Den barmhjertige samaritan

Luk 10, 30-37

Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere.
Innledning
Dette er på en måte beskrivelse av livet vårt. Veien fra Jerusalem til Jeriko var den farligste veien på den tiden, en strekning på 28 km. Denne strekningen kalles LIVET! Og her går vi alle mann, og kvinner. Dette livet er en farlig strekning mellom fødsel og død, og vi har alle falt blant røvere.
Vi er dette mennesket som gikk fra Jerusalem til Jeriko. Vi er i dette livet. Og Jerusalem kan sammenlignes med å være på høyden, for Jerusalem ligger høyt, på et fjell, at vi har det bra, mens det å være i Jeriko, som ligger lavt nede, er å komme ned i dalene i livet vårt. I løpet av livet, denne strekningen mellom Jerusalem og Jeriko, tror jeg at alle en eller annen gang må ta seg en tur til Jeriko. En annen ting å tenke på er at Kanaan var kjent for kjemper i sin tid, og på denne veien kan vi møte mange kjemper. Vi har alle noen vi kjemper mot, noen store hindre vi møter på, et overkommelig fjell vi må klatre over.
Noen ganger er vi i Jerusalem, andre ganger på vei ned til Jeriko, og noen ganger er vi helt nede i Jeriko. På denne veien ferdes vi hver dag, og noen ganger faller vi blant røvere. Røverne er de ting som skjer oss eller mennesker som berøver fra oss noe, og som gjør vold på oss.
DEL 1
De tok av ham klærne , slo ham, forsvant og lot ham ligge igjen halvdød.
Livet behandler oss brutalt mange ganger. Gjennom situasjoner, omgivelser, omstendigheter, og mennesker.
Klærne er et symbol på vår verdighet som menneske og ved at dette blir tatt fra oss, mister vi selvrespekten, vårt selvbilde forringes, og selvtilliten synker.
Vi blir slått, noe som representerer både fysiske, psykiske, åndelige og verbale overgrep.
Våre overgripere forsvinner så bare ut av livet vårt, og vi blir liggende igjen halvdøde.
Å være halvdød, er å være halvveis til å være død. Det er å leve halvveis, og være død halvveis. Mange mennesker føler seg kanskje litt halvdøde i dag. Selvrespekten er borte, livet kjennes kanskje tomt og ensomt ut, og ting fungerer ikke som man skulle ønske, eller livet ikke ble slik man hadde trodd, håpet og ønsket seg.
I løpet av denne strekningen, dette livet, ligger vi en eller annen gang halvdøde i grøfta. Du trenger ikke å ha blitt overkjørt av en lastebil for å ligge i grøfta. To ord fra en venn kan være nok til at du blir liggende halvdød i grøfta.
Mennesker kan fort gå forbi oss, de ser oss, og går lengre vekk fra oss, fordi de er redde. De er redde for å bli dratt ned sammen med oss. De er redde for å bli sett sammen med oss, eller de orker ikke, fordi de har sår og skader selv. De fleste ser ikke engang de som ligger i grøfta, fordi det er blitt så mange av de. Røverbander herjer hele tiden, enten det er mennesker eller omstendigheter og lviets brutaliteter. Alt for mange har blitt overfalt og ligger halvdøde i grøfta. Men det er En som vil hjelpe, og som stopper. Det er den barmhjertige samaritan. Jesus er vår barmhjertige samaritan.
DEL 2
Men en samaritan var også ute på reise og kom dit hvor han var. Og da han så ham, viste han dyp medlidenhet med ham.
Dette uttrykket ”dyp medlidenhet” finner vi igjen i mange Jesus- historier, om Jesus;
Matt 9,36 Men da Han så folkeskarene, ble Han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og spredd mkring, som sauer uten hyrde.
Mark 8, 2 Jeg har dyp medlidenhet med folkemengden., for de har nå vørt sammen med Meg i tre dager ig har ikke noe å spise.
Matt 14, 14 Og da Jesus gikk ut av båten, så Han en stor folkeskare. Og Han fikk dyp medlidenhet med dem og helbredet deres syke.
Jesus har dyp medlidenhet med oss. Han ser vårt behov, og Han møter de. Han gir de sultne mat, Han gir den tørste å drikke, Han besøker tollere og syndere, Han kler de nakne, Han helbreder de syke, befrir de besatte, lar blinde få se, lamme få gå. Jesus ser lengre enn det vi gjør. Overalt Jesus går, blir liv forvandlet ved Hans berøring. Og Jesus vet hva slags berøring hver enkelt trenger. Jesus møter deg, der du er, med det du trenger.
Han ser at vi ligger i grøfta halvdøde, uten selvrespekt, såret og slått. Han stopper opp, og går ikke forbi. Jesus går aldri forbi noen som er såret. Men det er som Jesus Selv sier: det er de syke som trenger lege, ikke de friske. For at Jesus skal kunne hjelpe oss, må vi nesten være halvdøde, ute av stand til å hjelpe oss selv, for før vi innser at vi trenger Han og Hans hjelp, vil vi fortsette å halte oss bortover veien fra Jerusalem til Jeriko.
DEL 3
Så gikk han bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr, tok ham til et vertshus og tok seg av ham.
Jesus kommer bort til oss. Når vi er nede for telling, får vi kanskje høre at vi må søke Jesus, at vi må løpe og jage etter han, vi må ikke gi oss. Men det folk ikke ser er at vi ligger halvdøde i grøftekanten, ute av stand til å rope eller be om hjelp, ute av stand til å løpe og jage etter Jesus. Men det er håp, for Jesus kommer bort til oss. Han kommer dit det er syke, tørste, sultne, nakne, undertrykte eller fangede mennesker. Der Han trengs, dit kommer Han.
Jesus forbinder sårene dine. Han steller med deg, viser deg inderlig medlidenhet, og omsorg. Han tar Seg av deg og bryr Seg. Han heller olje og vin i sårene dine. Vinen renser sårene dine, og oljen lindrer smertene dine. Jesus kommer ikke bare og renser sårene dine, noe som på en måte kjennes ut som om Han ripper opp i sårene dine, og du kjenner sterke smerter.. Nei, Han renser såret, og lindrer smertene. Jesus gir deg det som trengs for at sårene skal gro, og Han gir deg lindringer fra smerten. Det er ikke dermed sagt at du ikke kjenner smerten, med Han vil være der for deg, og det er i seg selv en lindring.
Jesus ser våre sår.Sår som er påført oss av mennesker, av omstendigheter og situasjoner som oppstår. Han lar oss ikke sitte med disse sårene, men Han kommer bort til oss og forbinder sårene, renser sårene og lindrer smerten.
Etterpå løfter Han deg opp, og bærer deg. Jesus bærer deg og meg når vi har det vondt. Dyret vi blir fraktet med er mennesker Han sender oss som bistår oss med hjelp, eller det er en hendelse som letter tingene for oss et stykke på veien. Jesus tar oss med til vertsuhset og steller oss her. Han tar oss med til et hellig sted, til et sted Han kan få stelt deg, slik at sårene dine kan bli legt litt etter litt.
Neste dag da han skulle dra videre, tok han fram to denarer, gav dem til husverten og sa til ham: Stell ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg når jeg kommer igjen.
Jesus forlater oss aldri. Han er her ved Sin Hellige Ånd. Og DHÅ gjør det arbeidet Jesus ville gjort her nede. Mennesker kan forlate oss, og mennesker må reise videre, men Jesus blir. Han er alltid hos oss, og spesielt tilstede når vi trenger Hans legende hender, Hans omsorg og støtte, trøst og kjærlighet.
AVSLUTNING
Jesus er vår barmhjertige samaritan, som kommer bort til oss når vi har det vondt. Han forbinder våre sår, heller olje og vin i de, og steller oss til vi blir legt. Vi lever i en fallen verden, i et samfunn som det bare blir mer og mer sår, hvor folk mister selvrespekt, og selvtillit, og hvor bildet vi har av oss selv og av Gud blir forringet, og det er derfor et veldig behov for Den barmhjertige samaritan, Jesus. Men vi må huske på at vi er Kristi legeme. Det er vi som egentlig er de barmhjertige samaritanerne for de halvdøde i grøfta. Det er vi som representerer Jesus her i livet. På veien fra Jerusalem til Jeriko må vi ferdes som lys, og som salt, som vitner og som Kristi legeme. Vi skal være vår nestes barmhjertige samaritan. Slik Jesus er for oss, slik skal også vi være for vår neste.

COPYRIGHT TK