Til menn som ikke tar et hint

La oss være i fred!

Dagen har vært god så langt, og jeg sitter og studerer ved mitt skrivebord ved det flotte gamle vinduet, med utsikt til hage og vei. Jeg har flyttet inn her for en måned siden nå snart, og stortrives i den gamle leiligheten som er nyoppusset.

Men brått mister jeg studielysten, og et ubehag stiger opp i meg. For utenfor ser jeg bilen som nå begynner å bli veldig kjent for meg. Inni bilen sitter mannen på rundt femti år. Og som alltid, nistirrer han inn i leiligheten min denne gangen også, mens han sakte, veldig sakte kjører forbi.

Flere ganger daglig skjer dette. Jeg elsker lys, elsker de store flotte vinduene på alle kanter i huset mitt, men nå må jeg dekke de til. I alle de leilighetene jeg hittil har bodd i, har jeg aldri hatt vinduer på alle husets fire vegger. Og når jeg nå først får det, som jeg har lengtet etter så mange år, så må jeg dekke de til, for å slippe ubehaget av en ekkel gris i gata mi som absolutt skal nistirre inn i leiligheten etter et glimt av meg, en enslig 28 år gammel kvinne.

Jeg blir irritert, sint og oppbrakt, samtidig som jeg også blir lei meg, og trist over at det finnes slike gamle, ekle menn på jorda. Kan de ikke la oss være i fred? spør jeg. Og jeg er ikke den eneste som opplever disse ekle mannfolka jeg kaller griser. Venninna mi opplevde at de kom inn i leiligheten hennes, for døra sto oppe. Nå må hun låse døra, men likevel plages hun av at han ringer og sender sms. Enda han har kone.

Det er noe som heter grenser. Og våre grenser blir tråkket over. De kommer ubedt og uinvitert inn i våre liv, og oppfører seg som om de har den fulle rett. Mannen i bilen som nistirrer inn til meg når han kjører forbi i gata, i 5 km/t, opptil ti- tolv ganger i døgnet, har invadert privatlivets fred, mitt privatliv. Jeg blir nødt til å dekke til vinduene mine, være sikker på at ytterdør og vinduer er forsvarlig låst og lukket. Er det rett, spør jeg. Er det rett at jeg skal være nødt til å minske gleden ved masse lys og nydelige vinduer – ved at jeg blir nødt til å dekke de for? Har de rett til å invadere privatlivet vårt på denne måten, og hva kan man gjøre for å få de til å stoppe?

Til menn som invaderer andres privatliv og tråkker over grenser der de ikke er blitt invitert inn; la oss være i fred!