring;) Ha, ha)
Jeg sniffet så mye støv, at jeg ble helt høy etterpå;)

Men jeg fant den til slutt, og Lydia fikk en tom støvsugerpose, så hun slipper i alle fall å skifte den på en stund! Jada. Så det var hubba bubba'en denne morgenen.

Og nå er det bare en halvtime igjen til jeg reiser fra Lydia og inn til Porte Maillot for å ta flybussen til Beauvais Paris, flyplassen for RyanAir.

Dagens tanke og bibelvers

Joh 6,28-29 Da sa de til Ham: "Hva skal vi gjøre for at vi kan gjøre Guds gjerninger?" Jesus svarte og sa til dem: "Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt."

Hvordan kan jeg gjøre Guds gjerning? Jo, tro på Jesus.
Så enkelt er det. Å gjøre Guds vilje, gjøre gjerninger for Gud, det er å tro på Jesus. Tro at Han er Guds Sønn. At Han er sendt av Gud. At Han ble født av en jomfru, at Han gjorde undergjerninger, at Han var Gud i menneske, at Han var fullt menneske, og fullt Gud, at Han ble korsfestet og sto opp igjen, og at Han i dag er vår Frelser og vår Herre, at Han lever, og at Han er nær. I alle slags dager. Jeg tror på Jesus. :)

Fødselsdag

2008-02-01T09:26:00.001+01:00

Jeg har bursdag idag. Andre gang jeg husker på det siden jeg ble født, ha, ha. Jeg er 9 år i dag.

1.Febr 1999 tok jeg imot Jesus Kristus som min Frelser, og ble født på ny. I dag er jeg altså blitt ni år som kristen. Dette blir så feiret med tung bagasje som jeg skal drasse rundt på i hele dag. Den blir feiret med ingen ordentlig mat, den skal også bli feiret med masse trapper, noen metroer og byttinger av metroer, før jeg skal feire den ved å ta buss, fly og deretter buss igjen. Og videre skal den så feires ved at jeg skal tråkke gatelangs i Venezia sent i kveld for å lete etter hotellet, før jeg så kan nyte denne lange dagens verkende skuldre i en forhåpentligvis god seng i et hotell i Venezia. Ja, slik blir feiringen av min niårige bursdag! =)

Ønsk meg lykke til med dagen=)

Dagens bibelvers

2008-01-31T22:21:00.000+01:00

I disse lå det en stor mengde syke mennesker, blinde, lamme og krøplinger, som ventet på at vannet skulle bli rørt opp. -Joh 5, 3

Fotoshoot med Lydia

2008-01-31T22:11:00.000+01:00

Idag var det duket for kreativ fotoshoot med Lydia, for å prøve å få et spennende portrett. Med min spesielle stil som jeg her i Paris har funnet ut jeg digger, syntes vi begge at vi fikk gode resultater. Og det hjelper jo å ha en vakker modell, da;)

I morgen er det avreise for Venezia, og jeg må si farvel til min gode venninne Lydia, som har pakket meg full av kart for venezia, Firenze, Roma og Nice, for hun tok denne turen i jula. Men i Venezia møter jeg kjentfolk fra Bjerkely, og det blir bra!

dagens bibelvers 30.01.08

2008-01-30T22:27:00.001+01:00

Kvinnen sa til Ham: "Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste og heller ikek behøver å komme hit for å hente opp vann." -Joh 4,15

Turistdag igjen ...

2008-01-30T20:48:00.000+01:00

Jim Morrison i regnet
Pare Lachaise var første stopp på dagens agenda. Her ligger Jim Morrison, med tusenvis av andre familier og mennesker. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg egentlig ikke kjenner noe til Jim Morrison, annet enn at jeg har hørt navnet hans en god del, og regner med at han er en musiker som døde på 70- tallet. Nå vil nok folk riste på hodet av meg.

Ah-ha! Han var jo selvfølgelig vokalist i The Doors! For se det - nå har jeg vært på nett og lest litt om han. Da skjønner jeg. He, he. Lurte på om han ikke drev med narkotika og sånn, ja, og det stemte jo. Ja, så har jeg alså vært på graven hans. Det var jammen meg ikke den enkleste graven og finne, og vi var tilslutt fem stykker som slo oss sammen og svirret rundt etter graven hans.

Der sto vi søkkvåte foran graven hans og tok bilder, før vi kunne skynde oss mot tørrere steder, for James Douglas Morrison var jo hovedattraksjonen, om ikke den eneste attraksjonen.

Louvres undergrunnspyramide
Jeg dro en snartur innom Louvre, for å se Louvres undergrunnspyramide - som vi i gruppa mi gikk glipp av forrige gang vi var på beøsk i Louvres vidunderlige palass.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å ta et bilde av meg selv, da en skummel luguber mann kom bort til meg og mimet at han kunne ta bilde av meg, jeg takket høflig nei, i frykt for at han skulle stikke av med kameraet mitt, og lot som om jeg var ferdig med den oppgaven.

Da han var ute av synet - spurte jeg så en japaner (som det er flere av i Paris enn parisere, by the way!) om å ta et bilde av meg, slik at jeg kunen få et litt penere bilde, ha, ha.

Giorgia
Så var tiden inne for å finne fram til Musee D'Orsay, som jeg bare hadde lyst til å kikke inn i, for å se hallen der den gamle stasjonen var, og ikke gå på selve museumet. På vei dit ble jeg stoppet av en jente som spurte om jeg kunne ta bilde av henne, og vi vekslet på å ta bilder av hverandre der på den åpne plassen ved Louvre og en eller annen park. Vi sa farvel, og vi fortsatte i våre egne fotograferinger, før vi igjen støtte på hverandre der vi tok bilder av Musee D'Orsay på andre siden av elva.

Hun spurte igjen om jeg kunne ta et bilde, og vi byttet igjen på å fotografere hverandre, før jeg spurte om hun ikke skulle samme vei som meg. Det skulle hun, så vi ble enige om å slå følge.

Musee D'Orsay
Så vi slo følge til Musee D'Orsay, fant ut at vi ikke ville gå der, hun fordi det bare var en time igjen til det stengte, jeg fordi jeg bare ville ta et bilde av stasjonen, noe jeg fikk gjort, fordi denne jenta som introduserte seg som Giorgia var fra Italia (Milano - andre jenta jeg har snakket med idag fra Milano.) kunne rent fransk også, så hun fikk meg inn til hallen uten å betale, og vi fikk tatt våre bilder igjen, før jeg inviterte henne videre til å reise på fotogalleriet med meg. Hun nølte, da hun ikke var så interessert i foto, men hun ble med likevel.

Maison Photographie a la Europpenne (M.P.E) og en ordentlig fransk klem

Da jeg kom inn på M.P.E (gratis by the way;) var det klart for en konferanse med en av utstillerne; fotograf Peter Knapp, og siden mine såre bein så sårt ønsket å hvile, satte jeg meg ned og lyttet til fransk konferanse en liten stund, fikk se en filmsnutt om hvordan Peter Knapp jobbet, som jo var ganske interessant, før jeg tuslet rundt i de mange etasjene i bygget og kikket på bilder. Giorgia forlot meg med en ordentlig fransk klem; kyss (i lufta vel og merke;) på begge sider av kinnet, og jeg følte meg med ett så veldig fransk=) Herlig! Ha, ha.

Metrosystem

I og med at Lydia bor akkurat i sone 4, rett utenfor sone 3, og jeg hadde dagsbillett for sone 1-3 i dag, måtte jeg av på Rue Malmaison og kjøpe en enkeltbillett. Men den viste seg å ikke fungere av en eller annen grunn. Så jeg måtte gjøre som frekkasene jeg har sett rundt forbi i Paris; hoppe over inngangen, noe jeg ikke så elegant som frekkasene pleier å gjøre, kunne gjøre, så jeg er glad det var folketomt der, men de som eventuelt ser på overvåkningsvideoen i morgen kan jo begynne å lure på meg, og de vil nok kunne se at dette var min første gang.

Men ikke nok med det. På vei hjem ut på stasjonen Chatou Croissy, der Lydia bor, kunne jeg ikke huske hvor jeg hadde lagt denne billetten. Og jeg prøvde de jeg hadde, uten at de fungerte. Og her var det folk som sto og så på, ei annen ei som ikke fant billetten sin, men da hun klarte å finne sin, sto jeg igjen med tanker om at jeg ikke kunne bli stående der hele natta, så da to folk dekket billettluka ble jeg nødt til å gjøre en motsatt "frekkas"; krype under inngangen. Oi, oi, oi. Jeg prøvde å forklare de som så på meg at jeg ikke kunne finne billetten, og skyndtet meg ut av bygget. Jeg tror kanskje jeg kjøpte feil billett, jeg.. Hm. Jaja. Hjem kom jeg meg i hvertfall:)

2008-01-29T19:11:00.001+01:00

Integrert innbygger i Paris

Så var turen kommet for å prøve en vanlig dag for en valig pariser. Så jeg vasket opp, ryddet kjøkkenet og stua, vasket tøy, hang opp tøy, dro til svømmenhallen for å trene, (men det stengte to minutter før jeg ankom, så det ble bare med en dusj hos Lydia i stedet), vasket mer klær, hang opp mer klær, laget middag, spiste middag, ryddet opp etter meg igjen, hadde tid med Herren, danset for meg selv littegranne, før jeg handlet litt i den lokale matbutikken, og planla resten av interrailturen min.

Dagens bibelvers:

Han skal vokse, men jeg skal avta. -Joh 3,30

Take time

2008-01-29T08:54:00.000+01:00

Take time to THINK ...
It is the source of power.
Take time to PLAY ...
It is the secret of perpetual youth.
Take time to READ ...
It is the fountain of wisdom.
Take time to PRAY ...
It is the greatest power on earth.
Take time to LOVE and BE LOVED ...
It is a God-gien privilege.
Take time to BE FRIENDLY ...
It is the road to happiness.
Take time to LAUGH ...
It is the music of the soul.
Take time to GIVE ...
It is to short a day to be selfish.
Take time to WORK ...
It is the price of of success.
Take time to DO CHARITY ...
It is the key to heaven.

Dagens bibelvers 28.01.08

2008-01-28T21:52:00.001+01:00

Joh 1, 5 og 9 Og lyset skinner skinner i mørket, og mørket forstod det ikke. Dette var det sanne Lyset, som gir lys til hvert menneske som kommer inn i verden.

2008-01-28T20:21:00.001+01:00

St.Germain

På metroen på vei fra Chatou Croissy til St.Germain

I dag dro Lydia og jeg til St. Germain og tuslet rundt i kvartalene. Vi tok livet med ro, og fant en cimetiére på stedet, der vi tok noen bilder

Mc'Do i St.Germain

Lydia ved Macdonald himself!

Rue au pain
Et gammelt bygg fra 1700

Cimetiére St.Germain

Jeg er i full gang med å fotografere med mitt søte lille digitalkamera, da det store fikk pause idag. eller kanskje rettere sagt; jeg tok meg en pause fra det!

Ordentlig norsk middag

Før vi dro hjem, gikk vi innom en matbutikk for å finne mest mulig norsk mat – og lage en ordentlig middag.Det gikk altså bare en uke før jeg begynte å virkelig savne poteter og gulrøtter, med brun saus.

Så vel hjemme hos Lydia igjen, lagde vi oss en svær ordentlig norsk middagsrett, og jeg spiste meg god og rund. J

Dagens bibelvers 27.01.08

2008-01-28T12:39:00.001+01:00

Men de fant steinen rullet bort fra graven. Da gikk de inn, men de fant ikke Herrens legeme. -Luk 24, 2-3

Interrail 27.01.08

2008-01-28T11:52:00.000+01:00

Nærmøte med leire

På vei til Chatau de Vincennes satt Lydia og jeg på metroen og lagde show. Vi tok masse bilder av hverandre, og jeg strevde masse for å ta et bilde av oss sammen, noe som viste seg å bli vanskeligere enn jeg først antok, men vi hadde det kjempemorsomt.

Vi hoppet av i parken på Vincennes, og vi nøt det flotte været i en hyggelig park. Det var helt fram til jeg skulle gå ned på en liten sti nede ved veien og endte opp med å slikke gjørme med hele kroppen min. Det var våt leire, og nå var det mer leire på klærne mine og hendene mine enn på bakken, men kamera ble reddet! Det var det viktigste. Så fikk jeg heller gå rundt med en møkkete bak, som jeg etter hvert dekket til med en ekstra fleecegenser. Vi fikk sett noen vakre fugler,
en vakker grotte, noen kyssende par selvfølgelig, og når jeg fant ut at vi måtte gå hele veien tilbake i stedet for å krysse denne parken over til der vi startet, måtte vi gå fram og tilbake, fram og tilbake – en evig lang park – så ble jeg helt paff.

Hat-elske relasjon

Jeg har fått et hat- elske forhold til Paris. Fantastisk vakker by, med fantastiske saker og ting, men hvorfor i alle dager må de gjøre alt så digert? Så svært? Så utrolig langt og uoversiktelig? (Bare tenk på Versaille!) Med mine skrøpelige bein, og min 80 år gamle kropp hvor jeg som 27 år er innestengt i, så liker jeg ikke dette! Så i morgen går jeg på jakt etter en sparkesykkel!!!

Innsiden av toalettet på Chatau de Vincennes

Lydia og jeg lurte på å gå inn i en zoologisk have, men ombestemte oss, og hoppet på første buss i nærheten, for å se om den ville frakte oss til slottet på Vincennes; chatau de Vincennes, men det gjorde den ikke. I full fart hoppet vi av da vi så en metrostasjon, og litt sånn fram og tilbake på metroen, kom vi oss tilslutt fram til slottet, og fikk sett innsiden av et toalett der, før jeg måtte gå og se meg om etter mat, mens Lydia spaserte rundt på Chatau de Vincennes.

Og planen om å reise til St.Germain på kveldstid ble byttet ut med en lang og god venninneprat i stedet hjemme hos henne, med stearinlys, snop og solnedgang.

Dagens visdomsord

2008-01-26T23:36:00.000+01:00

En rose er vakker i hvilken hage den enn blomstrer. -Abdu'l-Bahá

Dagens bibelvers 20.01.08

2008-01-26T23:22:00.001+01:00

To skal være ute på marken. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake. -Luk 17, 36

Dagens bibelvers 21.01.08

2008-01-26T23:10:00.000+01:00

En blind mann får synet

"Hva vil Du at Jeg skal gjøre for deg?"
Han sa: "Herre, at jeg må få se".
-Luk 18, 41

Dagens bibelvers 22.01.08

2008-01-26T23:04:00.001+01:00

Han sa til dem: " Det står skrevet: Mitt hus er et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule." -Luk 19, 46

Dagens bibelvers 23.01.08

2008-01-26T23:00:00.001+01:00

"Hver den som faller på den steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal smuldres til støv." - Luk 20,18

Dagens bibelvers 24.01.08

2008-01-26T22:43:00.000+01:00

"Alt dette som dere ser, se, det skal komme dager da det ikke skal bli stein tilbake på stein, alt skal brytes ned." - Luk 21,6

Dagens bibelvers 25.01.08

2008-01-26T22:40:00.001+01:00

Jesus innstifter nattverdenen

På samme måten tok Han også kalken etter måltidet og sa: "Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere."
Luk 22, 20

Dagens bibelvers 26.01.08

2008-01-26T22:31:00.000+01:00

Kongen på et kors

Etter at Jesus hadde ropt ut med høy røst, sa Han: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.
Luk 23,46

Interrailen fortsetter ..

2008-01-26T21:44:00.001+01:00

Cimetière Montparnasse

Dønn sliten etter mange dagers intensiv motivjakt, fotografering, tråkking og turistattraksjoner – og ikke minst; Disneyland i går, trengte jeg litt hvile, men det hindret meg ikke i å ta med meg to- tre attraksjoner likevel. Cimetière Montparnasse sto for tur, og jeg fortsatte der jeg slapp på Cimetière Montmartre –ta bilder av gravkammernes nydelige franske landstil av noen altre og blomster og krusifikser.

Men når dette åpnet seg for meg- som egentlig gjør meg helt vill og gal av lykke –ikke ga meg noen ting i dag, skjønte jeg at jeg kanskje ikke var helt klar for mer fotografering etter mine 1765 bilder i Disneyland i går, og til sammen 3000 bilder fram til da - siden jeg landet på fransk jord. Tror kanskje jeg har fått litt nok av fotografering akkurat nå… Hm. Trodde ikke det var mulig for meg?! He, he.

St.Germain des-Pres

Men når jeg først var i området, så tok jeg turen til Les Catacombes, men der var det stengt for oppussing fram til begynnelsen av februar, så da reiste jeg bare videre til det planlagte målet; St.Germain des-Pres. Jeg hadde skrevet opp at hit var det verdt å dra, men jeg hadde glemt hva det var, så når jeg sto der på gata, og så dette enorme bygningen av en katolsk kirke, tenkte jeg at det sikkert var det, og håper så, for det var i grunn dette jeg gjorde her, pluss å gå litt i galleri-gata her.

Så bar det hjemover til Chatou Croissy igjen, for å hvile, prøve å komme på nett, noe som har vist seg å være vanskelig med lap-top’en min siden jul. Det trådløse nettverket på maskina mi lever sitt eget liv, og er ikke så veldig glad i å være tilstede, så den har skjult seg nå i noen dager. Så når jeg ankommer Norge igjen blir det nok å sende denne på rep’ tenker jeg. Utrolig kjedelig. Så da var det bare å se gjennom bildene (som jo tar noen timer) og skrive til reisebloggen.

*****

Disneyland

2008-01-26T21:43:00.000+01:00

Effektivitet

Med en bønn til Herren om pent vær,satte jeg mine føtter innenfor porten på Disneyland for 37 Euro, da med adgang til begge parkene. Jeg trådte inn i ”Amerika”, med hest og kjerre, gammel politibil som fraktet fanger, Donald Duck og Langbein. Motivene slo mot meg som en storm, og jeg ante ikke egentlig hvor jeg skulle begynne. Hadde jeg visst hva som lå foran meg hadde jeg nok valgt meg et par- tre steder og fokusert på å ta noen gode bilder der, men i og med at dette var min første gang i Disneyland, så ble det i stedet å prøve å fordøye alt på en dag, på noen få timer.

Jeg brukte ikke kartet, fordi det ville bruke opp tiden min, tenkte mitt effektive hodet (i ettertid har jeg begynt å lure på om det ikke ville vært mer effektivt…) –så jeg gikk til første plass jeg så; Frontierland.

Overraskelsene sto på tur

Jeg så et gammelt hus som lignet på et slott, og tenkte jeg kunne se hva det var. Før jeg visste ordet av det sto jeg i et rom som plutselig begynte å bevege seg, og rammene utvidet seg i lengden. Ble så plassert i en vogn, og så ble jeg tatt med tilbake til 1900 tallet, til en ”19 th century mansion”. Jeg ble så fascinert at jeg ba om å få være med en tur til mens jeg satt i vogna (køen ble bare lengre og lengre), og selv om blitz var strengt forbudt, kunne jeg ikke dy meg, så med Iso på 1600 og blitz skapte jeg noen bilder for meg selv som jeg bare elsker.

Slik gjorde jeg også i Snøhvits skog av mysterier, og den tok jeg også to ganger, for den gikk fortere enn karuseller omtrent. Favoritten min var derimot den “action-packed voyage through a pirate attack”. Også denne kjørte jeg med to ganger. Dette er en smakebit av Pirates og the Carribien. Yndlingseventyret mitt! Så jeg tok bilder i ett kjør av mine store helter; pirater;)

Jeg våget meg opp i to rollercoastere, uten egentlig å ane hvordan de skulle utarte seg. Big thunder mountain er en runaway mine train roller coaster, og den var så morsom og fantastisk, at jeg smilte fra øre til ære lenge etter jeg var gått av. Den andre rollercoasteren jeg kjørte med var i Indiana Jones sin loop-the-loop i en ”runaway mine car” – og hadde jeg visst den het loop-the-loop hadde jeg neppe tatt den, for ikke før jeg var ferdig med loopen skjønte jeg at jeg hadde vært i en loop, og ble så kvalm, og satt ut av panikk, ha, ha. Men glad da det var over, og gikk over til adventureland, der The Black Pearl was awaiting me! Jeg gikk i grotter med skatter, og fantastiske lys, jeg gikk i taubruer, og var om bord i skipet, og jeg kjøpte souvenirer, som jeg endelig har fått betydning av: Til minne om, jeg husker.. (Det sto så mange saker og ting på gravstenene på Cimetiere Montmartre med ordet souvenier på at Lydia slo det opp i ordboken).

Og siden jeg ikke hadde brydd meg om å se på verken kart eller program, må jeg vel si at jeg hadde flaks, eller var heldig, eller eventuelt velsignet, for jeg endte opp med å være på rett plass til rett tid. For gatene ble stengt av, uten at jeg tenkte noe videre på det, men da jeg skulle til å krysse en åpen plass, ble jeg bedt om å ikke gjøre det, for nå skulle paraden begynne. Parade?, spurte jeg- og snart glimtet Donald, Mikke, Minnie og Langbein opp, og jeg skjønte at nå skulle jeg få se alle figurene jeg hittil hadde gått glipp av. Spikret langs tauet inn til paraden sto jeg klar med speilrefleksen og knipset i vei- helt i hundre. Dette var moro!

Guests may be splashed

Klokken var allerede blitt fem da jeg hadde vært på besøk hos Tornerose, og skjønte at jeg bare hadde en time på å komme meg til studioparken og se hva som kunne være der. Så jeg skyndtet meg av gårde, og fikk jammen med meg to saker der også. Jeg ble med et tøffe-tog for å se på kulisser, og ut av det blå eksploderte en svær trailer på venstre side av meg, og det sto i fyr og flammer, før det kom dundrende ned over oss et hav, og jeg tenkte ikke på annet enn å dekke til mitt 10 000 kroners kamera. Fantastisk moro. ”Guests may get splashed”- sto det med liten skrift på kartet. Og om ikke det skulle være nok flammer og vann for dagen fikk jeg det jammen meg to andre steder også. En til på den turen, en annen på det andre jeg rakk før parken stengte. Jeg forvillet meg inn på studi 7b, uten egentlig å ha noe slags peiling på hva jeg sto og ventet på, sto jeg utålmodig og ventet på å bli sluppet inn. Litt over kl. 18, etter stengetid, ble vi ønsket velkommen inn som skuespillere i en scene fra Armageddon. Jeg lurte fælt på hva det ville si. Kunen vi kjøpe filmen etterpå? Inne i romskipet ble vi så angrepet av asterioden på vei mot jorden, så stor som Texas, og noen ble så redde at de skrek høyt i mange flere sekunder enn normalt, og det kom kanskje av at hele scenen vår var i ferd med å bli fullstendig ødelagt, med oss inne i den. =)

Dagen idag var dagen jeg var barn igjen. Dagen jeg fikk være barn igjen. Og dagen jeg fikk litt av min barndom igjen.

Og jeg vil tilbake igjen …

Noen visdomsord

2008-01-24T18:39:00.000+01:00

Midt i problemet befinner muligheten seg. -Albert Einstein

Hvis du står overfor utfordringer i livet, skal du la deg inspirere istedet for å beynne å svette! -?

Svaret er enkelt; hvis du ønsker noe virkelig intenst, så kan du oppnå det. - Margo Jones

Det som ikke tar livet av meg, gjør meg sterkere. -Albert Camus

Det finnes ingen fiasko. Bare tilbakemeldinger. -Anonym

Vi må ta til oss smerten og bruke det som drivstoff på vår ferd. - Kenji Miyazawa

Tålmodighet er visdommens følgesvenn. -Augustinus

Du må lære å være stille midt i alle gjøremål og være inderlig levende når du hviler. - Indira Gandhi

Å gjøre feil betyr bare at du lærer raskere. -Weston H. Agor

Problemer er bare muligheter i arbeidsklær. -Henry Kaiser

Kunsten å være klok er kunsten å vite hva man skal overse. -William James

Livet sløses bort på detaljer. Gjør det enklere, enklere. - Henry David Thoreau

Dine evner er Guds gave til deg. Det du gjør med dem, er din gave til Gud. - Leo Buscaglia

Hvis du ikke er villig til å ta sjansen på noe uvanlig, blir du nødt til å nøye deg med det ordinære. - Jim Robn

Hvis du ikke liker noe, så forandre det. Kan du ikke forandre det, forandre måten du betrakter det på. - Mary Engelbreit

Femte dag interrail. Versaille

2008-01-24T18:38:00.001+01:00

Gikk, gikk, gikk ...

Og jeg gikk, og jeg gikk.. og jeg gikk.. Uten egentlig å vite hvor jeg gikk, så gikk jeg, og gikk litt til.

Foran meg ligger veien lang..

Jeg var på jakt. På jakt etter motiver, og på jakt etter stedet Marie Antionette hadde da hun var i live. Så jeg gikk.

Innemellom gikk’ingen min – måtte jeg slappe av på strategisk plasserte benker langs disse enorme lange passasjene av linje- beskjærte trær – sikkert for gamlinger, og jeg måtte medgi at jeg brukte de mer enn gamlingene.

... Og bak meg ligger veien lang...

Min himmel

Da jeg endelig klarte å finne fram til, vel; gikk på er vel rettere sagt, Marie Antionettes plass, hadde jeg gått så langt at beina mine sved. Men det fikk bare være, for nå åpnet ”himmelen” seg for meg.

Jeg og Marie hadde nok kommet ganske så godt overens. Vi hadde nok ruslet rundt i hagen hennes hele dagen og kvelden lang, og snakket om vær og vind, om Gud, om livet, og om døden. Vi hadde satt pris på dammen med svanene og endene, de vakre husene i fransk landstil, og alle dyrene på gården ovenfor.

Dette stedet falt så i smak hos meg, at jeg skulle ønske jeg kunne ha flyttet inn her:

Dette er min himmel. I himmelen vil jeg bo her. Dette skal en dag bli mitt.:) Tror dette må være et av de vakreste plassene (i følge meg) på jord. Håper at jeg har fått festet en liten del av denne himmelens paradis på jord på minnebrikka mi. Det var verdt all gåingen.

Lykken er …

Da jeg gikk ut av hagen/ parken, fant jeg første bussholdeplass, i håp om at den ville bringe meg til togstasjonen, der jeg kom fra. Etter en stund på bussen skjønte jeg at det gjorde den ikke. Den brakte meg omtrent rett hjem i stedet. Lydia og jeg hadde tatt metroen gjennom hele byen, og så ut av byen igjen, før jeg dro alene til Versaille, og på bussen hjem igjen fant jeg ut at jeg hadde tatt en ganske lang omvei til Versaille, og siden jeg var helt gåen i beina, passet det meg ypperlig at bussen fraktet meg på rett side av byen, og det bare på langt under halve tiden av det jeg tok på vei til Versaille.

Lykken er å slippe en lang slitsom tur med mange byttinger i tog og metrobaner –og bli kjørt nesten til døra.

Paris

Paris er en spennende by. Nesten en uutømmelig kilde for fotografen, for poeten, for forfatteren, for kunstneren. Og jeg som vil være alt dette, så er jo absolutt Paris noe for meg. For her finnes det så mye, og så mye om mangt. Nå begynner metrosystemet virkelig å synke inn hos meg, og jeg har ikke trøbbel overhodet lengre, og det er så digg. Jeg er nok mer under Paris, på metrobanene, enn over, men jeg slipper å gå i hvert fall:)

Fjerde interraildag

2008-01-23T22:09:00.000+01:00

Cimetière Montmartre

Tre gravplasser sto på dagsorden, i tillegg til latinerkvarteret, men det ble med èn gravplass, pluss latinterkvarteret. For Cimetière Montmartre slo like godt an som resten av Montmartre, og der ble jeg tre- fire timer. Her florerte bildeotivene jeg digger –og jeg nøt det maksimalt. Jeg innså fort at det kun ble med denne ene gravplassen, da jeg etter hvert begynte å forstå hvor stor denne plassen var. Aldri i verden om jeg rakk dette på en dag, eller ti for den saks skyld. Men jeg storkoste meg.

På den andre siden av åkeren

Etter å ha ni-sett på plakater og menyer i latinerkvarteret, tenkt lite gjennom budsjettet mitt, satte jeg meg ned på en restaurant med tre retters middag til 10 Euro, og mens jeg prøvde å trykke i meg maten jeg egentlig var for mett til å spise allerede etter første rett; forretten, prøvde jeg å lære meg litt fransk uttalelse fra en bok jeg nettopp hadde kjøpt på Shakespear og co, som er naboen til Notre Dame. To polakker satte seg på bordet ved siden av, og da jeg spurte om de kunne dokumentere meg på restauranten med min 10 000 kroners kamera – løp de av gårde med kameraet mitt. .. Eller ikke. Ha, ha. Det skulle vise seg at han ene hadde vært i Hamar, og praten var i gang. De spurte selvfølgelig hva jeg gjorde i Paris, og jeg sa jeg var på interrail, og nå bodde hos ei venninne, men jeg tror at de trodde at ”girlfriend” betyr jente-kjæreste, så plutselig var jeg på ”den andre siden av åkeren”.

Dinglet med beina

Lydia og jeg gikk en kveldstur til øya her på Chatou Croissy. Øya ligger under ei bro, og er en smal stripe midt i vannet. Vi satt ved vannkanten og dingla med beina, og så på kveldslivet i Paris. Fiskene lekte seg rundt oss, og vi kunne se på Chatous Notre Dame, miniutgaven vil jeg påstå. Vi var også inne tidligere på kvelden, det var nesten helt mørkt, litt skummelt, men med en fin stemning.

Tredje interraildag. 22.01.08

2008-01-23T17:34:00.000+01:00

Rolig dag i Paris

Montmartre
Etter mange års etterlengtet bad i badekar, fikk jeg endelig strekke ut en stiv kropp, før jeg vendte nesa mot Montmartre igjen. Hittil er Montmartre yndlingsplassen min her i Paris.
Dette kunstnerområdet falt virkelig i smak hos meg.
Kan si jeg falt pladask.

Denne gangen tok jeg turen innom Salvador Dalí galleriet. Salvador Dalí med sine surrealistiske bilder er nok den nærmeste kunstneren av tegning/male- art jeg kommer, som jeg liker.

Den tatoverte Irlandske mafiaen

Lydia fikk fri fra jobben siste halvdel av dagen fordi hun hadde besøk av meg, og det ble fint vær, så vi møttes på Mc’Do (Fransk for McDonalds) ved Triumfbuen. Her satte vi oss ned for å spise og nyte hvilen, men rett ved siden av oss satt den tatoverte irlandske mafiaen (Lydias beskrivelse), så mat-ro ble det vel ikke egentlig så mye av.

(Bildene er tatt gjennom linsepapir:)

Den mest brutale av de alle, dramatiserte alt det vi jenter ikke liker ved guttenes og mennenes verden. Han ble helt vill da jeg dro fram kamera for å dokumentere Lydia på Mc’Do, og gjorde en scene av det for alle som var i nærheten, og hoppet blant annet opp på sofaen de satt i og gjorde sprell. I tillegg var ansiktet hans malt i alle slags farger. (Hvorfor i alle dager vil noen tatovere hele ansiktet sitt?!)

En smak av Egypt, Roma og Cuba i Monceau

Lydias favorittpark Parc Monceau avdekket en perle av kultur. Her var det en herlig lignelse av en liten øy som godt kunne vært med i filmen ”Pirates of the Carribien”, det var pyramider, som bidro til sitt egyptiske preg, samt romerske søyler. Så på en og samme gang var jeg i Egypt, Roma og Cuba.

Andre dag på Interrail

2008-01-21T22:32:00.000+01:00

Sjelesorg ved frokostbordet

Dagen startet ved frokostbordet, der Lydia og jeg befant oss plutselig i sorgens landskap. Vi delte minner om mennesker som har betydd mye for oss, som nå er borte fra våre liv.

Sightseeing i Paris

Så begynte tråkkingen denne dagen. Med gode sko, ull- t-skjorte og Bergans jakke mente jeg at jeg var klar for en vanlig mandag i Paris. Triumbuen hadde jeg sett før, så jeg snudde med en gang jeg skjønte det var der ejg var gått ut fra metroen, og tok metroen videre. Via buss og metro, på impuls, uten egentlig å være fullstendig klar over hvor de førte meg hen, tok de meg til Les Invalides, Pont Neuf og Pantheon, som så ble godt betraktet både gjennom øyne og kameralinsa, før turen gikk videre til Eiffeltårnet.

200 meter over Paris

Forrige gang jeg var i Paris fikk jeg sett Eiffeltårnet fra omtrent hundre forskjellige vinkler, men likevel har jeg ikke sett meg mett på det ennå. Det har heller ikke kamerabrikka mi. Og denne gangen tok jeg meg turen opp i Eiffeltårnet. Allerede i heisen skjønte jeg at dette skulle bli en svimlende opplevelse;)

På andre etasje, som var det høyeste punkt på denne årstiden, var det vanvittig utsikt og vanvittig vind. Svimlende kult! =)

Bilder

Jeg opplever bildemessig at det er vanskelig å se og finne gode motiver. Det er vanskelig å ta gode bilder. Jeg føler alt blir kjedelig og grått. De eneste gangene jeg blir gira når jeg fotograferer, er når jeg fotograferer uvanlige bilder, slike bilder ingen vil forstå eller ønsker å forstå, kanskje.. Men det er nok en del av min stil. Og når jeg en gang (ja, jeg sa når.. ;) blir berømt kunstner, så vil folk elske de bildene ingen i dag skjønner, he, he.. =) (Lov å drømme..)

Interrailen har startet

2008-01-20T21:50:00.001+01:00

Avskjed

03.00 var det bursdagssang for Ragnhild og avskjed for oss andre, utenfor minibussen på Bjerkely Folkehøyskole. De aller fleste på skolen hadde stått opp for å ta farvel med Global Image, som nå reiste på backpackertur til Vietnam og Kambodsja, og ei som skulle på Interrail i Frankrike og Italia, dvs.meg.

Lykken er aksellerering

Aksellereringen på flyplassen, i Norwegian sitt fly til Paris, satte et gedigent bredt smil på munnen min, da det er noe av det beste jeg vet om. Mens jeg nøt den store farten, som aldri blir stor nok, men i alle fall bedre enn i bil på norske veier, tenkte jeg på at det var godt ingen jeg kjente satt på raden min da jeg smilte fra øre til øre. Jeg kan nemlig ikke hjelpe for det. Lykken er aksellering. I bil eller i fly. Drømmen er jagerfly.

Gare Du Nord

Vel framme i Paris, spite vi mat på en lokal Texas grillbar, mens jeg ventet på Lydia, ei venninne som for tiden bor i Paris. (Hun jobber i sjømannskirken som ettåring.) Gare Du Nord kan ikke sies å være den minste stasjonene i Paris, men det er sikkert ikke den minste heller, for det er en vanvittig størrelse på disse metro- og togstasjonene her i Paris. Og her skulle jeg treffe Lydia. Etter en lang telefonsamtale og tråkking rundt forbi for å se om vi fant hverandre, kunne vi endelig gi hverandre en klem midt i det store kaoset av bilder, mopeder og folk.

Sacre Ceur

Lydia og jeg begynte å gå mot Sacre Ceur, men før vi kom så langt fikk jeg personlig erfare at noen menn i Montmartre er ekle! Men det ble fort glemt da Sacre Ceur åpenbarte seg for meg bak noen høye bygninger, og jeg fikk se den skjønne karusellen i forgrunn. Alle trappetrinnene ble inntatt gjennom pust og pes, før vi tilslutt kunne stå på toppen og se utover hele Paris (for en fatastisk utsikt!) og inn for å kikke i den berømte katolske kirken, like før høymessa begynte.

På egenhånd i Paris

Så var turen kommet til at Global Image, klassen min og jeg skulle skilles på Gare Du Nord. Og jeg var så overlatt til meg selv. Lydia hadde dratt til Sjømannskirken på jobb, så jeg skulle nå finne fram til leiligheten hennes på egenhånd. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Der sto jeg på Gre Du Nord, for meg verdens største togstasjon, med null peiling på hvor metroen jeg skulle ta var hen. Etter mye att og fram, spørring og leting, fant jeg fram (etter en times tid), men pga.metrobilletter i forskjellige soner, måtte jeg fram og tilbake på siste metrostasjon i sone tre, og med tunge kofferter, var ikke dette luksus altså. Jeg prøvde å puste inn og ut, og ta et skritt av gangen, og begeret rant nesten over da jeg måtte inn og ut av oppganger og heiser i bygningen der Lydias leilighet befant seg, i og med at hennes instrukser var mer eller mindre kryptiske. Etter å ha tatt feil tre ganger, fant jeg tilslutt leiligheten hennes, og sank sammen i stua hennes. Forutenom at det er lytt her, til andre leiligheter og ut i gaten, er det en veldig flott leilighet jeg nå skal få være i, i 12 dager til sammen.

Følelser

Blandet følelser. Backpacking er ikke noe for meg. Dårlig rygg, sviende bein og utålmodighet blir dårlig kombo på tur med tung bagasje. Eneste grunn til at jeg reiser, og denne gangen reiser på interrail er fotograferingen. Hadde jeg ikke vært interessert i foto, hadde jeg ikke reist! =)
Kjenner utfordringene kommer til å bli vanvittig store, alene på tur i Italia og Frankrike, med null språkkunskaper på deres territorie, men samtidig tror jeg at det vil bli bra, og at det kommer til å bli en opplevelse av unik art, og en minnerik erfaring å ta med seg. Dette vokser jeg på! =)

Så var tiden inne...

2008-01-19T13:57:00.000+01:00

I natt reiser jeg fra min skjønne katt, ut i den store verden for å søke lykke.. Eller i alle fall motiver for mitt digitale speilreflekskamera. ;)
Jeg vil påse at jeg får tatt rundt 5000 bilder, hvorav jeg håper på at de aller fleste blir gode fotografiske bilder. Jeg vil besøke ei venninne i Paris, være sammen med medelever i Venezia, og så farte rundt i både Italia og Frankrike med to kofferter.
Jeg gleder meg. Jeg gruer meg. Jeg har reisefeber. Dette blir en opplevelse for livet, det er i hvertfall helt sikkert. Utfordringene kommer til å stå i kø, men det håper jeg gode minner også vil gjøre. Og så håper jeg på å oppdatere denne bloggen underveis.

Au reviour!

Vakre Provence -stengt?

2008-01-09T09:22:00.001+01:00

Interrailturen min starter i Paris, går videre til Venezia (overvære karnevalet!), og så til Firenze, Roma, Nice og hva jeg trodde skulle bli Marseille (med dagstur til Nimes og Avignon).
Men å reise på interrailtur på et budsjett skulle jo ikke bare være enkelt. Til slutt måtte jeg jo støte på noen "alvorlige" problemer. Provence ser stengt ut for mitt budsjett.
I Nice klarte jeg med mye slit og pes tilslutt få tak i et hotell billig nok å bo på (første sted jeg får inkludert frokost! Det blir luksus.)

Men her stoppet flaksen. I Marseille og i området rundt (en til to timer unna) har det vært rett og slett fullstendig stengt. Det er ikke et eneste hotell, motell, hostel, vandrehjem, eller herberge, ikke en krybbe i en stall engang - å oppdrive som koster min pris. (Det vil altså si at det koster rundt 500 kroner natta overalt. -Og husk; det er simple herberger jeg snakker om.) Arles, Marseille, Nimes, Avignon; ingen herberge for mitt budsjett. (Joda -klart jeg kan få et billigere rom om jeg sover med fremmede på et rom med seks senger og oppover, men det blir ikke aktuelt for mitt vedkommende -så det jeg snakker om er privatrom! - Og da ble det ikke fullt så enkelt likevel!)

Nå står jeg litt på bar bakke, og prøver å finne ut hvor jeg så kan reise og/ eller bo, i og med at jeg har flybillett hjem fra Marseille -som jo var "gratis", (se artikkel om det) -men likevel! Kommer tilbake med mer info når jeg vet noe mer! Bon nuit! ;)

Gratis flytur

2008-01-09T09:20:00.000+01:00

Tiden for min interrailtur rundt i Frankrike og Italia nærmer seg, og planleggingen er ikke det mest populære hos meg. Men innimellom får jeg meg noen gode overraskelser, som denne flyturen!
Lenge har jeg nå myst på prisene til Norwegian fra Nice til Gardermoen. Likte ikke helt hva jeg så. Var så heldig med flyturen fra Gardermoen til Paris. Den kom på 175 kr. Slike priser liker jeg! Så når turen hjem lå på rundt 14 lapper, håpet jeg på at prisene ville synke, men da dette ikke skjedde, flyktet jeg fort inn til RyanAir, og da jeg booket meg en flight for å se hva den ville koste, kunne jeg ikke tro mine egne øyne. 0.01 Euro ville flyturen fra Marseille (Frankrike) til Torp (Norge) koste meg. Det vil si 0,08 kr.
Dette passet meg ypperlig, og mange dagers leting etter flybilletter lønte seg! (Selvfølgelig kom bagasjeutgifter og skatt og slike ting i tillegg, så turen kom til slutt på 140 kr! -Men hva er det i forhold til 14 ganger mer?)

Jula 2007

2007-12-28T20:04:00.000+01:00

GOD JUL !!!

Joda, litt sen kanskje, men det er da litt jul enda;) Jula varer helt til påske.. har jeg hørt..
Og nå begynner rakettene å høres, og vi vet vi nærmer oss et helt nytt år, med blanke ark og fargestifter tel..

Denne julen var noe annerledes for meg. De jeg vanligvis pleier å feire jul med, dro sin kost.. He, he.. neida. Men dro gjorde de. De dro Nordover, fordi de synes det var så stygt med all denne fantastiske rimen på trærne, denne vidunderlige vintersolverven, dette beundringsverdige lyset som har vært i tiden fram mot jul. De fant ut at de heller ville feire den i Nord Trøndelag, på et lite sted kalt Salsbruket. Ja, gå og sjekk i Norges kartet ditt nå, for tro det eller ei, det er faktisk et bitte- bitte lite sted i Nærøy kommune som heter Salsbruket. Så lite var det, at de var nødt til å komme fra Aftenposten for å sjekke at det stemte, noen år tilbake (tja, i alle fall et tiår siden.. pluss mer). I Aftenposten skrev de at de hadde tatt av fra Høylandet, og så kjørt over skraudalen (jepp, det heter faktisk det!;) og de følte de aldri kom noen sted. Ja, det er nettopp det Skraudalen er kjent for. Det er en forhekset fjellstrekning. Man kommer aldri fram. Slik føles det. Jeg lover. At jeg husker aftenposten skrev det, er et mirakel i seg selv, for min hukommelse, ja, den er fælt lite å skryte av! Det vet de som kjenner meg godt.

Tilbake til familien min som dro sin kost..
De ville neimen ikke være her i det nydelige vinterværet nei. De ønsket seg mildvær og storm, og pakket bilen og kjørte sin vei. Mens jeg ble igjen alene. Mutters alene. Ja, du hørte riktig. Mutters alene!! Jeg vinket med tårene i øynene, kunne ikke forstå hvorfor de ikke ville feire jul sammen med meg.

Neida. Jeg bare tuller. Delvis i alle fall. Jeg hadde mine egne planer serru. De dro Nordover, og jeg skulle denne julen feire sammen med noen jeg aldri hadde feiret sammen med før, men som jeg ønsket å feire sammen med. Og gledet meg til å feire sammen med.

(Lurer på om noen leser bloggen min i det hele tatt? Ha, ha.. Kanskje skriver jeg for tomme ører.. ;)

Uansett.. - Min jul skulle dreie seg mye om bl.a. å planlegge interrailturen til Frankrike og italia, pluss gå gjennom 25000 bilder tatt på fem måneder, for å slette de ubrukelige, hvilke jeg vet ikke er så veldig mange, for jeg har da ikke hjerte til å slette de som er skarpe, klare, og greie, serru. Neida, kunne jo hende jeg fikk bruk for de en dag.. (Kjekt å ha, kjekt å ha.. Øystein Sunde for de som ikke kjenner sangen). og hvis du lurer på hvorfor jeg skriver så mange detaljer, og så mye rundt faktaene og det som virkelig betyr noe, så er det for å prøve å gi deg en noe lengre historie, som jeg håper kan få deg til å dra noe, om ikke mye, så ørlite granne i alle fall, på smilebåndet.

Ja, så saken er den at jeg hadde mye mer enn nok å få gjort unna i løpet av ferien da skjønner du. La meg si det sånn; bøkene jeg tenkte jeg kunne lese i dø-periodene har ikke blitt rørt! Dog; en ting må innrømmes, jeg har smuglest en bok om digital fotografering som jeg kjøpte lillejulaften, men jeg var på besøk hos de jeg feiret jul med. Joda, jeg kommer til det også. Patience, friend. Patience!

Jeg har altså ikke rukket å gjøre så mye av det jeg skulle gjøre, nettopp fordi før julaften hadde jeg to smårollinger ved navn Andreas og Sander løpende rundt meg (mine to adorable nevøer! selvfølgelig de vakreste guttene i verden, så beklager til alle mødre der ute som tror at deres sønner er de vakreste..) (-Okey, det var klisjé! Ja, ja.. det får gå, det er tross alt jul;)
Når de først var dratt, var jeg dønn utslitt, og ikke i stand til å gjøre det jeg hadde planlagt for dagen. og slik fortsatte det.
Og når jeg så kom tilbake fra feiringen (jada, jada.. kommer til det in a minute, ikke mas!) har jeg lissom ikke fått det til sånn ordentlig. det er lissom bare noe i meg lissom, som ikke funker lissom. Lissom. Skjønner du, lissom?

Men feiringen var topp. Lillejulaften satte jeg meg på disse jernbanelinjene som fraktet meg til min tantes hus på Rødtvedt. Ja,d et er faktisk en plass utenfor Oslo, som også en jernbanelinje fører deg til. Hvor i Norge er det ikke disse jernbanelinjene fører deg hen? Jo, nå vet jeg det; Salsbruket!!! det er komplett umulig å komme seg på egenhånd fra Grong (dit hvor jernbanelinja er nærmest - sånn cirka to timer unna faktisk..) til Salsbruket, hvis du da ikke tar taxi da, så helt komplett umulig blir det jo ikke da.. men taxi er jo egentlig bare et alternativ for advokater og leger og sånn da, så.. For oss gjennomsnittsarbeidende (okey da.. så er ikke jeg blant de ennå.. litt treg med å komme meg ut i arbeidslivet.. er litt for glad i utdannelse og i det å lære noe nytt hele tiden.. men jeg nærmer meg, med stormskritt! ;) (hey, la du merke til den gjentagelsen der eller? Storm i Nord, og nå stormskritt.. ha, ha.. jeg er så flink altså;) du skjønner det at jeg var på workshop med Morten Krogvold (hvis du ikke vet hvem han er, MÅ du straks gå på nett (okey, etter du har elst ferdig denne bloggartikkelen, da.., og finne det ut!! Viktig å vite hvem han er om du er norsk. Men også hvis du ikke er norsk.)
Uansett, etter å ha vært på workshop med Herr Krogvold, vet jeg nå hvor viktig det er med gjentakelser, og jeg regner med at det ikke bare gjelder for bilder?!?! Både gjentakelser av farge i et bilde, og gjentakelser av form. =) Joda, Herr Krogvold, jeg har lært.. Satt jo på andre rad - du sa jo at det er mest likely to be us på første og andre rad, som får suksess i fotoverden:) (Vil du lese mer om workshopen finner du den på www.bjerkely.fhs.no. Gå til nettavisa, og let deg fram til artikkelen som heter "Unntakstilstand på Bjerkely) - Skrevet av meg. (Sånn at du vet det lissom;)

Jo, men tilbake til julefeiringen. Jeg kom meg altså til slutt til tanta mi og hennes lille familie. Her var jeg tre dager, fikk treffe ste-kusina mi for første gang, som var veldig hyggelig. Skjønner godt hvorfor hun er godt likt og har mange venner (hun fikk gaver av vennene sine, og ikke en av gavene var under 300 kroner!), for hun kunne jammen meg kommunisere. =) Veldig herlig å treffe mennesker man slipper å være redd for å slippe opp for samtaleemner med!

I kirken julaften møtte vi på Josef, Maria og Jesusbarnet. Og vi fikk høre litt om engler. Men ikke om englene til Martha Louise. Men det var kanskje like greit. Jeg personlig liker vel bedre englene i kirka. Og det morsomte fra gudstjenesten var en far som sovnet, hvor sønnen priket på søsterens skulder og påpekte dette, og så like etterpå blåste han i farens øre, uten at faren våknet. Ha, ha.. så spørsmålet om hvorfor noen kristne møter og gudstjenester skal være så dørgende kjedelige, ja, det tenker jeg en del på. Har du svar, skriv inn;)

Jeg så også en dame som snudde seg og hysjet på et lite barn. Damen var nok av den gamle skole, for der jeg kommer fra, dvs.min menighet, setter vi stor pris på liv når vi hører det. Alle barna hører Guds rike til, står det i Guds ord. Og familien som satt framfor oss var så utrolig søt. To små gutter (på alder med mine nydelige nevøer -ja her kom det en gjentakelse til.. Så du det, eller Krogvold?) og foreldrene var utrolige skjønne. Det var forresten denne yngste av disse guttene denne damen hysjet på, og selv om jeg ikke kjente pappen, ga vi hverandre et blikk som fortalte at vi syntes det var litt slemt gjort av damen.. Tross alt var det til og med julaften ;)
Men kirkemøtet ble over det og, og vi skulle hjem til våre pakker.

En annerledes oppakning av gavene, nye tradisjoner, og det er alltid spennende. Jeg storkoste meg, og har nå minner og ta vare på fra jula som var annerledes enn andre juler hittil i mitt liv. Måtte det komme mange av de!

Nå må jeg vel avslutte, for all humoren min rant visst over og ble borte for ei stund siden nå. Men med dette, ønsker jeg alle en god jul videre!

..og hvis jeg ikke skriver mer i år; Godt nyttår!!! =)

Tilbake til Paris

2007-12-05T20:23:00.000+01:00

22. Januar bærer jeg igjen avgårde til Paris, for et nytt forsøk. Sist forsøk endte opp med bekkenlåsning og stirring i taket på hotellrommet. Denne gangen håper jeg på å få se en god del av Paris.
Jeg skal på en fire ukers tur til Frankrike og Italia; på en slags interrailtur. Jeg begynner i Paris, hvor jeg skal bo hos ei venninne som jobber i sjømannskirken. Det blir veldig koselig! I de ti dagene jeg er her vil jeg mest sannsynlig farte til Eurodisney, Versaille, og noen småsteder utenfor Paris -for å ta bilder. POenget med hele turen er bilder :) Å fotografere er min lidenskap, og den skal virkelig komme til full utnyttelse under turen!
Fra Paris 1.februar flyr jeg så til Venezia, og får med meg slutten av karnevalet, og det som blir det mest spennende for meg; kontrastene fra feitetirsdag, hvor karnevalet når sin topp, til fasteonsdag, da det er folketomt i gatene, før jeg så får med meg det daglige livet på torsdag, før jeg vender nesa mot andre deler av Italia, kanskje Firenze, før jeg kommer til Roma.
Fra Roma drar jeg så videre inn i Frankrike igjen, innom Nice og Marseille, kanskje Nimes og Avignon, før jeg flyr hjem til Norge fra Nice i midten av Februar. Dette kommer til å bli en spennende tur!

Å se tilbake

2007-11-20T12:25:00.000+01:00

Livet mitt. Jeg vokser opp. Jeg blir voksen. Jeg ser tilbake. Og ser så mye klarere enn da jeg var barn. Jeg ser alle hvorfor’ene. Jeg ser alle hvordan’er. Jeg ser årsakene. Jeg ser grunner. Jeg ser sannhetene. Jeg ser tydeligere. Ikke lenger som gjennom tåke og slør. Men krystallklart. Jeg ser trådene nå. Jeg ser. Jeg ser orden ut av kaos. Jeg ser ryddigheten ut av forvirringen. Jeg ser veien ut av labyrintene. Jeg kan høre nå. Jeg kan lytte nå. Jeg kan smake nå. Jeg kan føle nå. Jeg kan se nå. Nå skjønner jeg. Nå forstår jeg. Nå ser jeg sammenhengene. Nå fatter jeg. Nå blir det oppklart. Nå ser jeg løsningene. Nå ser jeg håpet i håpløsheten. Nå ser jeg rett og slett.

Livet mitt. Jeg vokser opp. Jeg blir voksen. Jeg ser tilbake. Og ser så mye klarere enn da jeg var barn.

Når jeg ble voksen la jeg av meg barnet. Men for å bli ordentlig voksen må jeg redde barnet. Må jeg bli barnet igjen, og føle det barnet føle. Se det barnet så. Høre det barnet hørte. Oppleve det barnet opplevde. Igjen. Og igjen. Til den dagen det slutter å gjøre vondt. Til den dagen jeg har tilgitt alt og alle. Til den dagen alle mysterier blir løst. Til den dagen all skyld er blitt ettergitt og slettet. Til den dagen båndene løsner og tilslutt kuttes av. Til den dagen jeg kan smake frihet for første gang. Til den dagen jeg har tatt kontroll i mitt eget liv. For den dagen er nær. Den kommer.

Livet mitt. Jeg vokser opp. Jeg blir voksen. Jeg ser tilbake. Og ser så mye klarere enn da jeg var barn.

All smerten skal føles. All sinne skal ryke. Enhver bitter rot skal rykkes opp. Hvert tornekratt skal fjernes. Alle undertrykte følelser skal få komme fram. Hver tåre skjult under smil skal få renne. Hver hulk som ikke ble tillatt skal få komme fram i lyset. Alle vrange tanker og tankebygninger skal bli prøvd foran en jury og få en dom. Regnskapet over min barndom og min ungdom skal bli gjort opp. Grundig og uten hemmeligheter. Alt skal fram. Ingenting skal slippe unna.

Livet mitt. Jeg vokser opp. Jeg blir voksen. Jeg ser tilbake. Og ser så mye klarere enn da jeg var barn.

TK 18.11.07

2007-11-11T21:34:00.000+01:00

Gud sa: "Jeg vil gi deg skatter i mørket, og rikdommer skjult på hemmelige steder!"
Han sa: Jeg vil gå med deg gjennom ild, vann og gjennom dødsskyggenes dal.

Skatter i mørket. Mørket kan være smerte, sorg, savn, dype og intense lengsler. Hva slags skatter er det Herren vil gi meg i mine smerter, min sorg, min savn og mine lengsler? Det er når vi er i mørket vi trenger disse skattene. Så hva slags skatter snakker Gud om? Er det erfaringen vi får? Ved å gå gjennom dødsskyggenes dal, gjennom sorgens landsskap og ved å våge å lengte, blir vi rikere som mennesker, og vi kan komme nærmere Herren, men er det disse skattene Herren taler om eller er det noe annet jeg har gått glipp av?
Jeg vil ha skatter i det mørket jeg går i. Jeg vil finne rikdommene på de skjulte plassene. Jeg er i desperat behov for skatter og rikdommer skjult for denne verden, hinsides denne verden.

Gud sa: Jeg vil jevne ut det bakkete land.
Er det skatten? Er det rikdommen?

Isaks begravelse og minnestund

2007-10-20T19:42:00.001+02:00

Den første snøen.. 11.Oktober

2007-10-19T17:16:00.000+02:00

2007-10-15T16:03:00.000+02:00

JONA

Gud kaller Jona. Jona er en profet. Og i Joel 3/ Apg 2 står det at i de dager skal mine sønner og døtre profetere, mine trellkvinner og treller skal profetere. Så dette kallet vil jeg nå si er til oss alle.

Hva består dette kallet i: Jona 1,2
1. Bryt opp
2. Gå
3. forkynn utover

Hvorfor gir Gud dette kallet til Jona? Fordi deres ondskap har steget opp for Mitt åsyn.
Det har vært mye ondskap gjennom tidene, helt siden Adam og Eva syndet og falt fra Gud. Hvorfor er det bare Sodoma, Gomorra og Ninive som får Guds oppmerksomhet? Det er sagt at disse tre byene var helt grusomme. Andre byer og steder var kanskje onde de og, men disse tre byene sto i en helt annen posisjon i forhold til andre. De var grusomme. Gud orker ikke se på denne ondskapen mer, og Han finner ut at Han må gjøre noe med det. Så Han utser Seg Jona som talerør. Han kaller Jona til å gå til Ninive.

Når Gud ser et behov, kaller Han mennesker til å møte dette behovet. Når Gud ser ondskap, kaller Han noen til å forkynne, slik at de kan omvende seg og bli frelst. Dette er også et universelt kall. Når vi ser et behov –skal vi gå. Når vi ser ondskap –skal vi forkynne til omvendelse. For vi er Guds representanter, slik Jona var. Kallet er klart: Gud gjør oss oppmerksomme på noe, vi skal da bryte opp fra det vi driver med, der vi er, det vi gjør, og gå der behovet finnes, eller der det blir gjort urett eller ondskapsfulle gjerninger, og så skal vi forkynne ut over gjerningene, over byen, over mennesker.

Hvorfor skal vi gjøre dette? Jo, fordi Gud ber oss om det, og vi skal være lydige. Og fordi Guds karakter står imot ondskap og behov som ikke blir møtt.

Vi har lært fra NT at vi skal bli lik Jesus, at det å bli lik Jesus er å få mer av Hans sinnelag, og disse sinnelagene finner vi hovedsakelig i tre skriftsteder, forutenom egentlig hele NT: bergprekenen, Gal 5,22 (Åndens frukter) og 1.Kor 13 (Kjærlighetens høysang). Og Matt 25 (Siste avsnitt) handler om hva Gud har kalt oss til. Og for å nevne misjonsbefalingene også: Gå ut, forkynn, disippelgjør, døp, lær dem, osv..

Nå må vi huske at Ninive var en grusom by, at byen er en fiende av Israel, og Jona hatet denne byen og dette folket. Han ville ikke at de skulle omvende seg og få nåde. Han ville de skulle gå fortapt. For Ninive var en trussel mot Israel.
Så Jona løper. Han stikker av. Tar beina fatt og løper det forteste han kan. Vekk fra Gud, vekk fra kallet, vekk fra byen Han bor i.

Matteus: elsk dine fiender. Gjør vi som Jona; når Gud ber oss elske våre fiender, later vi som vi ikke hører, eller løper vi så fort beina kan bære oss, eller blir vi og er lydige? Gud elsker Jona. Men Han elsker også Ninive. Derfor gir Han ikke opp så lett, verken Jona eller Ninive. Gud elsker oss, uansett hva vi gjør eller ikke gjør for Ham.
Det første steget i kallet var å bryte opp. Dette adlyder faktisk Jona;) Men gå til Ninive, det gjør han ikke. Han stikker i motsatt retning. Han drar til Tarsis istedet. Jona brøt opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. (Som om Herrens åsyn bare var i Galilea) Jona dro bort fra Herrens åsyn. Han flyktet fra Herren.
Dette kan vi og gjøre. Det er tre plasser vi kan være når det kommer til Guds kall. Enten kan vi bli i vår trygge sone, der vi hører hjemme, det sted Gud kalte oss til å bryte opp fra, men vi nekter å gjøre det, eller vi kan flykte fra Gud, til et annet sted, eller vi kan lyde Gud og gå dit Han sender oss.

Nå snakker vi ikke hovedsakelig om å flytte til en annen by, dette kan overføres ikke bare til geografi. Det kan være et behov i nabobyen, eller ondskapen i din egen by, det kan være et menneske i menigheten din med et behov, eller som blir urettferdig behandlet.. Velger du og stå og se på, og blir i din egen trygge komfortsone, eller flykter du vekk fra situasjonen, og beveger deg til andre vennekretser, andre menigheter, eller lignende, eller velger du å gjøre det Jesus ville gjort?!
Hva er Herrens åsyn? Det er der Herren hviler Sitt blikk, der Han er, der Han vil gjøre noe.
For Gud er i arbeid hele tiden. Vi må bare åpne øynene våre, eller be Herren om det, og se hvor Han er, og hva Han gjør, og så joine Han i det Han allerede gjør. Vi skal være der Herrens åsyn er. Vi skal gjøre de gjerningene Han gjør og ville gjort. Vi er Hans representanter. Det er behovene vi skal se etter, for der det er behov, der er Guds åsyn.

Ninive var en by med stor ondskap. Herren syntes det var på tide å gjøre noe med dette. For mennesker ble såret av de, og de levde ikke et godt liv. Og de syndet grovt mot Herren. Herrens åsyn var vendt mot Ninive, og Jona ble kalt til å gå dit.
Vi må vende nesa vår mot å gjøre noe mot ondskapen, gjøre noe med umøtte behov.
Jona flyktet, via båt. Hva er vår båt? Hva er det vi flykter med og i?

Jeg tror veldig mange kristne venter på et fantastisk kall. En drøm som skal gå i oppfyllelse. De skal få et vakkert kall, bli noe stort noe, gjøre en stor forskjell i herlige omstendigheter, de skal ikke måtte ofre noe, bare få masse. Og der sitter de i sofaen sin og venter. Og venter. Og de venter forgjeves, for dette kallet kommer aldri.
For vi er alle blitt kalt. Allerede. Gud vil nok gi oss en litt mer personlig preg på kallet vårt, men hvis vi ikke åpner øynene våre og ser, vil vi ikke få noe kall. For da er vi blinde for det kall Gud har kalt oss med, allerede!
Vårt kall er: Bryt opp, gå, forkynn utover. For deres ondskap har stedet opp for Mitt åsyn. Med den vi er, på godt og vondt, skal vi gjøre dette.

Mange spør: hvordan? Og jeg må innrømme at det er fryktelig vanskelig. For hvor er de nakne, de sultne, de tørste, de fremmede, de syke og de i fengsel? Og hva kan jeg gjøre for de? Å bli kalt er ikke noe å bli høy på. Det er ingenting vi egentlig vil kose oss over, for det krever masse av oss. Det krever at vi legger ned våre egne liv, noe som mange ganger vil være forferdelig vanskelig og tungt. Og mange av oss har gjort og vil gjøre, det samme som Jona: ta beina fatt, hoppe i en båt og flykte bort fra Herrens åsyn.

Nå er det også en annen måte å flykte bort fra Herrens åsyn på. Jeg tror at når vi velger å overse kallet, eller løpe fra kallet, vil det umiddelbart føre til avstand mellom Gud og oss. Vi vil ikke lenger ha det nære og intime fellesskapet med Han. Så kanskje bør vi spørre oss selv om de gangene Gud er fjern, om vi kan ha misset Hans kall, latt være å gjøre som Han kalte oss til? Jeg sier ikke at det er den eneste grunnen til at Gud kan virke fjern, langt derifra! Men kanskje vi kan prøve oss selv på dette.
Kallet er altså:

1. forkynne omvendelse der det er ondskap

2. Møte behov der vi til enhver tid er, og der vi ser et behov.

Og hvis vi løper bort fra kallet, bør vi kanskje se litt nærmere på hva som skjer med Jona, og se om det kan sammenlignes med vårt liv.. For hva skjer med Jona når han flykter bort fra Herrens åsyn? Gud jakter på han. Gud lar ham ikke slippe unna. Båten han flykter med og i, blir rystet. Og de menneskene som er sammen med Jona, det går utover de også!
For å ta et eksempel, som jeg er meget usikker på om er realistisk, og skal ikke tenkes på som annet enn et eks: Hvis menigheten din gjør urettferdige handlinger, som står Gud i mot, og du får beskjed fra Gud om å forkynne til omvendelse der, men du nekter å gjøre det, og bare bytter menighet, og Gud begynenr å jakte på deg, vil det gå utover den nye menigheten du har begynt i. For det vil begynne å storme. Og menigheten kan stå i fare for å bli knust.

Men vi ser også at alle ting blir vendt til det gode for Gud. Skipsfolket blir grepet av stor frykt for Herren og de ofrer til Ham og avleger løfter. Vi må passe oss for å ikke dra med oss andre ned i dragsuget når vi selv ikke adlyder Gud. Vi må gjøre som Jona: når det blir fare for andre, må vi be om å bli kastet på havet. Da vil havet stilne, og Gud vil jakte etter deg.

Men det er ikke i vrede Gud jakter på Jona her. Og Gud ville ikke skipsfolket noe vondt. Men det er konsekvenser av å ikke følge Guds kall. Og det er ikke noe mystisk kall. Vi trenger ikke å få panikk, vi trenger ikke bli fortvilet, fordi vi føler vi ikke ser Guds kall. Hans kall er rett foran nesa på oss hver dag. Mennesker som lider, mennesker som har behov, mennesker som lider urettferdig. Men jeg vil også bare kort nevne at det også er opp til oss å la folk få tjene oss. Vi har masse behov selv, og vi skal ikke gi det på båten, og glemme oss selv. Men vi har ansvar for å åpne oss opp for andre menenskers hjelp, slik at de kan utføre Guds kall. Hvis et menneske ikke vil hjelpes, da kan det ikke hjelpes. Vi må tillate andre å elske oss, våge å bli elsket. Vi må tillate andre mennesker å møte våre behov. Hjelpe oss med urettferdige behandlinger.

Kanskje neste gang vi hører at Marita og Annie blir urettferdig behandlet på sykehuset eller hos en lege, så bør vi kanskje skrive et lite brev og la de involverte få vite hva vi synes om dette. La vår stemme høres, og ikke bare la det upåaktet gå hen.. Vi skal ikke anklage, men vi kan gjøre noe! Vi kan gjøre det i kjærlighetens tegn, i Jesu navn!
Og så var det fisken. Fisken slukte Jona. Hva er vår fisk? Kanskje er det depresjon, kanskje er det sinne, kanskje er det hytta på fjellet, kanskje er det ferien i Syden, kanskje er det en sykdom, en plage..?

For Jona var fisken en stor fisk som slukte han levende. I fiskens buk satt Jona i tre dager. Der inne kan jeg tenke meg at det var fælt. Masse slim, masse uggibuggi. Masse ihjeltygde småfisk. Det må ha stinket bra vondt der inne, og det må ha vært mørkt. Våre mørke steder, der det er grusomt illeluktende og masse uggibuggi, slim og ihjeltygde småfisker, kan vi være der fordi vi har løpt fra Gud?

Nå må jeg igjen skynde meg å si at det ikke her er snakk om at hver gang vi er i dødsskyggenes dal, i mørke skoger, i kvelende hager, så er det fordi vi har løpt fra Gud! Gud har lovet å være sammen med oss på disse plassene, gå gjennom de med oss. Så det er ikke alltid et tegn på at vi har løpt fra kallet vårt, altså! Men igjen et tankekors. Men fisken kan symbolisere mye, og bare du kan vite hva slags fisk som sluker deg når du løper fra Gud og ikke adlyder Hans kall.

Nå vet vi jo også som en liten innskytelse her at Jonas tre dager og tre netter i fiskens buk er en symbolhandling for Jesus tre dager og tre netter i jordens hjerte; døden.
I fiskens buk snakket Jona til Herren. Han ba. Det måtte en fisk til for at Jona skulle omvende seg og følge kallet. Han trengte en oppvekker. Han trengte en mør setting, en mørk tid. Han fant ut at det var bedre å følge Guds kall enn å være alene, ensom, på en mørk plass, på en ekkel plass.

Noen ganger må ting settes i perspektiv for oss. Kanskje det er det fisken symboliserer. Et nytt perspektiv. Gud tar oss til et sted, enten fysisk, eller i psykisk forstand, eventuelt i bilder, der vi ser hvordan livet vil være om vi ikke følger Guds kall. Ikke som en straff fra Herren. Herren straffet ikke Jona, Herren viste han bare hvordan livet hans ville være om han ikke ville følge Guds kall.

Der i fiskens buk ba Jona til Herren. Og vi får en forklarelse på hvordan det er å sitte i fiskens buk, slik det også vil være for oss om vi ikke adlyder Guds kall: Han sitter i dødsrikets dyp. Han ble kastet i dypet, ut i havets hjerte, vannstrømmene omgav meg, alle Guds bølger og brottsjøer gikk over han. Han ble kastet bort fra Guds øyne, vannene trengte seg inn på han helt til sjelen. Dypet lukket seg rundt han, tang viklet seg rundt hans hode. Han for ned til fjellenes grunnvoller, jorden med sine bommer lukket seg bak han for evig. Og så priser Jona Gud. Og Gud lot fisken spy han ut på tørt land.

Gud frelser oss fra døden. Gud frelser oss fra vår selviske vei. Gud frelser oss fra fortvilelse og håpløshet. Og nå kalte Gud enda en gang Jona til å gå til Ninive. Denne gangen litt mer spesifikt:

1. Stå opp
2. Gå
3. forkynn for den det budskapet Jeg sier til deg

Og denne gangen går Jona. ”Om førti dager skal Ninive ødelegges” ble det ropt ut i Ninive. Førti dager. Førti er et kjent tall. Jesus fastet i førti dager. Moses bodde i Egypt i førti år. Og deretter førti år i ørkenen, og Israelsfolket vandret i førti år i ørkenen.

”Da trodde folket i Ninive på Gud”

Til Jonas store ergrelse. De ropte ut en faste, kledde seg i sekkestrier, og satte seg i støvet. De ropte til gud av all kraft, de vendte om fra sin onde ferd, og Gud så dette, og angret den onde ulykken, og gjorde det ikke. Ninive ble spart –for nå. Jona syntes meget ondt om dette. Det står at han ble vred. Og så får vi vite årsaken til at Jona stakk. Han hatet Ninive og folket der, og ville ikke gå dit, fordi han tenkte seg at de vile omvende seg, og dette ville ikke Jona at de skulle. For Jona visste om Gud at Han er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, En som angrer det onde.

Jona kjente Gud. Veldig godt. Jona kjente til Guds karakter, og dette var grunnen til at han ikke ville gå. Han ville ikke at folket skulle omvende seg og få en sjanse til. Jona gikk med hat i hjertet, og endatil elske Gud ham. Jona ville at hans fiender skulle gå fortapt –og enda elsket Gud ham. Gud er sannelig rik på miskunn.

Vi vil kanskje heller ikke gå –fordi vi mener at de vi kalles til å gå til ikke fortjener det, er verdt det. De er kanskje våre fiender, og vi vil ikke akkurat besøke de, gi de gaver, eller vår tid og energi. Det er ikke lett for meg å gå til søsterns samboer, som er min fiende, og møte hans behov. Da har jeg heller lyst til å løpe vekk. For hvorfor skal Gud bry seg om han, når han er min fiende, og han er ond? Men Gud bryr seg også om han. Han vil at jeg skal gå til han og forkynne omvendelse. (på en eller annen måte). Men dette er fryktelig vanskelig! Så Guds kall er mer vanskelig enn lett, mer mer komplisert enn enkelt, mer vondt enn godt.. Men Gud kaller oss likevel til å gjøre det. ”Elsk dine fiender” sier Jesus i bergprekenen. Og det er det Jona kalles til, men ikke vil. Men han finner ut at det er bedre å gjøre det.

Men etter at han har gjort det, går Jona ut av byen til øst, og setter seg ned og ber Gud om ta fra han livet, for han syhnes det er bedre for han å dø enn å leve.
Jona var nok et følelsesmenneske, litt temperamentsfull og kanskje.. Han følte nok at han ble tvunget til å gjøre Guds vilje, og da han ikke så en annen utvei gjorde han det. Men etterpå blir Jona deprimert. Han vil bare dø. Han er vred –fordi han vet at Gud er nådig og barmhjertig og kommer til å vise de miskunn, og så vil Ninive ikke gå fortapt, noe Jona vil.
Vil vi våre fiender vondt? Det er iallfall slik vi er etter syndefallet. En fot for en fot, en hand for en hand, en tann for en tann. Vi vil at våre fiender skal ha det vondt. Vi vil iallfall ikke vise de veien til Gud.

Og det er når Jona er deprimert og ber Gud om å få dø, Herren lærer Jona en lekse. Man kan nesten se et smil, et lurt smil på Guds ansikt, idet Han gjør dette.. Men også mye lidenskapelig kjærligheten er bak denne kjærligheten, både for Jona og folket i Ninive.
Det er varmt og solen steker på Jona. Han har laget seg en liten hytte, men den dekker ikke så veldig godt for solen. Så Herren lot en plante vokse opp for å gi Jona skygge over hode, slik at den kutte lette på forargelsen Jona kjente på.

Gud bryr Seg om Jona. Han har omsorg og viser omsorg der i utkanten av byen. Gud husker på Jona, selv om oppdraget er utført. Gud er ikke interessert i menneske rosm bare adlyder og så kaster Han de vekk. Gud bryr seg inderlig om hvert enkelt menneske, uansett hva vi foretar oss eller ikke. Guds omsorg tar aldri slutt. Ikke når vi blir så deprimerte at vi vil dø en gang. (Dette skulle jeg visst i sommer, da jeg trodde Gud forkastet meg og ikke brydde seg fordi jeg var så langt nede)

Jona gledet seg masse over denne planten, fordi den ga han behag, glede og skygge fra den forferdelige varme heten fra solen. Jona satt her og ventet for å kunne se hva som skjedde med byen.
Men neste morgen lar Gud en orm bite i planten så den visner. Og Gud lar det komme en glohet østavind. Solen brant på hodet til Jona, og Jona ble helt avmektig. Og igjen ber han til Gud om å få dø, fordi det er bedre å dø enn å leve.

Da svarer Gud ham. Men ikke ved å la han dø, nei, ved å spørre et spørsmål. Er det godt at du er sint pga. planten? Jona svarer ja. Da kommer Herren med leksa: Du har medynk med planten som du ikke har strevd med, heller ikke fått til å vokse. Skulle ikke Jeg da ha medynk med Ninive, der det er mer enn 12x10 000 mennesker..?

Jona brydde seg om planten fordi den gav han noe, fordi den møtte hans behov, fordi den ga han skygge fra en brennhet sol. Gud har skapt menneskene i Ninive, de er mennesker, skapt i Hans bilde en gang, og som han har strevd med, skulle Han ikke da ha medynk med de? Gud bryr Seg om alle mennesker. ”For at ingen skal gå fortapt!” 2.Pet 3,9 Gud er tålmodige med alle mennesker, for Han vil at alle skal bli frelst. Jona var den første profet og evangelist og forkynner som gikk til hedningene. Allerede i GT viste Gud oss at Han ønsket at alle hedningene også skulle bli frelst.

Vi skal likeledes ha medynk med alle mennesker, våre fiender og de som driver med ondskap også. Vi skal huske på at Gud vil at alle skal bli frelst, og at vi ikke lever for at mennesker skal gi oss skygge for solen (altså for egen vinnings skyld)

ISAK

2007-10-11T13:17:00.000+02:00

HVIL I FRED

Isak Bjerknes, en god venn av meg, døde i bilulykke i går morges (10.oktober 2007)
Ord kan ikke beskrive noe som helst akkurat nå.

Isak, Norgesmester i wrestling, min bror i Herren - hans mange ansiktsuttrykk som ga alle en bedre dag.

Hjertet ditt banket for alle vennene dine -du ville at de skulle ha det bra. Jeg tror jeg forstod deg godt, og du forstod meg også. Vi var så like på mange områder, og jeg tror vi visste det begge to.. Jeg fatter ikke at du er død, jeg kan ikke forstå at jeg ikke skal se deg igjen når jeg besøker Kongsberg.

Ditt smil, dine øyne - du så dypere! Du fikk oss til å le, når vi var triste. Du stilte opp når vi trengte det. Vi skylder deg så mye! Jeg skulle så gjerne hatt mer tid til å fortelle deg at du er elsket, og dypt verdifull. Du er i mitt hjerte, Isak, du var min venn, og jeg savner deg.

Jeg trodde Isak alltid skulle være der. Det er helt ufattelig at han er borte. Men trøsten er at jeg en dag skal møte han igjen, i himmelen! Isak er hjemme nå.

Isak, jeg savner deg masse. På gjensyn!

Litt mer fra Paris

2007-10-05T14:16:00.000+02:00

BON JOUR!

Vi ankommer Paris fra lufta mandag morgen. Sola er i ferd med å stige opp over Frankrike! Og Trine sitter ved vinduet med store øyne=)

Til høyre:Trine er happy to be in Paris! Å reise til Frankrike har hun lenge hatt lyst til nå, så nå når hun endelig har ankommet Orly, Paris -sitter smilet som støpt!

Trine første gang på Frankrikes jord! (rettere sagt; i lufta;)
Til høyre: Flytog til hotellet..

Bagasjekaos på vei til hotellet..
Til høyre: Trines første møte med den franske landstilen i eksteriør i Paris!

Det første vi gjorde etter å ha plassert bagasjen på hotellrommet var å finne en restaurant og spise på.. Trine hev i seg noe glutenholdige bolognese - nam, nam, men ikke bra for hennes skjøre tarmer..

Til høyre: Trine ble ganske så godt kjent med metroen i Paris, tross alt var det vel her hun tilbrakte mer tid foruten om hotellrommet da bekkenet falt ut av sin plass, så hun ble krokete og tilslutt verken kunne sitte, stå eller gå i grunn..

Men en liten tur på en koselig kafé fikk hun da tid til den første dagen..
(I alle fall for bildets skyld)
Til høyre:Trines kunstneriske innslag fra Paris.

Litt turistbilder må vi jo ha med.. her er altså Trine foran eiffeltårnet. Hans Torgeir og Trine gikk rundt hele Eiffeltårnet på mandag, og fikk tatt mange vinklinger på Eiffeltårnet.
Til høyre: Eiffeltårnet i vidvinkel må være med=)

BON SOAR!

Eiffeltårnet i det solen går ned. Et svært så romantisk øyeblikk, så jeg forstår godt de som har date i parken her ved Eiffeltårnet! :)
Til høyre: Et lite kunstnerisk innslag til.. (Ikke oppsatt!)

Her foran Eiffeltårnet
Til høyre: Paris by night! Nydelige gamle karuseller er satt opp rundt forbi i Paris, og utgjør nok noe av det romantiske hjertet i Frankrike.

BONNE NUIT!

Svart/ hvitt må jo være med!
Til høyre: Gruppebilde på Trocadero.

It speaks for itself!

AU REVOIR!

I Paris

2007-10-01T16:50:00.000+02:00

September magi

2007-09-23T15:24:00.001+02:00

Hvorfor griper ikke Gud inn????????

2007-09-17T10:55:00.000+02:00

Billy Graham`s datter Anne Graham, ble intervjuet på nasjonal TV i USA på "The Early Show". Jane Clayson spurte henne: "Hvordan kunne Gud tillate terrorist-angrepene på World Trade Center i New York?" Anne Graham gav et ekstremt gjennomtenkt og innsiktsfullt svar. Hun sa: "Jeg tror at Gud er oppriktig lei seg for dette, akkurat slik som vi er.. Men i årevis har vi nå sagt til Gud at han skal komme seg ut av skolene våre, komme seg ut av regjeringene i verden og komme seg ut av vårt liv. Og når han er den gentlemann jeg tror han er, har han nok stille og rolig trukket seg litt tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud gir oss sin velsignelse og beskyttelse når vi befaler han å la oss våre alene?" Jeg tror det startet da Madeleine Murray O`Hare klaget og sa hun ikke ville ha bønn på skolene våre. Og vi sa: "GREIT."

Så var det noen som sa: "Vi skal ikke lese i Bibelen på skolene"..... Bibelen som sier: "Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, og du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa: "GREIT."
Så sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle straffe barna våre når de oppførte seg dårlig, fordi deres unge personlighet kunne ta skade, og vi kunne ødelegge deres selvtillit. (Dr. Spock`s sønn begikk selvmord.) Og vi sa: "En ekspert bør vite hva han snakker om. GREIT."

Så sa noen at lærere ikke bør lære ungene disiplin når de gjør gale ting. Skolens administrasjon sa at "Ingen voksne skal ta på en elev når han oppfører seg dårlig, fordi vi ikke vil ha dårlig publisitet, og vi vil ihvertfall ikke bli saksøkt!" (Det er stor forskjell på disiplin og juling, ydmykende tilsnakk, å slå m.m.) Og vi sa: "GREIT."
Så sa noen at våre døtre kan ta abort hvis de vil, og de trenger ikke engang fortelle det til foreldrene. Og vi sa: "GREIT." Så kom noen vise ledere i skolen og sa: "Siden gutter er gutter, og de sannsynligvis vil gjøre det uansett, la oss gi dem så mange kondomer som de ønsker, så de kan skaffe seg litt morsomme og spennende erfaringer, uten at vi forteller foreldrene at de har fåttdem på skolen. Og vi sa: "GREIT."

Så kom det noen viktige politikere og sa at de ikke spilte noen rolle hva vi gjorde privat, så lenge vi gjorde jobben vår. Vi sa oss enige, og vi sa vi ikke brydde oss om hva noen, inkludert Presidenten, gjør privat så lenge jeg har en jobb, og økonomien går bra. Så kom det noen andre og sa: "La oss trykke magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunnhet, en hyllest til kvinnens skjønne kropp. Og vi sa: "GREIT."
Så tok noen skrittet videre og publiserte bilder av nakne barn og gikk enda lengre ved å gjøre dem tilgjengelig på internett. Og vi sa: "GREIT, det er vel et ledd i menneskers frie vilje."
Så kom underholdningsindustrien og sa: "La oss lage TV-show og filmer som fremmer egoet, vold og pervers sex. Og la oss lage musikk som handler om drap, stoff, mord, selvmord og sataniske tema." Og vi sa: "Det er jo bare underholdning. Ingen tar det seriøst. GREIT.."
Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har samvittighet, hvorfor de ikke kan skille rett og galt, hvorfor det ikke gjør dem noe å drepe fremmede, skolekamerater og seg selv. Sannsynligvis, hvis vitenker lenge og hardt nok, kan vi nok finne det ut. Det har nok med uttrykket "vi høster som vi sår" å gjøre.

"Kjære Gud, hvorfor reddet du ikke denne lille jenta fra å bli drept i klasserommet?"
Gud svarer: "Kjære bekymrede student, jeg er ikke tillatt på skoler."

Det er rart hvor enkelt det er for folk å kaste Gud i søpla, og deretter undre seg over hvorfor verden går til helvete. Det er rart hvordan vi tror alt som står i avisene, men stiller spørsmål ved alt bibelen sier. Det er rart hvordan alle vil til himlen, og hevder de ikke trenger å gjøre, tro, si eller gjøre noenting som står i Bibelen. Det er rart hvor raske vi er til å dømme, men vil helst ikke bli dømt selv. Det er rart hvordan vi kan sende tusenvis av morsome mailer, og de sprer seg som ild i tørt gress, men får vi en mail som handler om Gud, tenker vi oss nøye om før vi deler den med andre.
Det er rart hvordan det frekke og vulgære får passere fritt gjennom cyberspace, men den offentlige diskusjonen om Gud er undertrykket i skoler og på arbeidsplasser.
Det er rart hvor mye mer bekymret jeg er for hva mennesker tenker enn for hva Gud tenker.

-Anne Graham