Litt av hvert ..

3.februar

Cimetero

Etter en bedre natts søvn, uten å fryse livet ut av meg, reiste vi alle ni jentene til Venezia, og båt videre til øyene vi skulle til. Vi splittet opp i to grupper. Damene og Hanne reiste til glassblåseøya, mens de tre andre jentene og jeg dro til kirkegårdøya; Cimetero. St.Michel. Det begynner å bli temaet mitt for interrailen: kirkegårder. Jeg føler skikkelig fred når jeg går rundt på gravplasser. Sjelen får fred. Og samtidig er det her jeg finner de beste motivene. Så jeg bestemte meg ganske så kjapt at gravplasser ville bli et tema for interrailen min, så så langt det står til meg, vil jeg forsøke å komme meg på en gravpalss påd e andre stedene også. Så Linn, Linda, Ranita og jeg gikk rudnt og tok bilder på denne øya som bare er en kirkegård. En hel øy bare til graver. Fantastisk plass. Litt annerledes enn i Paris, kanskje litt mer norsk, men likevel mye vakrere. Sikkert fordi jeg er så vant med norske kirkegårder, at jeg ikke klarer å se det vakre med det.

Burano

Da det bare var jeg som ville dra til Burano, tok jeg av alene til Burano, som jeg kaller den fargerike øya, eller fargeøya. Da vi nærmet oss Burano (det tok sin tid for å si det sånn), og jeg gikk opp på dekk, hilste et ungt par på meg, som om de sa hei, takk for sist, og til og begynne med skjønte jeg ikke helt hvorfor de gjorde det, men etter hvert husket jeg at jeg hadde møtt på de på båten i går, og vi hadde delt på et sete mens vi tok bilder på båten.

Et veldig hyggelig par. Vi kom i snakk, og det endte opp med at vi gikk i fargeøya sammen, skravlet og hygget oss. De var australiere, som nå bodde i England. Her i Burano er det forskjellige farger på hvert eneste hus, og de ligger jo vegg i vegg, så det er ganske utrolig. Det er alt fra den skarpeste rosa fargen og selvlysende grønn og neongul til gammelrosa og pastellfarger. Hele øya er en eneste fargeklatt, men også litt av en spøkelsesby, for det så ikke ut til at noen av husene var bebodde, med noen få unntak. Utrolig spesielt. Og moro var det å se klærne som hang på utsiden av vinduene.

Før vi gikk om bord på båten for å vende nesa tilbake til Venezia, spiste jeg italiensk sjokoladeis. Nam, nam=) Jeg sa farvel til mine to nye venner; Ruth og Pete, og spaserte rundt og rundt for å finne Markusplassen, men da jeg fant de, skjønte jeg at minnebrikka mi på 2 GB var sperret og i alle fall for øyeblikket ødelagt ble jeg trist og lei, for her var det karneval, og jeg var uten minneplass.

I tillegg ventet åtte Bjerkely folk på meg på andre siden av Venezia, og tre kvarter senere var jeg på plass sammen med de, og fikk servert tre retters middag i fanget – hvilket jeg både trengte og ønsket meg! Supert! Og min nykjøpte karnevalmaske fra Venezia ble satt på, og jeg paradet rundt som en ekte venezier.

Solveig fylte år i dag. 49 år! Gratulerer=)

Tilbake på hotellet var jeg nok en gang nødt til å bite i meg et ispalass, selv om jeg hadde gjemt bort kontrollboksen til varmevifta, i håp om at den ikke kunne bli slått av da, så var den slått av. Så i morgen er jeg nødt til å snakke med personellet på hotellet og be de om å IKKE slå av varmen. Men det skal nok vise seg å bli vanskeligere enn man skulle tro. De ønsker nemlig å fryse ut sine gjester her. Hvis dette hotellet er en smakebit på hvordan de andre hotellene skal bli på turen, vil jeg neppe reise på tostjerners – interrail tur igjen. I alle fall ikke på vinteren;)

Etter så mye båtturer i dag svaier det fortsatt i kroppen min, og det er som om jeg er svimmel, men det er nok bare ettervirkninger etter bølgene. Jeg svaier.

Dagens bibelvers

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
-Joh 8, 32