På vei til Chatau de Vincennes satt Lydia og jeg på metroen og lagde show. Vi tok masse bilder av hverandre, og jeg strevde masse for å ta et bilde av oss sammen, noe som viste seg å bli vanskeligere enn jeg først antok, men vi hadde det kjempemorsomt.
Vi hoppet av i parken på Vincennes, og vi nøt det flotte været i en hyggelig park. Det var helt fram til jeg skulle gå ned på en liten sti nede ved veien og endte opp med å slikke gjørme med hele kroppen min. Det var våt leire, og nå var det mer leire på klærne mine og hendene mine enn på bakken, men kamera ble reddet! Det var det viktigste. Så fikk jeg heller gå rundt med en møkkete bak, som jeg etter hvert dekket til med en ekstra fleecegenser. Vi fikk sett noen vakre fugler,
en vakker grotte, noen kyssende par selvfølgelig, og når jeg fant ut at vi måtte gå hele veien tilbake i stedet for å krysse denne parken over til der vi startet, måtte vi gå fram og tilbake, fram og tilbake – en evig lang park – så ble jeg helt paff.
Hat-elske relasjon
Jeg har fått et hat- elske forhold til Paris. Fantastisk vakker by, med fantastiske saker og ting, men hvorfor i alle dager må de gjøre alt så digert? Så svært? Så utrolig langt og uoversiktelig? (Bare tenk på Versaille!) Med mine skrøpelige bein, og min 80 år gamle kropp hvor jeg som 27 år er innestengt i, så liker jeg ikke dette! Så i morgen går jeg på jakt etter en sparkesykkel!!!
Innsiden av toalettet på Chatau de Vincennes
Lydia og jeg lurte på å gå inn i en zoologisk have, men ombestemte oss, og hoppet på første buss i nærheten, for å se om den ville frakte oss til slottet på Vincennes; chatau de Vincennes, men det gjorde den ikke. I full fart hoppet vi av da vi så en metrostasjon, og litt sånn fram og tilbake på metroen, kom vi oss tilslutt fram til slottet, og fikk sett innsiden av et toalett der, før jeg måtte gå og se meg om etter mat, mens Lydia spaserte rundt på Chatau de Vincennes.
Og planen om å reise til St.Germain på kveldstid ble byttet ut med en lang og god venninneprat i stedet hjemme hos henne, med stearinlys, snop og solnedgang.
1 kommentar:
koslig bilde av oss da, aldri kjedelig å prate med deg.
kom tilbake snart
(hehe -du står jo forståvidt på kjøkkenet mitt akkurat nå å lager mat damen...)
Legg inn en kommentar