Turistdag igjen ...

Jim Morrison i regnet
Pare Lachaise var første stopp på dagens agenda. Her ligger Jim Morrison, med tusenvis av andre familier og mennesker. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg egentlig ikke kjenner noe til Jim Morrison, annet enn at jeg har hørt navnet hans en god del, og regner med at han er en musiker som døde på 70- tallet. Nå vil nok folk riste på hodet av meg.


Ah-ha! Han var jo selvfølgelig vokalist i The Doors! For se det - nå har jeg vært på nett og lest litt om han. Da skjønner jeg. He, he. Lurte på om han ikke drev med narkotika og sånn, ja, og det stemte jo. Ja, så har jeg alså vært på graven hans. Det var jammen meg ikke den enkleste graven og finne, og vi var tilslutt fem stykker som slo oss sammen og svirret rundt etter graven hans.

Der sto vi søkkvåte foran graven hans og tok bilder, før vi kunne skynde oss mot tørrere steder, for James Douglas Morrison var jo hovedattraksjonen, om ikke den eneste attraksjonen.

Louvres undergrunnspyramide
Jeg dro en snartur innom Louvre, for å se Louvres undergrunnspyramide - som vi i gruppa mi gikk glipp av forrige gang vi var på beøsk i Louvres vidunderlige palass.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne å ta et bilde av meg selv, da en skummel luguber mann kom bort til meg og mimet at han kunne ta bilde av meg, jeg takket høflig nei, i frykt for at han skulle stikke av med kameraet mitt, og lot som om jeg var ferdig med den oppgaven.




Da han var ute av synet - spurte jeg så en japaner (som det er flere av i Paris enn parisere, by the way!) om å ta et bilde av meg, slik at jeg kunen få et litt penere bilde, ha, ha.









Giorgia
Så var tiden inne for å finne fram til Musee D'Orsay, som jeg bare hadde lyst til å kikke inn i, for å se hallen der den gamle stasjonen var, og ikke gå på selve museumet. På vei dit ble jeg stoppet av en jente som spurte om jeg kunne ta bilde av henne, og vi vekslet på å ta bilder av hverandre der på den åpne plassen ved Louvre og en eller annen park. Vi sa farvel, og vi fortsatte i våre egne fotograferinger, før vi igjen støtte på hverandre der vi tok bilder av Musee D'Orsay på andre siden av elva.

Hun spurte igjen om jeg kunne ta et bilde, og vi byttet igjen på å fotografere hverandre, før jeg spurte om hun ikke skulle samme vei som meg. Det skulle hun, så vi ble enige om å slå følge.









Musee D'Orsay
Så vi slo følge til Musee D'Orsay, fant ut at vi ikke ville gå der, hun fordi det bare var en time igjen til det stengte, jeg fordi jeg bare ville ta et bilde av stasjonen, noe jeg fikk gjort, fordi denne jenta som introduserte seg som Giorgia var fra Italia (Milano - andre jenta jeg har snakket med idag fra Milano.) kunne rent fransk også, så hun fikk meg inn til hallen uten å betale, og vi fikk tatt våre bilder igjen, før jeg inviterte henne videre til å reise på fotogalleriet med meg. Hun nølte, da hun ikke var så interessert i foto, men hun ble med likevel.


Maison Photographie a la Europpenne (M.P.E) og en ordentlig fransk klem





Da jeg kom inn på M.P.E (gratis by the way;) var det klart for en konferanse med en av utstillerne; fotograf Peter Knapp, og siden mine såre bein så sårt ønsket å hvile, satte jeg meg ned og lyttet til fransk konferanse en liten stund, fikk se en filmsnutt om hvordan Peter Knapp jobbet, som jo var ganske interessant, før jeg tuslet rundt i de mange etasjene i bygget og kikket på bilder. Giorgia forlot meg med en ordentlig fransk klem; kyss (i lufta vel og merke;) på begge sider av kinnet, og jeg følte meg med ett så veldig fransk=) Herlig! Ha, ha.

Metrosystem

I og med at Lydia bor akkurat i sone 4, rett utenfor sone 3, og jeg hadde dagsbillett for sone 1-3 i dag, måtte jeg av på Rue Malmaison og kjøpe en enkeltbillett. Men den viste seg å ikke fungere av en eller annen grunn. Så jeg måtte gjøre som frekkasene jeg har sett rundt forbi i Paris; hoppe over inngangen, noe jeg ikke så elegant som frekkasene pleier å gjøre, kunne gjøre, så jeg er glad det var folketomt der, men de som eventuelt ser på overvåkningsvideoen i morgen kan jo begynne å lure på meg, og de vil nok kunne se at dette var min første gang.

Men ikke nok med det. På vei hjem ut på stasjonen Chatou Croissy, der Lydia bor, kunne jeg ikke huske hvor jeg hadde lagt denne billetten. Og jeg prøvde de jeg hadde, uten at de fungerte. Og her var det folk som sto og så på, ei annen ei som ikke fant billetten sin, men da hun klarte å finne sin, sto jeg igjen med tanker om at jeg ikke kunne bli stående der hele natta, så da to folk dekket billettluka ble jeg nødt til å gjøre en motsatt "frekkas"; krype under inngangen. Oi, oi, oi. Jeg prøvde å forklare de som så på meg at jeg ikke kunne finne billetten, og skyndtet meg ut av bygget. Jeg tror kanskje jeg kjøpte feil billett, jeg.. Hm. Jaja. Hjem kom jeg meg i hvertfall:)