Ukens bibelvers

5.Mos 32.11

Som en ørn får ungene til å fly
fra redet og svever over dem,
slik bredte han ut sine vingefjær,
tok og bar ham på sine vinger.

Salme 72,7

I Hans dager skal den rettferdige blomstre. Stor fred skal råde, inntil månen ikke er mer.

Bilder og dagens bibelvers

Dagens bibelvers med bilde er nå oppdatert fra 1.februar. Man må gå tilbake til datoene og bloggen for den dagen, der jeg nå har lagt inn dagens bibelvers, for de som måtte ønske å se på dette.
Dagens bibelvers på reisebloggen min er bibelvers fra det kapittelet jeg leste den dagen, og fra de bildene jeg tok den dagen.
(Ikke alltid like enkelt å finne noe som passer sammen, men jeg har gjort et godt forsøk;)

Hei igjen!

Da var jeg endelig trygt hjemme igjen til Naglepuff som har savnet meg. (katta mi).
Reiste fra Nice om morgenen 14.februar og var i Tønsberg hos ei venninne kl.23 om kvelden. Jeg fikk et lite glimt av Marseille og flyet ble forsinket, men da jeg endelig landet i Norge var jeg så fornøyd. =)
Tilbrakte natta i Tønsberg, før jeg reiste oppover mot Flisa i går, fredag. Tok tre forskjellige busser oppover, og avsluttet med taxi den siste biten, som forresten var min første taxitur alene noen gang. (På tide?!;)

Vel tilbake på Bjerkely er det ganske stille, for her ble det vinterferie før jeg rakk å komme, selv om jeg møtte noen i Kongsvinger da jeg ventet på bussen. Så stille og rolig før stormen begynner igjen de siste månedene her på Bjerkely folkehøyskole. =)

Takk til alle som har fulgt med på reisebloggen min, og titt gjerne innom innimellom selv om jeg ikke lenger er på interrail. =)

Oppdatering

Hei igjen.
ja da var bloggen oppdatert, litt rotete i rekkefolge men.. Har ogsaa lastet opp bilder, saa sjekk bloggen bakover for aa se noen bilder.
TK

Nice

12.02.08

Vel framme i Nice fant jeg hotellet noen meter fra stasjonen og ropte hurra for det. Skinnet kan bedra, for resepsjonen og rommet var to vidt forskjellige ting, men jeg er absolutt fornøyd. Kloakklukta blir man jo vant til å spise i etter hvert;) Rommet jeg ble tildelt var ikke gjort rent, så jeg ble flyttet til et annet rom. Jeg tok meg en liten kikk rundt kvartalet, før jeg sov noen timer på hotellet.

Jeg har nå funnet ut at turen min har vært som en oppbygging av en novelle;
Begynte med det kjente i Paris, det nærmet seg toppen med kirkegårdene, Marie Antionette farmen og disneyland, og så toppet det seg fullstendig i Venezia med karnevalet, før det sank litt mer og mer i Firenze, før jeg ”nådde bunnen” i Roma, og det flatet seg fullstendig ut i Nice. Og så reiser jeg hjem.

Jeg liker at jeg fikk med alle aspektene og hele spekteret. På den måten lærte jeg mye om meg selv, og jeg må si jeg har lært masse. Det som står igjen etter turen min er et eneste ord: frihet. Jeg har en frihet nå som jeg ikke hadde før jeg reiste. Jeg har ikke turt å reise på ferietur alene før, og i alle fall ikke til det store utland, og ved å ha reist alene i en måned nå, har jeg fått en frihet til å reise, frihet til å handle, frihet til å feriere alene og i utlandet! Fantastico.

Nice

Som jeg skrev over; turen har flatet ut. Jeg er fullstendig likegyldig til alt rundt meg nå, ha, ha, ha. Jeg orker ikke å se mer, lete mer, reise mer. Hi, hi. Jeg er i godt humør, men veldig overmettet. I dag kuler jeg den fullstendig her på hotellrommet, før jeg i morgen vil forsøke å få sett en del av Nice. Men jeg tror at jeg får reise tilbake til Provence en annen gang, når jeg ikke har en måned reising bak meg.

En liten oppsummering fra turen:

Paris.

Jeg liker Paris. Til en viss grad. Jeg digger Marie Antoinettes farm. Og Disneyland. Og det er med Paris at man aldri går tom for severdigheter. Det er lissom alltid noe nytt å se. Og man blir aldri mett av Eiffeltårnet tror jeg. Vet ikke hvorfor. Metrosystemet er veldgi greit når man først har lært det. Og det er ikke så halvgærne priser på metroen heller.

Venezia.

Den vakreste byen jeg har sett hittil. Romantisk. Skjønt. Vakkert. Men fryktelig dyr. Men likte Veenzia veldig godt. Hvis jeg noen gang gifter meg skal jeg reise til Venezia sammen med han og ta en gondoltur!!! ;)

Firenze.

Etter å ha sett de fire- fem severdighetene som er å se, sitter du igjen med en nokså vanlig by, litt kjedelig kanskje, men det er ålrighte priser her, og det som er supert med Firenze er størrelsen. Du kan gå gjennom hele byen på under en time, og du kan gå til alle severdighetene. Fantastisk.

Roma.

Alt for stort. For mye bypreg. Uoversiktelig. Roma er byen som har ryktet på seg for å være så super, og så er den ikke det. Jeg likte ikke Roma noe særlig. Klart det var kult å gå i Peterkirken, og i det sixtinske kapell (som det var forbudt å fotografere i –noe jeg i alle fall ikke æret, fordi jeg hadde gått og gått og gått og gått – kjempesyk med influensaen, og når jeg først kom fram, ikke snakk om at jeg ikke skulle ta bilde av det altså!!! Ha, ha) Og veldig moro og endelig se Colosseum og katakombene.

Dagens bibelvers

Hellige dem i sannheten. Ditt ord er sannhet. -Joh 17, 17

Last day in Rome 11.02.08

Etter å ha plassert bagasjen i deponeringen på Termini tok jeg av til Via Appia Antica, og takket være damen fra hostellet som var så vennlgi å kjøre meg til Termini, ble jeg minnet på det jeg hadde mest lyst til i Roma, som jeg hadde glemt fullstendig; katakombene. Etter å ha gått langt om lenge på Appia Antica, kom jeg så fram til stengte dører i alel katakombene, men bare for et par timer. Så jeg satte meg i en kirke og ventet. Kirken var visst en del av katakombene, og lå over katakombene fant jeg ut da jeg gikk i katakomben Sebastian etterpå. Her har både Paulus og Peter ligget begravlagt, men har blitt flyttet.
Tiden fløy i dag (og godt var det;) –men jeg ønsket å rekke Trevifontenen før det ble mørkt og bussene sluttet å gå, og med nød og neppe klarte jeg akkurat det. Mitt siste måltid i Roma ble inntatt på en kinarestaurant.
På stasjonen fikk jeg sterke smerter i brystet, så en mann som skulle på samme tog som meg, fattet mot og hjalp meg både fram og tilbake ved toget for å finne vogna vår, opp i toget, og vel framme i Nice dagen etter, hjalp han meg av og inn på togstasjonen også.
Togturen er en annen historie. Mine første tanker var at italienere som har designet og tegnet og bygget disse togkupeene må være stein stokk dumme og født i går. Etter hvert da det viste seg at det var liggekupe jeg satt i, forstod jeg de bittelitt bedre, men likevel synes jeg at de kunne ha gjort det noe mer komfortabelt for reisende altså. Men egypteren og russeren(?) som jeg delte kupe med var så snille at de lot meg få de tre resterene setene og breie meg ut på de, og godt var det siden helsa ikke er noe å skryte av nå på slutten av turen;) Dermed kunne jeg sove sånn halvveis.

Dagens bibelvers

Dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden har dere trengsel. men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden. - Joh 16, 33

En mann og hans hund

10.02.08
Følte meg litt bedre, og reiste til Colosseum. Her ble jeg kjent med en mann og hans nydelige hund. Mannen var ved første øyekast noe tvilsom, spurte etter røyk og drakk, gikk rundt med en trillebag, som uteliggere pleier å ha, og han var på ingen måte ren. Men jeg ville nyte utsikten av Colosseum fra trappa jeg satt på, han ville snakke, så da slo vi begge fluene i en smekk og snakket om løst og fast. Han ville jeg skulle ta et bilde av han og hunden, fordi han hadde enda til gode å ha et bilde av de to sammen, så jeg tok noen få (angrer nå på at jeg ikke brukte litt mer tid og energi på disse bildene..) og vi ruslet sammen for å finne en fotosjappe der jeg kunne framkalle bildene, da han ikke hadde noen fast bostedadresse nå for tiden (han var på reise han også), men det var jo søndag, så vi ble enige om at jeg skulle sende det til Canada, og de i canada skulle videresende bildet til han igjen. Han synes jeg var slik ei hyggelig jente, og fortalte meg om nordmannen Helge som han hadde blitt kjent med før. Han sa også at jeg var blitt som en datter for han nå etter en times tid. Da vi sa farvel hadde jeg allerede rukket å bli ganske godt kjent med han, og så at hjertet hans var godt, og jeg rakk på en måte å bli glad i han. Og hunden hans var jo bare så adoreble da!! Alle kom bort for å hilse på hunden hans. Han vissste ikke hva han skulle gjort uten henne, fortalte han meg.
Før jeg reiste hjem var jeg innom Engelsborg også.




Dagens bibelvers

Når talsmannen kommer, Han som Jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om Meg. -Joh 15, 26

(Ps. det eneste bibelverset i Bibelen som omtaler hele Treenigheten to ganger!:)

Syk i Roma

09.02.08

Har du noen gang prøvd å gå i Peterkirken og Vatikanet (i Roma) med verkende øyne, hode og kropp? Av erfaring vil jeg nå advare deg mot å gjøre det. Svimmel, omtrent ikke i stand til å stå på beina, eller røre meg, fordi hver fiber i kroppen verket, på grensa til migrene – slik gikk jeg rundt i Peterkirken og Vatikanet i dag. Saken er den at for å komme fram til Det Sixtinske Kapell, som var mitt eneste mål, pga. influensaen (?) måtte jeg gå gjennom hvert eneste rom i Vatikan museumet. Hele tiden trodde jeg at det var neste rom , men det ene rommet ledet til det andre, og maleriene ble bare flottere, og flottere. Og det ledet opp til høydepunktet; Det Sixtinske kapell.
I og med at jeg sjelden er syk, tok ikke jeg hintet i morges, da jeg våknet opp med dundrende hodepine (tenkte det var mangel på veske) eller at det gjorde vondt i hver fiber i kroppen, og at det å kle på seg, eller være i nærheten av noe som helst, gjorde vondt. Derfor dro jeg ut med tanker om at det sikkert bare var at jeg var sliten, som vanlig. På bussen til Peterkirken ble jeg dessverre bare dårligere og dårligere, men jeg gir ikke opp så lett. Men etter å ha vandret rundt i det kolossale Vatikanet (som sikkert føles mye større ut første gang en går der) – måtte jeg innse kampen tapt, og måtte prøve å finne den enkleste og kjappeste veien hjem.
Damen på hostellet møtte meg i døra, med mimining om penger, som jeg jo hadde glemt å ta ut, og nå var jeg så kalr for senga, for det gjorde vondt å stå, men hun skjønte ikke hva jeg prøvde å si, så etter et par telefonsamtaler med sjefen som kunne engelsk, måtte jeg gi fra meg passet som depositum, fram til jeg betalte. Damen ble høyrøstet og sint på meg, og jeg fikk virkelig erfare kommunikasjonsproblemer i dag. Hittil har det gått så fint. Etter mye om og men kunne jeg endelig legge meg ned på. Fire timer senere hadde feberen fått rast i kroppen min og jeg tvang meg selv til å våkne. Fordi jeg har vært så heldig å ikke vært noe særlig syk i livet, ble det for meg rart at mens kroppen min kokte og var glovarm, så frøys jeg så enormt; grøsninger hvert sekund, og øya mine sved hele kvelden, så det ble ikke så mye annet enn å ligge og tenke.
Kjenner meg klar for å reise hjem nå. =)

Dagens bibelvers

Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg. -Joh 14,6

Adios og Ciao- Roma

Bloggen blir oppdatert når jeg kommer meg på nett med lap topen, men for at de som følger med skal få en liten oppdatering før dette, så er det nå bare tre timer igjen av Roma for meg, og det er jeg glad for. Jeg har vært syk hele tiden, influensa og feber osv. Nå skal jeg ta nattog til Nice, gleder meg til det i grunn. Slappe av. Men ryggen min svir og gjør vondt, så det å lene seg tilbake på noe er ikke det beste, men, men.. (Influensaen har gjort at det er vondt å være nær kroppen min med noe som helst, ha, ha)

Noen få dager igjen nå og så er jeg på vei til Norge=)

Italia

Firenze

Tok en tidlig morgen, og tok en tur til Museumet jeg ikke rakk i gaar, og fikk vaert litt turist, og fòr jeg tok toget til Roma, fikk jeg ogsaa vaert innom det beròmte apoteket bak stasjonen, som er i samme stil som for flere hundre èr siden. Det var morro.


Roma

Saa satte jeg meg paa toget til Roma, for bare 16 Euro, uten egentlig aa tenke over at grunnen til at det var saa billig, var at turen var tre ganger saa lang. Saa naar det var gaatt halvannen time begynte jeg aa se etter Termini stasjon i Roma, men det kunne jeg bare glemme. Fire timer senere kunne jeg sette mine fòtter i Roma istedet. Og med bagasjen rullet jeg meg nedover og nedover og bortover og bortover og bortover, og enda litt bortover, fòr jeg til slutt skimtet hostellet jeg skulle bo paa. Og her ventet et koselig interiòr meg, men et grusomt kaldt rom, saa igjen maa jeg finne meg i aa fryse om jeg ikke skal ut med mye mer penger.

Maatte ta det rolig resten av dagen, da bagasjen hadde tatt litt av helsa mi denne dagen;)

Ciao!

Dagens bibelvers

Når da Jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. -Joh 13, 14

Bilder

Da hotellet ikke har nett, fèr jeg dessverre ikke lastet opp bilder, men de kommer etterhvert. Sè gè tilbake til artiklene for è se bilder senere.

Andre dag i Firenze

07.02.08

Kl.06.30 sto jeg ved broene i Firenze og fotograferte. Tåke, og morgenlys og broer; nydelig syn! Om jeg fikk festet det til minnebrikken, gjenstår og se. Etter to timer befant jeg meg på vei hjemover, da solen brøt gjennom tåkedisen, og det ble enda vakrere. Med frokost på hotellet var jeg klar for en tur til museum og kirker, men før jeg kom så langt fikk jeg et slør over dagen. Jeg kom over et dødsfall på fortauskanten i Firenze. Ambulansepersonellet sto over han for å prøve å redde livet hans, men slaget var tapt, og det hvite lakenet ble bredt over han, mens jeg nesten sto og så på paralysert. Mitt første med døden på kloss hold. Du kan lese mer om dette i bloggartikkelen med tittelen: ”Døden på kloss hold”. Det ble et veldig sterkt møte med døden for min del, og tankene svirret rundt opp i hodet mitt resten av dagen, og det å være turist og fotograf etterpå, ble lissom ikke helt det store, så kamera ble for det meste liggende i veska denne dagen. Jeg gikk inn på ”prayer”- rommet i Santa Croce, en av Firenzes mest berømte kirker, og satt der med tankene mine og Herren. Etterpå spiste jeg is, fra Vivoli, Firenzes beste isbar, i sola ved Santa Croce.
I går forsøkte jeg å finne et museum som jeg i dag måtte fortsette letingen etter, og da jeg endelig klarte å finne fram, så var det ikke noe rart at jeg ikke fant det, for det var overhodet ikke merket med noe slags skilt, og så var det stengt. Så i morgen tidlig blir det endelig museum på meg. Og da jeg skulle ta de 414 trinnen opp i klokketårnet i Duomo’en, så var det også stengt, pg.vedlikehold regner jeg med. Og da dette var de tingene jeg ønsket å se i Firenze, tuslet jeg sakte men sikkert mot hotellet mitt, for å roe ned og bli kvitt utmattelsen av det sterke møtet med døden.
I kveld blir det kinamat og internett- tid på en internett-kafé. I morgen, etter museumbesøk, bærer det av sted til Roma. Det blir spennende.

Dagens bibelvers

Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket.
Joh 12, 46

Fòrste dag i Firenze

06.02.08

Vel framme i Firenze, trillet jeg meg av gårde til hotellet, der jeg fikk beskjed om at de hadde overbooket seg (som jeg var forberedt på ved gjestekommentarer på dette hotellet) – og ble bedt om å trille meg av gårde til deres andre hotell nederst i gata. Jeg hadde unnskyldningen klar; kan ikke drasse rundt på tunge kofferter med vond skulder og smerte i et eller annet brystbein –så jeg fikk heldigvis det rommet jeg i første omgang hadde bestilt, og spent kikket jeg inn på hotellrommet. Og jeg ble imponert. Til halve prisen natta fra Veenzia fikk jeg ti ganger bedre rom. Her var det dobbelseng, utsikt over byen, pent bad, med til og med såpe!!! Og det var til og med gardiner, STOL og bilde på veggen!! Belvedere i Venezia hadde ingen av delene.. Og det til 40 Euro om natta. Så jeg ble skikkelig happy, slang meg på senga, og planla dagen.
Det beste med Firenze (forutenom hotellrommet) er at det er gangavstand til absolutt alt. Til restauranter, kirker, monumenter, buss og tog, severdighetene og Mc Donalds om du vil. Og det gjør egentlig ikke noe om en går seg vill, slik jeg gjorde.. Jeg fant til slutt ut at jeg gikk rundt og rundt, jeg. Uten å vite det. Måtte tilslutt dra fram kartet og følge den tilbake til hotellet, da jeg var utmattet av sult og asfalt. ;)
Jeg fikk sett litt av hvert på bare noen få timer. Nesten alt jeg skulle se på to dager tilsammen. Storslagne kirker og Ponte Vecchio; et utrolig syn. Spesielt ved solnedgang, sik jeg fikk oppleve det. Planen er å stå opp grytidlig i morgen og gå ned til Poente Vecchio og ta noen morgenbilder. Prøve å kommemeg av gårde kl.06 herifra.
Ponte Vecchio er, for de som nå lurer på hva jeg skriver om, en berømt bro med hus på. Det er butikker i husene. Her selges det bare juveler og gull. Fra ende til annen.
Og nå sitter jeg på hotellrommet med båtlag. Ikke jetlag. Men båtlag. Det svimler rundt for meg, det bølger under meg, skikkelig sprøtt. Det tar lissom aldri slutt. Venezia sitter igjen i kroppen min. Blir nesten båtsyk. Tuller ikke!
Bonne Nåttee! (Sånn cirka rett skrevet for god natt på italiensk)










Dagens bibelvers

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. - Joh 11, 9











Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham.

-Joh 11, 10

Karnevalets avslutning

5. februar

Da var det siste karneval dag i Venezia, og fem trøtte jenter stablet seg av gårde med buss og båt for å rekke morgenlys ved San Marco, sammen med en rekke andre fotografer med samme tanke. Vi sto opp kl.04, og var på bussen kl.05.10.
Da vi dyttet hverandre inn på båten mot Markusplassen ble jeg dyttet litt for hardt for denne ”åtti år gamle” kroppen, og fikk en smell – som har gjort skade på et eller annet, som gjør det noe smertefullt å puste, hikke, le og noe bråe og store bevegelser (så som bære kofferter opp trappetrinn..) Ha, ha, ha. Tror kanskje det er på tide å begynne å drikke melk. Begynne å like melk.
Uansett, fram til Markusplassen kom vi oss mens det ennå var mørkt. Og i og med at vi kun har fått diffus informasjon (vår feil..) om karnevalet, var i alle fall jeg litt usikker på om disse karnevalmenneskene skulle komme grytidlig eller ikke, men etter bekreftelse fra en annen fotograf på stedet, kunne jeg med forventning begynne å fotografere i det morgenlyset brøt fram over Venezia. Og inn rullet den ene maska etter den andre, og snart var tid og rom ute av sinn, og det eneste som sto i tankene var motiver, farger, bakgrunner, former, masker, utsnitt og komposisjon. Så borte vekk i fotografering at jeg ikke husket hvor jeg hadde lagt lokket til linsa, og håpet på at jeg ikke hadde mistet den på Markusplassen.
Selv om det kom ti- femten karnevalmennesker før turistene begynte å sive inn, ble jeg noe skuffet over kostymene, fordi jeg hadde sett at det var en hel haug med flotte kostymer rundt forbi i gatene, men de kom ikke hit denne morgenen. Men jeg tok bilder av de som var der, i håp om å kunne klare å fange et godt motiv. Uten ekstern blitz var det dog ikke så enkelt å ta fine bilder, så da dro jeg en motsatt en; kjørte opp ISO’en og heller lage en kunstnerisk serie.
I ti- tiden var vi tilbake på hotellet, for å ta igjen litt av søvnen vi ikke fikk i natt. To og en halv time senere begynte bildearbeid, før jeg i fem tiden reiste ned til karnevalet igjen, men nå var det fullstendig forandret fra i morges. Fra å være tomt og øde, var det nå ikke plass å gå, uten å måtte dytte seg fram og snike seg imellom beina på folk –for de som er så små som meg;) Jeg hadde hørt rykter om en karnevalparade og fyrverkeri, men måtte skuffet reise hjem igjen litt over midnatt, uten å ha sett noe annet enn fyll og fest – og røyk. Blæh! ;)
Og så var tiden min i Venezia over. Tenk det! Det gikk fort. Og nå sitter jeg på toget til Firenze, hvor jeg skal bare være en hel dag, og to halve. Har studert informasjonen om Firenze i Italia boken min, så nå vet jeg hva jeg skal se og gjøre, og jeg gleder meg!









Dagens bibelvers

Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og det i overflod.
- Joh 10,10

San Marco

4.februar

Da var tiden inne for et besøk på San Marco plassen, Markusplassen om du vil. Var jo der i går kveld, og nå måtte jeg dit på dagtid, før jeg i morgen skal dit grytidlig om morgenen, og så på avslutningen også, om kvelden. Må jo få med meg alle døgnets tider der under karnevalet.



Dette er Ruth og Pete, som jeg nå har møtt på tre ganger.

Etter å ha satt mine føtter ut av bussen og inn mot Fevverio, der jeg skulle ta båtbussen til San Marco –møtte jeg igjen på paret som jeg for tredje dag på rad tilfeldigvis har møtt på. Herlig! Veldig morsomt. For det er grusomme horder av mennesker i Venezia, jeg kan ikke tenke meg hvordan det er her på sommertid, så det å møte på noen tre dager etter hverandre, synes både de og jeg var veldig hyggelig, og jeg hadde hatt en anelse om at jeg ville treffe på de i dag også.

Da jeg ankom Markusplassen gikk jeg på jakt etter masker, kjoler og stas. Og jeg fant de sånn innimellom. Og da de poserte opp ved kaiene, sto jeg der som en av ti til tjue fotografer for å prøve å få uttrykt mitt eget karnevalbilde fra Venezia. Karnevalet i Venezia var faktisk mer stas for meg enn jeg først hadde trodd, og nå gleder jeg meg veldig til morgentidlig, i håp om å få slippe alle turistene, og bare få poserte karnevalfolk rundt meg, og selvfølgelig med en horde av fotografer som kjemper om de beste fotograferingsplassene.

Dagens bibelvers

Noen sa:Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa. Det er meg. De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? Han svarte: den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg. Gå til Shiloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.

JOh 9, 9-11

Litt av hvert ..

3.februar

Cimetero

Etter en bedre natts søvn, uten å fryse livet ut av meg, reiste vi alle ni jentene til Venezia, og båt videre til øyene vi skulle til. Vi splittet opp i to grupper. Damene og Hanne reiste til glassblåseøya, mens de tre andre jentene og jeg dro til kirkegårdøya; Cimetero. St.Michel. Det begynner å bli temaet mitt for interrailen: kirkegårder. Jeg føler skikkelig fred når jeg går rundt på gravplasser. Sjelen får fred. Og samtidig er det her jeg finner de beste motivene. Så jeg bestemte meg ganske så kjapt at gravplasser ville bli et tema for interrailen min, så så langt det står til meg, vil jeg forsøke å komme meg på en gravpalss påd e andre stedene også. Så Linn, Linda, Ranita og jeg gikk rudnt og tok bilder på denne øya som bare er en kirkegård. En hel øy bare til graver. Fantastisk plass. Litt annerledes enn i Paris, kanskje litt mer norsk, men likevel mye vakrere. Sikkert fordi jeg er så vant med norske kirkegårder, at jeg ikke klarer å se det vakre med det.

Burano

Da det bare var jeg som ville dra til Burano, tok jeg av alene til Burano, som jeg kaller den fargerike øya, eller fargeøya. Da vi nærmet oss Burano (det tok sin tid for å si det sånn), og jeg gikk opp på dekk, hilste et ungt par på meg, som om de sa hei, takk for sist, og til og begynne med skjønte jeg ikke helt hvorfor de gjorde det, men etter hvert husket jeg at jeg hadde møtt på de på båten i går, og vi hadde delt på et sete mens vi tok bilder på båten.

Et veldig hyggelig par. Vi kom i snakk, og det endte opp med at vi gikk i fargeøya sammen, skravlet og hygget oss. De var australiere, som nå bodde i England. Her i Burano er det forskjellige farger på hvert eneste hus, og de ligger jo vegg i vegg, så det er ganske utrolig. Det er alt fra den skarpeste rosa fargen og selvlysende grønn og neongul til gammelrosa og pastellfarger. Hele øya er en eneste fargeklatt, men også litt av en spøkelsesby, for det så ikke ut til at noen av husene var bebodde, med noen få unntak. Utrolig spesielt. Og moro var det å se klærne som hang på utsiden av vinduene.

Før vi gikk om bord på båten for å vende nesa tilbake til Venezia, spiste jeg italiensk sjokoladeis. Nam, nam=) Jeg sa farvel til mine to nye venner; Ruth og Pete, og spaserte rundt og rundt for å finne Markusplassen, men da jeg fant de, skjønte jeg at minnebrikka mi på 2 GB var sperret og i alle fall for øyeblikket ødelagt ble jeg trist og lei, for her var det karneval, og jeg var uten minneplass.

I tillegg ventet åtte Bjerkely folk på meg på andre siden av Venezia, og tre kvarter senere var jeg på plass sammen med de, og fikk servert tre retters middag i fanget – hvilket jeg både trengte og ønsket meg! Supert! Og min nykjøpte karnevalmaske fra Venezia ble satt på, og jeg paradet rundt som en ekte venezier.

Solveig fylte år i dag. 49 år! Gratulerer=)

Tilbake på hotellet var jeg nok en gang nødt til å bite i meg et ispalass, selv om jeg hadde gjemt bort kontrollboksen til varmevifta, i håp om at den ikke kunne bli slått av da, så var den slått av. Så i morgen er jeg nødt til å snakke med personellet på hotellet og be de om å IKKE slå av varmen. Men det skal nok vise seg å bli vanskeligere enn man skulle tro. De ønsker nemlig å fryse ut sine gjester her. Hvis dette hotellet er en smakebit på hvordan de andre hotellene skal bli på turen, vil jeg neppe reise på tostjerners – interrail tur igjen. I alle fall ikke på vinteren;)

Etter så mye båtturer i dag svaier det fortsatt i kroppen min, og det er som om jeg er svimmel, men det er nok bare ettervirkninger etter bølgene. Jeg svaier.

Dagens bibelvers

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
-Joh 8, 32

Det trådløse nettet på lap topen min er borte, igjen... så jeg håper det kommer tilbake en gang i nærmeste framtid, inntil da får jeg ikke lagt ut blogg og bilder, men det kommer så fort jeg er oppe på nett igjen.
Men alt står bra til, fortsatt i Venezia for de som lurer, og her er det karneval- fantastico! =)

Venezia

Dette må være verdens vakreste by. En så romantisk by har jeg aldri sett maken til, og tror neppe jeg vil se heller. En veldig annerledes måte å komme seg fram på enn jeg er vant til. I stedet for buss og taxi slik vi er vant til, så var det gondoler, båttaxier og båtbusser. Veldig festlig. Men det går også veldig tregt. Men Venezia er en by man må nyte i fulle drag, og man kan nok aldri se seg mett på disse vidunderlige forfalne bygningene, som er over halve sjarmen med Venezia.

Med så mange inntrykk av skjønnhet måtte jeg til slutt vende nesa tilbake til hotellet, da jeg ikke var helt i form. Ubevisst forsøkte jeg å få med meg alt på en gang, og det kan jeg fortelle dere som skal hit en gang i livet, ikke gjør det! ;) Det er så vanvittig mye vakkert, at jeg kunne tilbrakt en hel dag på den samme broa tror jeg. Dette er favorittby på første plass. Men vanskelig å ta bilder, fordi alt er så vakkert, men det er vanskelig å feste det på brikka synes jeg. Og så mett av alle disse inntrykkene, kjenner jeg det er tungt å ta bilder, men jeg gjør det likevel.

Dagens Bibelvers

Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. -Joh 7, 38

Da har jeg ankommet den vidunderlige byen Venezia, og hjertet mitt fryder seg! Fra Lydia til Porte Maillot gikk det bedre enn forventet. Jeg trengte ikke halvparten av den tiden jeg hadde trodd jeg skulle trenge, og jeg fant fram med en gang til bussholdeplassen, dog for tidlig, så jeg satte meg på en kafé over gata, inne på et kjøpesenter, og spiste litt mat. Flypassen Beauvais var så enkel og liten at dette hjertet frydet seg=) Om bord i flyet frydet hjertet mitt seg nok en gang ved akselleringen, før det lettet – himmel og hav- så digg! =) Og jeg ble kjent med jenta som satt ved siden av meg. 31 år fra UK, bodde nå i Paris, i St.Germain faktisk, og hun skulle på skitur i Venezia. Vi skravla hele turen, og enda en fransk klem fikk jeg før jeg forlot Treviso (flypassen i Venezia). Men først ba jeg jenta på flyet ta bidle av meg foran flyet før vi gikk inn på flyplassen, og i det jeg skulle ta bilde av henne, kom en mann løpende og sa vi ikke fikk lov.

Jeg tok bilde av henne akkurat idet mannen sa jeg ikke fikk lov. Ha, ha. Jeg er skikkelig uskikkelig, jeg altså.. ;)

På Mc Donalds ventet tre sprudlende Bjerkely damer på meg, som ville vise meg veien fram til hotellet – som jo var godt, fordi veien var lengre enn veibeskrivelsen på nett, og hotellet lignet mer enn nedlagt butikk enn et hotell, og for 40 Euro per natt var det virkelig en skuffelse, og som damene fra Bjerkely sa det: ”Vi har fått Ivar- rom!” Ivar er lærer’n på Global (klassen min) – som kan bo hvor som helst, på hva som helst, uten å bry seg.

Men jeg klager ikke, hjertet mitt fryder seg over den kalde veggen, den harde sengen, det kalde rommet, det stinkede kjøleskapet, den ene stikkontakten og rommet uten stol. Ha, ha. Neida. Jeg har det bra, supert, og fryder meg over å være i venezia. I morgen blir det Venezia tur på damene og meg, mens elevene ter seg som gamle damer som skal bruke dagen på å få seg manikyr.. ;)

Min første dag i Italia! Fantastico! =)

Mine første steg på Italiensk jord!

Da har jeg ankommet den vidunderlige byen Venezia, og hjertet mitt fryder seg! Fra Lydia til Porte Maillot gikk det bedre enn forventet. Jeg trengte ikke halvparten av den tiden jeg hadde trodd jeg skulle trenge, og jeg fant fram med en gang til bussholdeplassen, dog for tidlig, så jeg satte meg på en kafé over gata, inne på et kjøpesenter, og spiste litt mat. Flypassen Beauvais var så enkel og liten at dette hjertet frydet seg=) Om bord i flyet frydet hjertet mitt seg nok en gang ved akselleringen, før det lettet – himmel og hav- så digg! =) Og jeg ble kjent med jenta som satt ved siden av meg. 31 år fra UK, bodde nå i Paris, i St.Germain faktisk, og hun skulle på skitur i Venezia. Vi skravla hele turen, og enda en fransk klem fikk jeg før jeg forlot Treviso (flypassen i Venezia). Men først ba jeg jenta på flyet ta bidle av meg foran flyet før vi gikk inn på flyplassen, og i det jeg skulle ta bilde av henne, kom en mann løpende og sa vi ikke fikk lov.

Jeg tok bilde av henne akkurat idet mannen sa jeg ikke fikk lov. Ha, ha. Jeg er skikkelig uskikkelig, jeg altså.. ;)

På Mc Donalds ventet tre sprudlende Bjerkely damer på meg, som ville vise meg veien fram til hotellet – som jo var godt, fordi veien var lengre enn veibeskrivelsen på nett, og hotellet lignet mer enn nedlagt butikk enn et hotell, og for 40 Euro per natt var det virkelig en skuffelse, og som damene fra Bjerkely sa det: ”Vi har fått Ivar- rom!” Ivar er lærer’n på Global (klassen min) – som kan bo hvor som helst, på hva som helst, uten å bry seg.

Men jeg klager ikke, hjertet mitt fryder seg over den kalde veggen, den harde sengen, det kalde rommet, det stinkede kjøleskapet, den ene stikkontakten og rommet uten stol. Ha, ha. Neida. Jeg har det bra, supert, og fryder meg over å være i venezia. I morgen blir det Venezia tur på damene og meg, mens elevene ter seg som gamle damer som skal bruke dagen på å få seg manikyr.. ;)

Min første dag i Italia! Fantastico! =)

Flause

Ha, ha, ha..

Nå fikk jeg en hubba-bubba start på dagen=) Idet jeg hadde pakket ferdig, og støvsugd og ryddet opp etter meg her hos Lydia, hadde det kommet noe under den ene tasten på tastaturet her på lap'topen min. Så jeg dro fram støvsugeren igjen, og ville forsøke å støvsuge det vekk, som en stipendiat på Bjerkely hadde tipset meg om gikk an å gjøre.. Jada..
En ting har jeg i alle fall lært; støvsugere i Paris er hundre ganger sterkere enn de i Norge. (Jada, jeg vet at det finnes gode og mindre gode støvsugere vi kan kjøpe i Norge.. Hittil har jeg bare hatt de mindre gode..)

For før jeg visste ordet av det, var F3 knappen min forsvunnet! Jepp- inn i støvsugerens pose med masse støv og sand og hår og dritt. Og der lå jeg på alle fire, på kjøkkengulvet og dro ut alt sammen av posen for å finne igjen min kjøre F3 knapp - som jeg akkurat nå har funnet ut hva er til, for nå måtte jeg jo prøve den;) (den brukes til å få opp en søkelinje på nett -elendig forklaring;) Ha, ha)
Jeg sniffet så mye støv, at jeg ble helt høy etterpå;)

Men jeg fant den til slutt, og Lydia fikk en tom støvsugerpose, så hun slipper i alle fall å skifte den på en stund! Jada. Så det var hubba bubba'en denne morgenen.


Og nå er det bare en halvtime igjen til jeg reiser fra Lydia og inn til Porte Maillot for å ta flybussen til Beauvais Paris, flyplassen for RyanAir.


Dagens tanke og bibelvers

Joh 6,28-29 Da sa de til Ham: "Hva skal vi gjøre for at vi kan gjøre Guds gjerninger?" Jesus svarte og sa til dem: "Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt."

Hvordan kan jeg gjøre Guds gjerning? Jo, tro på Jesus.
Så enkelt er det. Å gjøre Guds vilje, gjøre gjerninger for Gud, det er å tro på Jesus. Tro at Han er Guds Sønn. At Han er sendt av Gud. At Han ble født av en jomfru, at Han gjorde undergjerninger, at Han var Gud i menneske, at Han var fullt menneske, og fullt Gud, at Han ble korsfestet og sto opp igjen, og at Han i dag er vår Frelser og vår Herre, at Han lever, og at Han er nær. I alle slags dager. Jeg tror på Jesus. :)

Fødselsdag

Jeg har bursdag idag. Andre gang jeg husker på det siden jeg ble født, ha, ha. Jeg er 9 år i dag.

1.Febr 1999 tok jeg imot Jesus Kristus som min Frelser, og ble født på ny. I dag er jeg altså blitt ni år som kristen. Dette blir så feiret med tung bagasje som jeg skal drasse rundt på i hele dag. Den blir feiret med ingen ordentlig mat, den skal også bli feiret med masse trapper, noen metroer og byttinger av metroer, før jeg skal feire den ved å ta buss, fly og deretter buss igjen. Og videre skal den så feires ved at jeg skal tråkke gatelangs i Venezia sent i kveld for å lete etter hotellet, før jeg så kan nyte denne lange dagens verkende skuldre i en forhåpentligvis god seng i et hotell i Venezia. Ja, slik blir feiringen av min niårige bursdag! =)

Ønsk meg lykke til med dagen=)