Bursdagsfeiring

Alt som kunne gå galt... ;)


Så var det klart for bursdagsfeiring hos meg. Med tungpustethet og smerter i brystet pga. stress begynte jeg med å prøve å lage min første glutenfrie ostekake.

Geleen sto og ble avkjølt idet jeg med hjerte i halsen forsto at jeg hadde kjøpt for lite kremost til fyllet, og det var søndag, og ingen åpne butikker... Og langt til nærmeste bensinstasjon som kunne ha noe slikt. Og geleen skulle jo ikke stivne... Fort satte jeg den i varmt vannbad, løp til bilen og kjørte til Hokksund. Men den ene etter den andre kiosken og bensinstasjonen hadde verken kremost eller noe som kunne ligne på kremost. Svetten begynte å stige opp i meg, og jeg ringte rundt til familien for å høre om noen hadde noe ligggende. Ingen flaks.
Tenkte jeg kunne prøve en siste bensinstasjon før jeg ga opp, og heldigvis fantes det filadelfia ost der, som jo er grei, selv om det ikke var den jeg skulle ha.

Og så kjørte jeg tilfreds hjem, i håp om at geleen ikke hadde stivnet, for nå var det nesten gått en time. Jeg kjørte vestsiden oppover til Skotselv, for det hadde ikke stått noe skilt om stengt bro i Skotselva (de driver vedlikehold), men da jeg begynte å kjøre ned Knivedalen, så står det jammen meg skilt der om at broa er stengt for alle kjøretøyer. Hvorfor i alle dager kan de ikke sette opp et slikt skilt i Hokksund???? Jeg ble enda mer svett, og lurte på hva annet som skulle gå galt og ikke min vei denne dagen.. ha, ha.

Så jeg måtte kjøre til Åmot og rundt gamleveien til Skotselv, som tar ca 15- 20 min ekstra tid, men heldigvis hadde geleen ikke stivnet, og jeg fikk hevet sammen ostekaken akkurat i tide.

Og så var det tid for å lage kanelboller og svissrull. Kanelbollene gikk som smurt, men det var da jeg mistet hjernen min. Ha, ha. Den må jeg ha lagt igjen i en eller annen bolle, for når jeg skulle lage svissrullen, skal man piske egg og sukker stive, og så forsiktig røre inn melet. Jeg glemte fullstendig og piske egg og sukker, og helte likesågodt alt melet oppi med engang jeg.
Plutselig ble jeg stående og kikke ned i bollen og innse at jeg hadde gjort den store tabben. For jeg hadde ikke mer egg, så jeg kunne ikke begynne på nytt, ha, ha.
Etter en prat med mamma på telefon, som mente jeg burde prøve likevel, prøvde jeg å få ut det meste av melet, for så å piske egg og sukker, med en del mel i. Nå, tenkte jeg, kan vel ikke noe mer gå galt?!

Svissrullen ble bra, og veldig god, syntes gjestene, meg selv inkludert. Kanelbollene ble supergode (måtte ta meg en til "middag"), og ostekaka ble veldig god, med unntak av den glutenfrie kjeksbunnen som bare ble smuler, men likevel god;)

Men før gjestene ankom, måtte det skje mer galt, selvfølgelig, ha, ha. Jeg hadde bakt og ryddet, moppet gulv og vasket opp, og nå var det tid for dusj, før gjestene skulle komme. Da jeg går ut av dusjen, oppdager jeg at det er 2 cam høyde av oversvømmelse på badet mitt, enda jeg hadde ti håndkler liggende foran sluket på badet. Det har bare blitt mer og mer tett de siste to ukene, men at det skulle bli så vanvittig, ante jeg ikke. Fryseren og klesskapet sto i vann, og jeg ble enda en gang svett fra topp til tå, ha, ha. Tørket opp med ørten håndkler,og hev de så i dusjen, og klappet igjen døra og så ankom gjestene, tre og en, fire, tre, en og en;)

Mamma kom med glutenfri Verdens Beste (første gang vi har laget en slik en), og søstern tok med seg en ikke- glutenfri sjokoladekake, og med fem kaker og potetgull, koste vi oss masse, og bursdagsfeiringen ble vellykket til slutt:)

Jeg hadde fått alt i orden, gjort alt jeg skulle, bakt de kakene jeg hadde tenkt, og kunne noe stolt vise fram leiligheten min, som jeg synes er blitt riktig så koselig.

Jeg fikk en fantastisk kjole av søstern med familie, penger av mamma og Torgeir, et flott fuglebur i slitt stil til kubbelys, av May- Lovise med familie, dusjsåpe og gode sokker av tante Bjørg, og en fin Eføy (plante) av tante Ingeborg.

Så var dette årets feiring over, og jeg kan med glede se framover mot tre uker med "det gode liv", som betyr det rolige liv;) - og neste års bursdag! ;)