Disneyland

Effektivitet

Med en bønn til Herren om pent vær,satte jeg mine føtter innenfor porten på Disneyland for 37 Euro, da med adgang til begge parkene. Jeg trådte inn i ”Amerika”, med hest og kjerre, gammel politibil som fraktet fanger, Donald Duck og Langbein. Motivene slo mot meg som en storm, og jeg ante ikke egentlig hvor jeg skulle begynne. Hadde jeg visst hva som lå foran meg hadde jeg nok valgt meg et par- tre steder og fokusert på å ta noen gode bilder der, men i og med at dette var min første gang i Disneyland, så ble det i stedet å prøve å fordøye alt på en dag, på noen få timer.

Jeg brukte ikke kartet, fordi det ville bruke opp tiden min, tenkte mitt effektive hodet (i ettertid har jeg begynt å lure på om det ikke ville vært mer effektivt…) –så jeg gikk til første plass jeg så; Frontierland.

Overraskelsene sto på tur

Jeg så et gammelt hus som lignet på et slott, og tenkte jeg kunne se hva det var. Før jeg visste ordet av det sto jeg i et rom som plutselig begynte å bevege seg, og rammene utvidet seg i lengden. Ble så plassert i en vogn, og så ble jeg tatt med tilbake til 1900 tallet, til en ”19 th century mansion”. Jeg ble så fascinert at jeg ba om å få være med en tur til mens jeg satt i vogna (køen ble bare lengre og lengre), og selv om blitz var strengt forbudt, kunne jeg ikke dy meg, så med Iso på 1600 og blitz skapte jeg noen bilder for meg selv som jeg bare elsker.

Slik gjorde jeg også i Snøhvits skog av mysterier, og den tok jeg også to ganger, for den gikk fortere enn karuseller omtrent. Favoritten min var derimot den “action-packed voyage through a pirate attack”. Også denne kjørte jeg med to ganger. Dette er en smakebit av Pirates og the Carribien. Yndlingseventyret mitt! Så jeg tok bilder i ett kjør av mine store helter; pirater;)

Jeg våget meg opp i to rollercoastere, uten egentlig å ane hvordan de skulle utarte seg. Big thunder mountain er en runaway mine train roller coaster, og den var så morsom og fantastisk, at jeg smilte fra øre til ære lenge etter jeg var gått av. Den andre rollercoasteren jeg kjørte med var i Indiana Jones sin loop-the-loop i en ”runaway mine car” – og hadde jeg visst den het loop-the-loop hadde jeg neppe tatt den, for ikke før jeg var ferdig med loopen skjønte jeg at jeg hadde vært i en loop, og ble så kvalm, og satt ut av panikk, ha, ha. Men glad da det var over, og gikk over til adventureland, der The Black Pearl was awaiting me! Jeg gikk i grotter med skatter, og fantastiske lys, jeg gikk i taubruer, og var om bord i skipet, og jeg kjøpte souvenirer, som jeg endelig har fått betydning av: Til minne om, jeg husker.. (Det sto så mange saker og ting på gravstenene på Cimetiere Montmartre med ordet souvenier på at Lydia slo det opp i ordboken).

Og siden jeg ikke hadde brydd meg om å se på verken kart eller program, må jeg vel si at jeg hadde flaks, eller var heldig, eller eventuelt velsignet, for jeg endte opp med å være på rett plass til rett tid. For gatene ble stengt av, uten at jeg tenkte noe videre på det, men da jeg skulle til å krysse en åpen plass, ble jeg bedt om å ikke gjøre det, for nå skulle paraden begynne. Parade?, spurte jeg- og snart glimtet Donald, Mikke, Minnie og Langbein opp, og jeg skjønte at nå skulle jeg få se alle figurene jeg hittil hadde gått glipp av. Spikret langs tauet inn til paraden sto jeg klar med speilrefleksen og knipset i vei- helt i hundre. Dette var moro!

Guests may be splashed

Klokken var allerede blitt fem da jeg hadde vært på besøk hos Tornerose, og skjønte at jeg bare hadde en time på å komme meg til studioparken og se hva som kunne være der. Så jeg skyndtet meg av gårde, og fikk jammen med meg to saker der også. Jeg ble med et tøffe-tog for å se på kulisser, og ut av det blå eksploderte en svær trailer på venstre side av meg, og det sto i fyr og flammer, før det kom dundrende ned over oss et hav, og jeg tenkte ikke på annet enn å dekke til mitt 10 000 kroners kamera. Fantastisk moro. ”Guests may get splashed”- sto det med liten skrift på kartet. Og om ikke det skulle være nok flammer og vann for dagen fikk jeg det jammen meg to andre steder også. En til på den turen, en annen på det andre jeg rakk før parken stengte. Jeg forvillet meg inn på studi 7b, uten egentlig å ha noe slags peiling på hva jeg sto og ventet på, sto jeg utålmodig og ventet på å bli sluppet inn. Litt over kl. 18, etter stengetid, ble vi ønsket velkommen inn som skuespillere i en scene fra Armageddon. Jeg lurte fælt på hva det ville si. Kunen vi kjøpe filmen etterpå? Inne i romskipet ble vi så angrepet av asterioden på vei mot jorden, så stor som Texas, og noen ble så redde at de skrek høyt i mange flere sekunder enn normalt, og det kom kanskje av at hele scenen vår var i ferd med å bli fullstendig ødelagt, med oss inne i den. =)

Dagen idag var dagen jeg var barn igjen. Dagen jeg fikk være barn igjen. Og dagen jeg fikk litt av min barndom igjen.

Og jeg vil tilbake igjen …