Fjerde interraildag

Cimetière Montmartre

Tre gravplasser sto på dagsorden, i tillegg til latinerkvarteret, men det ble med èn gravplass, pluss latinterkvarteret. For Cimetière Montmartre slo like godt an som resten av Montmartre, og der ble jeg tre- fire timer. Her florerte bildeotivene jeg digger –og jeg nøt det maksimalt. Jeg innså fort at det kun ble med denne ene gravplassen, da jeg etter hvert begynte å forstå hvor stor denne plassen var. Aldri i verden om jeg rakk dette på en dag, eller ti for den saks skyld. Men jeg storkoste meg.

På den andre siden av åkeren

Etter å ha ni-sett på plakater og menyer i latinerkvarteret, tenkt lite gjennom budsjettet mitt, satte jeg meg ned på en restaurant med tre retters middag til 10 Euro, og mens jeg prøvde å trykke i meg maten jeg egentlig var for mett til å spise allerede etter første rett; forretten, prøvde jeg å lære meg litt fransk uttalelse fra en bok jeg nettopp hadde kjøpt på Shakespear og co, som er naboen til Notre Dame. To polakker satte seg på bordet ved siden av, og da jeg spurte om de kunne dokumentere meg på restauranten med min 10 000 kroners kamera – løp de av gårde med kameraet mitt. .. Eller ikke. Ha, ha. Det skulle vise seg at han ene hadde vært i Hamar, og praten var i gang. De spurte selvfølgelig hva jeg gjorde i Paris, og jeg sa jeg var på interrail, og nå bodde hos ei venninne, men jeg tror at de trodde at ”girlfriend” betyr jente-kjæreste, så plutselig var jeg på ”den andre siden av åkeren”.

Dinglet med beina

Lydia og jeg gikk en kveldstur til øya her på Chatou Croissy. Øya ligger under ei bro, og er en smal stripe midt i vannet. Vi satt ved vannkanten og dingla med beina, og så på kveldslivet i Paris. Fiskene lekte seg rundt oss, og vi kunne se på Chatous Notre Dame, miniutgaven vil jeg påstå. Vi var også inne tidligere på kvelden, det var nesten helt mørkt, litt skummelt, men med en fin stemning.